Debatt ● Pål Veiden

Operasjon Lavterskel? Studenter uten selvrefleksjon

Jeg er tilhenger av masseuniversitetet, men vi har sluppet inn folk i høgskolesystemet som ikke burde vært der, som aldri burde ha vært ved et universitet, skriver Pål Veiden.

Hvis man ikke får lov til å si klart fra til jødehatere og juksemakere, hva har vi igjen av akademisk verdighet, spør førsteamanuensis Pål Veiden.
Pål Veiden
Førsteamanuensis Pål Veiden
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste tiårene har vi fått en type studenter inn i høyere utdanning som ikke har selvrefleksjon. Det er studenter som tilsynelatende aldri har møtt nevneverdige krav rettet mot dem selv: at de selv har et ansvar for læring.

Jeg er ikke elitistisk og er tilhenger av det vi gjerne kaller masseuniversitetet. Det er fint å bo i et land der mange mennesker får mye utdanning. Maset fra enkelte om «det har vi ikke råd til» og «mastersyke», er sjelden treffende.

Likevel: Vi har sluppet inn folk i høgskolesystemet som ikke burde vært der, som aldri burde ha vært ved et universitet. Tillat meg to eksempler, hentet fra OsloMet, jeg tror mange fra andre studiesteder også har lignende erfaringer.

En student på bachelor plaget foreleserne med de mest absurde spørsmål. Riktignok oppfordrer vi til å stille nettopp spørsmål, men de fleste vil jo kjenne sin begrensing. Senere fikk jeg vedkommende på et valgkurs. Hun spurte på tredje forelesning - uten å ha vært til stede på de to første - om hvorfor vi måtte lære så mye om jødene.

Jeg svarte at pensumboka var skrevet av sosiologen Zygmunt Bauman, med tittelen «Moderniteten og Holocaust». Den handler om det moderne samfunns kalde rasjonalitet, eksemplifisert ved Holocaust. Hun fortsatte med flere irrelevante spørsmål, og da jeg en gang vennlig vinket henne av, ble hun fornærmet.

Etterpå fikk jeg mail fra klassens tillitsvalgte om at studenten hadde klaget og ville ha et møte. Jeg hadde angivelig nektet henne retten til å spørre. Ja vel, så jeg måtte snakke med min tillitsvalgte, som på et felles møte håndterte studenten fint. Men jeg som lærer? Jeg visste at studenten løy. På møtet sa hun at hun hadde vært så interessert i mitt emne og derfor tok det to ganger. Sannheten var at hun fikk en elendig karakter første gang.

Prosessen som ble satt i gang var basert på mange rettigheter, få plikter. Hvem som helst kan løpe og sladre på det man ikke liker. Tilfellet her tilhører heldigvis den mer ekstreme delen av skalaen, men hvem sier at vi i Norge ikke kan få trekk kjent fra amerikanske universiteter?

Universiteter uten klare akademiske standarder kan få problemer med slike studenter i fremtiden.

Pål Veiden, OsloMet

Og spørsmålet «hvorfor skal vi lære om jødene»? Er det tillatt å kalle det antisemittisk eller må man koble på «forstå de stakkars studentene-»-logikken? Universiteter uten klare akademiske standarder kan få problemer med slike studenter i fremtiden.

Eksempel to, en ren juksesak med hensyn til arbeidskrav. Studentene skulle skrive om en tradisjon/retning innen emnet vi behandlet og sammenligne denne med andre posisjoner. Ingen lett oppgave, ei heller noen lett lærebok, men vi er altså på masternivå.

En student valgte å skrive om et tungt og abstrakt emne, språket i besvarelsen var mer enn underlig. Jeg oversatte noen setninger til engelsk og kom via google rett inn i en engelsk tekst som studenten primitivt hadde oversatt. Selv referanselista hadde vedkommende rappet fra tidsskriftet der artikkelen var publisert. Klarere juks har jeg med ett eneste unntak aldri opplevd i løpet av 35 år som lærer og veileder i universitets- og høgskolessektoren.

Jeg rapportere det som juks. Denne gang var byråkratiet nøkternt og fornuftig. I møte med en høyere administrativt ansatt, forklarte studenten at han var lei seg, og at han var plaget av sykdom. Dette er jo forståelig, men vel ikke som grunn for å jukse?

Men det var mer: det var en vanskelig tilgjengelig lærebok, han hadde språkproblemer og han var ikke kjent med regler for kildehenvisning - disse var forskjellige fra hva tilfellet var i Pakistan. Sa altså en student på en norsk masterutdanning.

Jeg kjenner ikke til pakistanske universiteter, men tviler på at akademikere der er slappere enn andre steder, eller at de har utarbeidet egne regler for referering.

Kanskje en trøst: Eksemplene viser at dagens system fungerer ok, selv om de byråkratiske prosesser er tidstyver av rang. Til trøst er det også at de to eksemplene enn så lenge er unntak, men hva med fremtiden? Hvis man ikke får lov til å si klart fra til jødehatere og juksemakere, hva har vi igjen av akademisk verdighet? At norsk universitets- og høgskolesektor er et «tilbud til alle», betyr vel ikke anything goes?

Både myndigheter, universiteter og høyskoler bekymrer seg stadig over at frafallet av studenter er for stort. Kanskje vi skulle vri på det? Kanskje det er et sunnhetstegn at en del av studentene etter hvert innser at akademisk utdanning likevel ikke passet for dem?

Eksemplene i innlegget er reelle, men de nevtne studentene er ikke identifiserbare ut ifra teksten.

pål veiden oslomet masseuniversitet meninger student debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS