Glemte å spise i innspurten

— Hva har vært doktorgradsprosjektet ditt?

FAKTA

Ludvig Daae Bjørndal

• Har levert avhandlingen «Unravelling sources of wellbeing and illbeing: The role of genetic, environmental, and social factors»
• Disputerte ved Universitetet i Oslo 16. mai 2024

— Jeg har forsket på hvordan ulike miljømessige og genetiske faktorer påvirker psykisk helse i voksenlivet. Jeg er klinisk psykolog, og å være opptatt av sosiale faktorer er helt inkorporert hos meg.

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Arbeidet mitt er knyttet til et større prosjekt som er finansiert av Forskningsrådet, der man forsker på det sosiale mennesket og psykisk helse.

— Kan du beskrive prosjektet ditt i korte trekk?

— Individuelle forskjeller i psykisk helse er i liten til moderat grad forklart av genetiske forskjeller mellom personer. Jeg ville også utforske sosiale aspekter. En sammenhengende forståelse av hva som påvirker psykisk helse mangler fortsatt. Jeg har brukt tre ulike datasett for å studere dette: Statistisk sentralbyrå sin livskvalitetsundersøkelse, den norske mor, far og barn-undersøkelsen og en stor undersøkelse om tvillinger. Når det gjelder tvillinger har de både genetikk og oppvekstmiljø til felles, og ved data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen ville jeg se på om det finnes arvelige trekk innad i familier som kan øke risiko for fødselsdepresjon.

— Hva finner du?

— Avhandlingen min består av fire artikler, der jeg stiller ulike spørsmål. Men alle handler om betydningen av sosiale faktorer for psykisk helse. Hovedfunnet er at sosiale faktorer er svært viktige for den psykiske helsen vår. Mer konkret finner jeg at sosiale faktorer er sentralt for livskvaliteten vår, og hvordan man selv oppfatter sitt sosiale miljø er viktig. De statistiske sammenhengene vi finner er robuste. En rekke ulike sosiale faktorer er sterkt forbundet med høyere livskvalitet i voksenlivet, også i analyser som kontrollerte for konfundering fra genetiske og miljømessige faktorer. Til slutt finner jeg at arvelige trekk påvirker risiko for depressive symptomer hos mødre etter fødsel.

— Hva er sosiale faktorer i denne sammenhengen?

— Det handler om det mellommenneskelige, som om man opplever ensomhet og hvordan man har det med partneren sin. Vi har ikke sett på faktorer som økonomi og sosial bakgrunn.

— Hva har vært det mest krevende med å ta doktorgrad?

— Selv om det nå er noen uker siden disputas, føles det fremdeles som det var i går. Som stipendiat skal man beherske ulike ferdigheter: Psykologisk teori og statistikk, men man skal også kunne formidle. Det kreves altså en bredde i ferdigheter. Jeg har vært privilegert som har fått ta doktorgrad, men det har også vært utfordrende.

— Har du angret på at du gikk i gang?

— Jeg skal ikke nekte for at den dagen jeg disputerte, da det var 25 grader og sol i Oslo, kjente jeg på en utslitthet. Jeg synes de siste ukene fram mot disputas var utfordrende. På disputasdagen viste det seg at den nye dressen jeg hadde kjøpt bare noen uker tidligere, ikke passet lenger.

— Du hadde glemt å spise.

— Jeg hadde glemt å spise, ja. Noen venner som var til stede under disputasen sa at jeg jo bare kunne tatt på meg et belte … Men jeg kom i mål til normert tid!

— Hva skal du bruke doktorgraden til videre?

— Jeg er kliniker i bunnen, og har underveis i doktorgradsarbeidet hatt en lengsel etter klinisk arbeid. Men jeg håper også å kunne fortsette med forskning.

— Er det mulig for deg å ha en stilling der du kan få gjort begge deler?

— Det er jo det. Men underveis i doktorgradsløpet har jeg fått beskjed fra moren min om at jeg må bli flinkere til å skille jobb og fritid. Som stipendiat kjenner man på sin egen psykiske helse, det er en tilværelse der man ikke har faste arbeidstider. Jeg er så heldig at jeg har både søsken og onkelbarn jeg har et nært forhold til. Jeg skulle hente nevøen min i barnehagen en dag, og han var temmelig likegyldig til at jeg hadde levert doktorgrad. Han var mest opptatt av å vise meg at han kunne skli i den store sklien.