Halvparten av Kristins informanter i doktorgraden sluttet i skolen

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har undersøkt hvordan det er å være rektor og skolens øverste leder når man har langvarige saker som handler om elevens skolemiljø. Det er snakk om såkalte 9A-saker, etter kapittel 9A i opplæringsloven. Regelverket rundt dette ble endret i 2017 og rektor gjøres i større grad ansvarlig — i verste fall kan rektor dømmes til fengsel. Det finnes mange dilemmaer og spenninger knyttet til rektorrollen i disse sakene.

FAKTA

Kristin Belt Skutlaberg

• Disputerte 30. janauar 2024 for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo
• Har levert avhandlingen «Å være rektor i arbeid med langvarige saker knyttet til elevers psykososiale skolemiljø – mellom pedagogikk, etikk og juss»

— Hvilke instanser er knyttet til disse sakene, ut over skolen?

— Først og fremst er det snakk om eleven og foreldrene, som melder inn saken. Så er det skoleeier, altså kommunen, som rektorene opplever at vil ha saken fortest mulig løst. Nytt av endringen fra 2017 er også at statsforvalteren kan kobles på fem dager etter at rektor har fått vite om saken og ikke har fått løst den. Statsforvalteren har som oppgave å undersøke om aktivitetsplikten (§ 9A-4) har blitt fulgt. Også instanser som PP-tjenesten, BUP og Barnevernet kan være involverte ved behov. Så det er mange å samhandle med for rektorene.

— Hvilken betydning har lovendringen hatt?

— Det som tidligere har vært et pedagogisk ansvar i skolen, har nå i større grad blitt et juridisk ansvar og saken flyttes fra skolen og over til jurister. Rektorer er jo ikke jurister, og det er tydelig at 9A-saker er en prøvestein for skoleledere som rettsanvendere. I 9 av 10 saker får skolen tilbakemelding om at aktivitetsplikten ikke er oppfylt. Det gir statsforvalteren rett til å vedtak spesifikke tiltak som skolen skal gjennomførte innen en kort frist.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Jeg forsket tidligere på rektorer og deres konflikthåndtering, og hadde et annet prosjekt med rektorer som har opplevd uforutsette hendelser. Noen av dem fremhevet særlig frykten får å bli tatt i saksbehandlingsfeil eller for å bryte loven, og det syntes jeg var et veldig interessant tema å gå videre med. Pedagoger er opptatt av menneskelig samhandling, og det er spennende å se hvordan lovverk påvirker dette.

— Da opplæringsloven ble endret, var intensjonen god. Men det som har blitt resultatet er at det har eksplodert med 9A-saker hos statsforvalteren. Er det på grunn av rettighetsorienterte foreldre med loven i hånd, eller er det rett og slett mer vold og vanskelige elever enn tidligere? Eller er det heller skolen som ikke klarer å tilpasse seg en mer heterogen elevmasse? Har fokuset på elevresultatet ført til at det psykososiale miljøet i skolen har blitt neglisjert? Dette var det interessant å studere rektorenes syn på. Den store medieinteressen for 9A-saker i det siste viser også at dette er et svært aktuelt tema.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Jeg har gjennomført en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av 18 rektorer i grunnskolen om langvarige 9A-saker de hadde vært involverte i. Disse sakene hadde vart i mer enn et år, gjerne med flere runder — såkalte «evighetssaker». Jeg valgte å kun ha fokus på rektorenes opplevelser og deres legitimering av ansvarsutøvelsen, samt deres respons på ansvarliggjøring fra foreldre, skoleeier og statsforvalter. Det er ikke forsket så mye på rektorenes perspektiver i slike saker.

— Hva finner du?

— Jeg finner at rektorene undersøker sakene godt, og de benytter ulike triangulerte metoder. De drøfter hvilke tiltak de skal treffe med mange — elever, foreldre, ansatte på skolen. De rådfører seg ofte også med helsesykepleier, PPT, BUP og barnevernet. Tiltakene er godt forankret hos flere instanser, og dette arbeidet tar mye tid — både til drøfting og dokumentasjon. Men likevel opplever de fleste rektorene at det er vanskelig å få skole-hjem-samarbeidet til å enes om hva sakene handler om, hvem som inngår i dem og hvilke tiltak som skal iverksettes. Mange rektorer opplever dette som svært krevende. Skolen skal jo være inkluderende, og også de som strever skal ha en plass i klasserommet. Det er man også lovpålagt å sørge for som skoleleder. Når det er en heterogen elevgruppe med ulike utfordringer og diagnoser, er det utfordrende at alle har det trygt og godt på skolen. Her finnes det en spenning mellom ulike behov og mellom ulike lovparagrafer.

— Hva er det rektorene melder er det vanskeligste å håndtere?

 — Samarbeid skole-hjem oppleves som et vanskelig område, og noe av det mest krevende er når det kommer krav fra sterke, rettighetsorienterte enkeltforeldre. Det har blitt vanlig at en del foreldre kommer med ønsker eller krav om spesifikke tiltak — som for eksempel pålagt skolebytte for enkeltelever. Men rektorene har ikke hjemmel til dette som første tiltak — derimot er de lovpålagt å sørge for at alle er inkludert i et tygt og godt skolemiljø. I tillegg er det ulike forståelser på definisjonen av hva en krenkelse er. Terskelen har blitt lavere for hva elever og foreldre anser som en krenkelse. Fra sommeren 2024 blir dette tydeliggjort, og den reviderte lovteksten stiller i større grad krav til objektive kriterier.

— Hvor mye støtte får rektorene fra omgivelsene i disse sakene?

— Det er svært varierende, og mange føler de står veldig alene. De jobber for å holde skuten i gang, men flere melder om sykemeldinger blant ansatte på grunn av press. Selv om de fleste foreldre oppfører seg, forteller rektorene om harde krav fra enkeltforeldre som en viktig årsak til dette. Av de 18 rektorene jeg har intervjuet, har 9 sluttet som følge av disse langvarige 9A-saken.

— Flere etterlyser arbeidsgiver som en emosjonell støttespiller i disse sakene. I stedet stilles det krav fra skoleeierne om at sakene skal løses raskt. BUP og barnevern kan trekke seg ut av saken, men skolen må inkludere alle elever — det har de plikt til. Så man kjenner seg litt alene. Rektorene ønsker seg mer hjelp fra støttesystemet. Skolens oppdrag er å drive med utdanning og danning, og ansatte skal ikke utrede eller behandle elever.

— Hvorfor er forskningen din viktig?

— Skolen har et mandat om å ta seg av den enkelte elev, men også at eleven fungerer i et fellesskap, står det i den overordne delen av læreplanen. Så når loven legger så stor vekt på enkeltelevens opplevelse, kan det føre til at bildet av situasjonen blir skjevt. Rektorene melder om en frykt for at det presenteres et forvrengt bilde til statsforvalteren hvor kun elevens/forelderens perspektiv blir vektlagt. Det kan føre til at skolens syn på saken og elevens funksjon i fellesskapet blir underbelyst, og det er det viktig å sette søkelys på. Det er også viktig å belyse hvordan ressurssterke foreldre kan misbruke loven. Noen av rektorene fortalte at de kjenner ordrett igjen synspunkter fra foreldrene i statsforvalterens tiltak — underforstått at foreldre bruker rettighetene til å få gjennom viljen sin.

— Er det ikke rektorenes ansvar å sørge for at skolemiljøet er forsvarlig?

— Jo, men som profesjonell i skolen har man blitt gitt et mandat, men det profesjonelle ansvaret havner i skyggen av ansvarliggjøring, hvor regeletterlevelse blir det viktigste. Dette ser man også i andre sektorer — i helsesektoren og i sosialt arbeid kommer jussen inn og flytter fokus. Rektorene forteller at de har ikke tid til å være ute blant elevene og blant personalet — de sitter på kontorene sine og dokumenterer. De har et kall om å utgjøre en forskjell i skolen, men er blitt saksbehandlere. Flere studier viser at det er krevende å rekruttere skoleledere, og når avdelingsledere og andre på skolen ser hvor tøft det er å være rektor, hjelper det neppe på rekrutteringen.

— Hva overrasket deg i arbeidet?

— Ni av 18 rektorer sluttet i skolen. Det overrasket meg hvordan de opplevde det store presset de ble satt under. Og her må jeg legge til at det ikke er noe krav om juridisk kompetanse for å jobbe som rektor. De opplever stor usikkerhet og et enormt press på dokumentasjon. Intensiteten i sakene virket mer belastende enn jeg hadde sett for meg.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Det var definitivt covid-tiden, det å sitte hjemme og miste kontakten med fag-fellesskapet. Alle i sektoren hadde det så travelt, man ville ikke belaste andre enda mer. Det var store omveltninger, og alt skulle digitaliseres over natten. På det mer personlige plan, opplevde jeg sju dødsfall i familien i løpet av ph.d.-perioden, og jeg har også vært en del syk selv. Livet står ikke stille selv om jeg har skrevet doktoravhandling — det har vært krevende. Faglig sett var det å ha mange stemmer rundt deg med sterke meninger om det du jobber med ikke alltid enkelt. Det krever at man må ha trygghet nok i seg selv. Men altså: Det å bli lønnet for å ta en doktorgrad er jo som å vinne i lotto, det å få tid til å fordype seg i et tema man brenner for. Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det har vært slitsomt. Men da er det også greit å ha hatt noen år på baken, med erfaring fra arbeidsliv og undervisning selv.

— Angret du på at du gikk i gang med dette?

— Jeg lurte noen ganger på om det var verdt det, ja. Men tematikken gjorde at jeg holdt motet oppe. Funnene var viktig å få frem.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg underviser i rektorutdanningen, og på master i pedagogikk med vekt på ledelse, og her får jeg brukt mye stoff fra avhandlingen. Da jeg hadde studenter på rektorutdanningen nå sist, fikk de presentert så fersk empiri som de kjente seg veldig igjen i. Ellers opplever jeg at både skoleeiere og statsforvalteren er interesserte i funnene mine, i tillegg til rektorer rundt i landet. Etter å ha holdt en presentasjon fikk jeg også et førstesideoppslag i VG. I kjølvannet av det har jeg fått høre at politikere vil stille spørsmål til kunnskapsministeren om rektorenes arbeidssituasjon, så arbeidet kan også få politiske konsekvenser. Det er ikke gitt at dette skulle bli utfallet av arbeidet, og det er jeg glad for. For forskningen min viser at det er grunn til bekymring: Det er tøft å være rektor, og på et tidspunkt er begeret fullt. 9A-sakene har ikke gjort det enklere.