Debatt ● karl øyvind jordell
Fusk og faenskap: Saksbehandling på autopilot
«Det foreligger en åpenbar saksbehandlingsfeil når man på det alvorligste punktet i anklagene har lagt til grunn at det ikke er oppgitt kilde, når kilden faktisk er oppgitt», skriver Karl Øyvind Jordell.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Professor emeritus, Universitetet i Oslo
Det vanlige uttrykket er som kjent fusk og fanteri. Det vil fremgå at den oppjustering til faenskap som er foretatt i overskriften, er berettiget:
Klagenemndene stoler blindt på sitt databaserte analyseverktøy og tenker ikke selv.
Men først litt om selvplagiat. I et innlegg på Khrono 29. april skriver professor Østenstad, som er tidligere nestleder i Felles klagenemnd, om det problematiske med dette begrepet. Han skriver blant annet:
«Eg vil vidare åtvare mot å regne gjenbruk av tekst produsert innafor same emnegjennomføring som ledd i obligatoriske arbeidskrav, som fusk når formuleringar dukkar opp att på eksamen.»
Dette fremtrer som relevant for ett av punktene i den fuskesaken jeg har skrevet om på Khrono tidligere, fra sykepleie ved Universitetet i Agder. Men der dreiet det seg om gjenbruk av noen avsnitt fra en tidligere eksamensbesvarelse, ved en kontinuasjonseksamen.
Gjenbruk av hele eller store deler av en besvarelse i et annet emne eller fag er rimeligvis ikke tillatt, fordi man da får dobbelt uttelling for samme prestasjon. Gjenbruk ved kontinuasjonseksamen blir helt annerledes – man får ikke dobbelt uttelling, og man løper faktisk en risiko hvis formålet er å forbedre karakteren.
Man må være klagenemnd på autopilot dersom man mener at en student har til hensikt å fuske når hun oppgir to kilder i en kortsvarsoppgave.
Karl Øyvind Jordell, professor emeritus (UiO)
Jeg ser gjerne Østenstad vurdere dette særtilfellet, så meget mer som det ikke er berørt i de bidrag jeg har sett. Jeg ser også gjerne at han vurderer om uregelmessigheter bør vurderes ulikt i kortsvarbesvarelser, til forskjell fra større besvarelser, jf. nedenfor.
Østenstads bidrag har verken med fanteri eller faenskap å gjøre. Faenskapet oppdaget jeg etter å ha grunnet på et utsagn fra sykepleiestudenten, som kom da jeg hadde et møte med henne, sent i prosessen:
Hun sa at hun ikke forstod noe, da hun ble anklaget for å ha plagiert fra en gruppebesvarelse fra et annet universitet. Siden jeg er emeritus, og altså har lang erfaring med studenter, var det åpenbart for meg at hun ikke bløffet. Jeg så derfor på saken på nytt.
Siden det dreier seg om faenskap, må vi se på detaljene, hvor som kjent faen finnes:
Studenten hadde skrevet:
«… synlige som forhøyet blodtrykk, hurtigere puls, hurtigere åndedrett, utvidede pupiller og svetting. Akutte atferdsmessige reaksjoner på smerte kan være at pasienten har fokus på smerten, snakker om den, gråter, ynker seg, gnir på stedet med smerte, har økende muskelspenninger, rynker pannen og lager grimase.»
I den gruppebesvarelsen hun ble anklaget for å ha plagiert, som også er benevnt artikkel, sto det:
«… synlige som forhøyet blodtrykk og puls, hurtigere åndedrett, utvidede pupiller og svetting. Akutte atferdsmessige reaksjoner på smerte kan være at pasienten har fokus på og snakker om smerten, gråter og ynker seg, gnir på stedet med smerter, økende muskelspenninger, rynker pannen og lager grimaser.»
Pussig nok er de sju-åtte siste ordene ikke markert som plagiert, selv om de nesten er identiske.
I fuskesaken fra Agder er det ingen som har stilt spørsmål ved om den omfattende dobbelt-opplistingen i gruppebesvarelsen, med fem pluss sju ledd, virkelig kunne ha sin opprinnelse i denne besvarelsen, eller kanskje heller kunne skrive seg fra en lærebok?
Hvis man leste begge besvarelsene, ville man nemlig se at en og samme forfatter var vist til i begge; riktignok noe ulike publikasjoner, men samme forfatter.
Dette var enkelt å sjekke mer inngående. Den første opplistingen, «blodtrykk» osv., ga ingen treff på et vanlig Google-søk. Den andre, «fokus på» osv., ga flere treff, blant annet til Klinisk sykepleie bind 1 – Studiespørsmål og notater, fra Universitetet i Stavanger.
Dette var ikke den anklagedes kilde – hun hadde oppgitt selve boken, hvor opplistingene finnes som bombepunkter.
Klagenemndene hadde dermed latt seg forlede av tekstanalyseverktøyet Ouriginal, til å hevde at studenten på dette punktet ikke hadde oppgitt kilde: «Hun har ikke oppgitt kilde til … artikkelen … .» (Klagenemnda i Agder).
Faenskapet består i at klagenemndene stoler blindt på analyseverktøyet og ikke selv tenker en smule kritisk – er det sannsynlig at så omfattende opplistinger skriver seg fra en studentbesvarelse; er det ikke tenkelig at studenten har slike formuleringer fra en lærebok – f. eks den hun oppgir som kilde?
Samlet sett har dermed studenten begått to feil, en av dem to ganger:
- Hun har gjenbrukt noen avsnitt fra en tidligere besvarelse, og
- Hun har to ganger oppgitt kilde, men ikke markert i teksten hva som er direkte sitat; alle tre feilene finnes i kortsvaroppgaver.
Oppgaven hvor det foreligger gjenbruk, lyder slik: «Beskriv hva som er målet med rehabilitering, og gi eksempler på tiltak som kan bidra til å oppnå dette.»
Som et eksempel velger hun ett som hun hadde beskrevet i sin opprinnelige besvarelse.
Oppgaven hvor hun siterer uten å angi hva som er ordrette sitater, lyder: «Gjør rede for kartlegging og vurdering av akutte og kroniske smerter hos en voksen pasient med alvorlig kreftsykdom.»
Den siste av tre sider omhandler «alvorlig kreftsykdom og smerter». Det meste av dette er tatt rett fra kilden, «smertebehandling-ved-kronisk-kreftsykdom», som er oppgitt nederst på siden. Der står også henvisningen til læreboken, som opplistingene lenger framme i besvarelsen er hentet fra.
Det er saktens et brudd på reglene når man ikke oppgir sin egen besvarelse som kilde, og ikke setter inn anførselstegn når man gjengir noe direkte fra andre kilder. Men som fusk betraktet er gjenbruk altså omstridt. Og man må være klagenemnd på autopilot dersom man mener at en student har til hensikt å fuske når hun oppgir to kilder i en kortsvarsoppgave.
I slike oppgaver venter man ikke noe annet enn at kandidaten kan gjengi en avgrenset mengde relevante momenter fra pensum. At det ikke er markert i teksten hva som er ordrett gjengitt, og hva som er parafraseringer, er ikke fusk i vanlig forstand.
Det ville stille seg annerledes dersom feilene var begått i en større oppgave, der også krav til oversikt og resonnementer ville være viktige aspekter ved bedømmelsen.
Det foreligger en åpenbar saksbehandlingsfeil når man på det alvorligste punktet i anklagene har lagt til grunn at det ikke er oppgitt kilde, når kilden faktisk er oppgitt. I en slik situasjon må nemndene av eget tiltak gjenoppta den foreliggende saken, og undersøke om tilsvarende feil har blitt begått i andre saker.
Her kan man lære av NAV – men bør handle raskere. Det er særlig viktig å få en ny vurdering av straffen, ett års utestengning, som altså delvis var basert på en åpenbart feilaktig anklage, at kilde ikke var oppgitt.
Og man må skifte ut tekstanalyseverktøyet, som åpenbart ikke får med seg de arbeider studentene baserer seg på, nemlig lærebøkene.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Kronprins Haakon hedret deltakerne i finalerunden
Anette (19) vil bli lærer. Se søkertallene til lærerutdanningene landet rundt
Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa