Debatt ● karl øyvind jordell

Fusk og faenskap: Saksbehandling på autopilot

«Det foreligger en åpenbar saksbehandlingsfeil når man på det alvorligste punktet i anklagene har lagt til grunn at det ikke er oppgitt kilde, når kilden faktisk er oppgitt», skriver Karl Øyvind Jordell.

Professor emeritus Karl Øyvind Jordell har tatt en ny kikk på fuskesaken ved UiA, der en sykepleierstudent er utestengt i et år for selvplagiering.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Karl Øyvind Jordell
Karl Øyvind Jordell
Professor emeritus, Universitetet i Oslo

Det vanlige uttrykket er som kjent fusk og fanteri. Det vil fremgå at den oppjustering til faenskap som er foretatt i overskriften, er berettiget:

Klagenemndene stoler blindt på sitt databaserte analyseverktøy og tenker ikke selv.

Men først litt om selvplagiat. I et innlegg på Khrono 29. april skriver professor Østenstad, som er tidligere nestleder i Felles klagenemnd, om det problematiske med dette begrepet. Han skriver blant annet:

«Eg vil vidare åtvare mot å regne gjenbruk av tekst produsert innafor same emnegjennomføring som ledd i obligatoriske arbeidskrav, som fusk når formuleringar dukkar opp att på eksamen.»

Dette fremtrer som relevant for ett av punktene i den fuskesaken jeg har skrevet om på Khrono tidligere, fra sykepleie ved Universitetet i Agder. Men der dreiet det seg om gjenbruk av noen avsnitt fra en tidligere eksamensbesvarelse, ved en kontinuasjonseksamen.

Gjenbruk av hele eller store deler av en besvarelse i et annet emne eller fag er rimeligvis ikke tillatt, fordi man da får dobbelt uttelling for samme prestasjon. Gjenbruk ved kontinuasjonseksamen blir helt annerledes – man får ikke dobbelt uttelling, og man løper faktisk en risiko hvis formålet er å forbedre karakteren.

Man må være klagenemnd på autopilot dersom man mener at en student har til hensikt å fuske når hun oppgir to kilder i en kortsvarsoppgave.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus (UiO)

Jeg ser gjerne Østenstad vurdere dette særtilfellet, så meget mer som det ikke er berørt i de bidrag jeg har sett. Jeg ser også gjerne at han vurderer om uregelmessigheter bør vurderes ulikt i kortsvarbesvarelser, til forskjell fra større besvarelser, jf. nedenfor.

Østenstads bidrag har verken med fanteri eller faenskap å gjøre. Faenskapet oppdaget jeg etter å ha grunnet på et utsagn fra sykepleiestudenten, som kom da jeg hadde et møte med henne, sent i prosessen:

Hun sa at hun ikke forstod noe, da hun ble anklaget for å ha plagiert fra en gruppebesvarelse fra et annet universitet. Siden jeg er emeritus, og altså har lang erfaring med studenter, var det åpenbart for meg at hun ikke bløffet. Jeg så derfor på saken på nytt.

Siden det dreier seg om faenskap, må vi se på detaljene, hvor som kjent faen finnes:

Studenten hadde skrevet:

«… synlige som forhøyet blodtrykk, hurtigere puls, hurtigere åndedrett, utvidede pupiller og svetting. Akutte atferdsmessige reaksjoner på smerte kan være at pasienten har fokus på smerten, snakker om den, gråter, ynker seg, gnir på stedet med smerte, har økende muskelspenninger, rynker pannen og lager grimase.»

I den gruppebesvarelsen hun ble anklaget for å ha plagiert, som også er benevnt artikkel, sto det:

«… synlige som forhøyet blodtrykk og puls, hurtigere åndedrett, utvidede pupiller og svetting. Akutte atferdsmessige reaksjoner på smerte kan være at pasienten har fokus på og snakker om smerten, gråter og ynker seg, gnir på stedet med smerter, økende muskelspenninger, rynker pannen og lager grimaser.»

Pussig nok er de sju-åtte siste ordene ikke markert som plagiert, selv om de nesten er identiske.

I fuskesaken fra Agder er det ingen som har stilt spørsmål ved om den omfattende dobbelt-opplistingen i gruppebesvarelsen, med fem pluss sju ledd, virkelig kunne ha sin opprinnelse i denne besvarelsen, eller kanskje heller kunne skrive seg fra en lærebok?

Hvis man leste begge besvarelsene, ville man nemlig se at en og samme forfatter var vist til i begge; riktignok noe ulike publikasjoner, men samme forfatter.

Dette var enkelt å sjekke mer inngående. Den første opplistingen, «blodtrykk» osv., ga ingen treff på et vanlig Google-søk. Den andre, «fokus på» osv., ga flere treff, blant annet til Klinisk sykepleie bind 1 – Studiespørsmål og notater, fra Universitetet i Stavanger.

Dette var ikke den anklagedes kilde – hun hadde oppgitt selve boken, hvor opplistingene finnes som bombepunkter.

Klagenemndene hadde dermed latt seg forlede av tekstanalyseverktøyet Ouriginal, til å hevde at studenten på dette punktet ikke hadde oppgitt kilde: «Hun har ikke oppgitt kilde til … artikkelen … .» (Klagenemnda i Agder).

Faenskapet består i at klagenemndene stoler blindt på analyseverktøyet og ikke selv tenker en smule kritisk – er det sannsynlig at så omfattende opplistinger skriver seg fra en studentbesvarelse; er det ikke tenkelig at studenten har slike formuleringer fra en lærebok – f. eks den hun oppgir som kilde?

Samlet sett har dermed studenten begått to feil, en av dem to ganger:

  1. Hun har gjenbrukt noen avsnitt fra en tidligere besvarelse, og
  2. Hun har to ganger oppgitt kilde, men ikke markert i teksten hva som er direkte sitat; alle tre feilene finnes i kortsvaroppgaver.

Oppgaven hvor det foreligger gjenbruk, lyder slik: «Beskriv hva som er målet med rehabilitering, og gi eksempler på tiltak som kan bidra til å oppnå dette.»

Som et eksempel velger hun ett som hun hadde beskrevet i sin opprinnelige besvarelse.

Oppgaven hvor hun siterer uten å angi hva som er ordrette sitater, lyder: «Gjør rede for kartlegging og vurdering av akutte og kroniske smerter hos en voksen pasient med alvorlig kreftsykdom.»

Nyeste artikler

Mest lest

Den siste av tre sider omhandler «alvorlig kreftsykdom og smerter». Det meste av dette er tatt rett fra kilden, «smertebehandling-ved-kronisk-kreftsykdom», som er oppgitt nederst på siden. Der står også henvisningen til læreboken, som opplistingene lenger framme i besvarelsen er hentet fra.

Det er saktens et brudd på reglene når man ikke oppgir sin egen besvarelse som kilde, og ikke setter inn anførselstegn når man gjengir noe direkte fra andre kilder. Men som fusk betraktet er gjenbruk altså omstridt. Og man må være klagenemnd på autopilot dersom man mener at en student har til hensikt å fuske når hun oppgir to kilder i en kortsvarsoppgave.

I slike oppgaver venter man ikke noe annet enn at kandidaten kan gjengi en avgrenset mengde relevante momenter fra pensum. At det ikke er markert i teksten hva som er ordrett gjengitt, og hva som er parafraseringer, er ikke fusk i vanlig forstand.

Det ville stille seg annerledes dersom feilene var begått i en større oppgave, der også krav til oversikt og resonnementer ville være viktige aspekter ved bedømmelsen.

Det foreligger en åpenbar saksbehandlingsfeil når man på det alvorligste punktet i anklagene har lagt til grunn at det ikke er oppgitt kilde, når kilden faktisk er oppgitt. I en slik situasjon må nemndene av eget tiltak gjenoppta den foreliggende saken, og undersøke om tilsvarende feil har blitt begått i andre saker.

Her kan man lære av NAV – men bør handle raskere. Det er særlig viktig å få en ny vurdering av straffen, ett års utestengning, som altså delvis var basert på en åpenbart feilaktig anklage, at kilde ikke var oppgitt.

Og man må skifte ut tekstanalyseverktøyet, som åpenbart ikke får med seg de arbeider studentene baserer seg på, nemlig lærebøkene.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

student universitetet i agder karl øyvind jordell meninger selvplagiering eksamen debatt fusk felles klagenemnd
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS