Han leverte den første doktorgraden om undersøkende journalistikk. Eller gjorde han det?

— Kan du, helt kort, forklare hva du har forsket på?

— Det er i hovedsak to ting: Hva kjennetegner og skiller undersøkende journalistikk fra andre former for journalistikk? I tillegg har jeg jobbet med bildets bevismessige status i undersøkende journalistikk, særlig hvordan det blir brukt til å framsette påstander i undersøkende journalistikk. 

— Og dette er den første doktorgraden om undersøkende journalistikk?

FAKTA

Fredrik Bjerknes

• Har levert avhandlingen «Exploring Investigative Journalism».
• Disputerte ved Universitetet i Bergen 19. april 2024

— Nja. Det er nok avlagt doktorgrader i Norge før som delvis har handlet om undersøkende journalistikk, men da har forskeren kanskje bare kalt det «journalistikk». I min forskning har jeg derimot vært eksplisitt opptatt av denne distinksjonen, og da spesielt hvordan journalister konstruerer den i ulike former for nyhetstekster.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det begynte med bildet. Jeg har jobbet som fotojournalist i over ti år og har alltid følt at bildet har vært neglisjert i både praksisfeltet og forskning. Sommeren 2018 publiserte The New York Times´ «Visual Investigations Team» en banebrytende video der de brukte det vi kaller brukergenererte bilder og videoer på en helt ny måte for å sannsynliggjøre at Assad-regimet hadde brukt klorgass mot en sivil bygning utenfor Damaskus. Da jeg så denne videoen så jeg umiddelbart at her ble det visuelle brukt på en måte jeg ikke hadde sett tidligere. Da Senter for undersøkende journalistikk (Sujo) ble opprettet ved Universitetet i Bergen høsten 2018, ble det lyst ut to stipendiatstillinger. Jeg fikk den ene.

— Kan du beskrive prosjektet ditt?

— Jeg har levert en artikkelbasert avhandling, og har gjennomført tre ulike empiriske studier som delvis er i dialog med hverandre. I den første studien ser jeg på SKUP-rapporter (SKUP er Stiftelsen for en kritisk og uavhengig presse, journ.anm.) og spør: Hva synes norske journalister er undersøkende journalistikk? Er det å bruke nye metoder? I SKUP-sammenheng blir gammeldagse journalistiske metoder sett på som en dyd, men også det å kunne bruke kunstig intelligens og ny teknologi. 

I den andre studien analyserer jeg arbeidet til «The Visual Investigations Team» og finner at den bevismessige logikken til teamet bygger på tradisjonelle undersøkende prinsipper selv om det visuelle står i sentrum. Generelt kan man si at hovedskillet mellom undersøkende journalistikk og andre former for journalistikk primært handler om hva journalister vet, og hvordan de vet det de vet. I undersøkende journalistikk vet man mer sikkert, og mer av det man skriver og viser frem er eksplisitt verifisert. 

I den siste studien min gjennomførte jeg en analyse av VGs dekning av Lørenskog-saken. Her var inngangen min litt annerledes. I studien spør jeg hvordan bilder kan brukes til å antyde noe. VG skriver mye om Tom Hagen og ekteskapet hans. Teksten er enkel og saklig, men bildene de bruker av ekteparet Hagen innbyr til spekulasjon og tankeeksperimenter der leseren kan «finne bevis» for implisitte påstander som det bare blir antydet til i teksten.

— Hva konkluderer du med?

— Dette er nok ikke en avhandling med en klar konklusjon som bransjen kan ta fram og finne fram i. Jeg rydder unna noen misforståelser og kommer med noen viktige oppklaringer, men i kjølvannet av dette oppstår det igjen nye problemer som jeg håper å kunne forske videre på. Men jeg har to hovedpoenger i avhandlingen. For det første: Når man snakker om undersøkende journalistikk er kontekst viktig. Hva begrepet «undersøkende journalistikk» betyr, kan variere fra sak til sak. Dette synes jeg er et viktig poeng å ta med seg, særlig for mindre redaksjoner: Det handler ikke om å være først og størst, men om å tenke kvalitet. Det andre hovedpoenget mitt er at bilder brukes på forskjellige måter i undersøkende journalistikk i dag. Mens journalister tidligere satte sin lit til det avslørende enkeltbildet, så har det i de senere årene blitt viktigere hvordan bilder henger sammen med andre bilder. Det som gir et brukergenerert bilde bevismessig status er at det er verifisert og kan knyttes til et nettverk av andre bilder og datapunkter. 

— Hva har vært mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det har vært kjempegøy! Men samtidig vanskeligere enn jeg trodde. Det mest krevende har vært å kombinere forskning med utdanning, undervisning og verv. Når man tar doktorgrad fordyper man seg dessuten ikke bare i et emne, man lærer seg jo også å forske i en bestemt disiplin. Selv om jeg hadde master i journalistikk fra før visste jeg for eksempel ikke at det finnes en rekke spesialiserte subdisipliner også innenfor journalistikkforskning. Avhandlingen min hører hjemme i to av disse: Journalistikkens epistemologier og journalistikk som vitnesbyrd. Å ta doktorgrad er dessuten annerledes enn det var før. Tidligere brukte man kanskje 10—12 år på en avhandling og leverte det definitive arbeidet over et gitt tema. Det sier seg selv at hvis man derimot jobber med noe i bare tre-fire år må både ambisjonene og omfanget være litt annerledes. Jeg valgte artikkel-basert avhandling fordi jeg ønsket tilbakemelding på arbeidet mitt underveis. To av artiklene mine er publisert i internasjonale tidsskrifter og den siste er for øyeblikket i review. Men det å få negative tilbakemeldinger har vært krevende — og på den andre siden givende. Det er nedslående å få fire-fem sider med hard kritikk på noe jeg har jobbet med i et år. Samtidig er jeg glad for at jeg har fått disse korrektivene underveis. Det som har gjort det positivt, er at jeg har følt at de som har lest arbeidet mitt har hatt et genuint ønske om at det skal bli bedre.

— Har du angret på at du gikk i gang med dette?

— Nei. Å lære nye ting er det morsomste jeg vet. Men kanskje kona mi har angret noen ganger? Det har blitt litt for mange sene kvelder og helger med mye arbeid. En vesentlig forskjell mellom å være stipendiat og fast akademisk ansatt, slik jeg ser det, er at arbeidet til stipendiaten er så tidssensitivt og skjørt. Mens en etablert akademiker jobber med mange artikler og prosjekter parallelt, så jobber man som stipendiat gjerne bare med én artikkel om gangen. Hvis denne ene artikkelen til gjengjeld blir gjenstand for hard kritikk, som medfører at man må gjøre store endringer, faller man fort bakpå. Jeg endte dessverre litt på overtid, jeg hadde finansiering til august 2023 og leverte avhandlingen i november. Så jeg måtte bruke litt sparepenger på å komme i mål.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Nå underviser jeg på Sujo. Jeg håper å fortsette med det til høsten. Jeg har en ambisjon om å fortsette med både forskning og undervisning ved Universitetet i Bergen.