For mange stipendiater?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I statsbudsjettet for 2023 besluttet regjeringen at universitetene skulle slippe å rapportere måltall for antall stipendiatstillinger tildelt fra Kunnskapsdepartementet som en del av deres styringsparametere. Rasjonalet bak denne endringen var at universitetene skulle få et større handlingsrom til å tilpasse ressursene etter egne strategiske behov og prioriteringer. Endringen ble også begrunnet som en del av en bredere strategi for å gi institusjonene mer autonomi i hvordan vi forvalter våre ressurser. 

Noen universiteter, som Universitetet i Bergen, har så langt bestemt at de ikke skal endre måltallet. For oss er et høyt antall stipendiater en viktig kvalitet ved forskningsuniversitetet.

kontaktkonferansen

Vil legge om doktorgrads­utdanninger

I trange økonomiske tider for de aller fleste av institusjonene, med rammekutt over mange år, må de fleste universitetene vurdere omprioriteringer for å håndtere den krevende situasjonen. Å kutte i antall stipendiatstillinger, er en mulighet som flere vil benytte, slik det også kuttes i faglige stillinger.

En annen mulighet er å kutte ned på lengden på stipendiatstillingene. Myndighetene har lenge arbeidet for å sørge for en bredere kompetanse og tettere oppfølging av stipendiatene. I forskriftene til ny UH-lov er det utarbeidet nye retningslinjer for å sikre at ph.d.-stipendiatene skal få erfaring med bredere karrierefremmende arbeid, slik at overgangen til arbeid utenfor universitetene blir enklere. 

Samtidig vil strammere økonomien kunne føre til at flere blir tilbøyelig til å kutte lengden på ph.d.-stillingene, og ikke tar seg råd til det fjerde året som brukes til undervisning og annet karrierefremmende arbeid. Det ferske pålegget om 15 studiepoeng norskkurs for internasjonale stipendiater vil også føre til ekstra kostnader for universitetene.

Konsekvensen er at vi om få år kommer til å ha færre ph.d.-stipendiater i Norge, og trolig også færre fireårige.

doktorgrader

Satte ny doktor­grads­rekord i vår

Stipendiatene bidrar med stor del av forskningen til universitetene, og de er også sentrale i å utvikle vårt internasjonale nettverk og samarbeid. Noen av de internasjonalt rekrutterte blir værende, og styrker akademia, næringsliv og forvaltning. Andre forlater landet, og forblir en viktig del av vårt internasjonale nettverk, vesentlig ikke bare for forskningen, men for Norge i bred forstand.

Forskningskompetansen i norsk næringsliv er lav. Den ligger under OECD-snittet og bak våre nordiske naboer. Et mer kunnskapsintensivt næringsliv er også noe regjeringen trekker frem som avgjørende for å lykkes med omstilling og sikre velferdsstaten fremover. I april 2024 lanserte regjeringen en strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. I denne strategien nevnes tilgang til forskningskompetanse og medarbeidere med relevante doktorgrader for næringslivet som punkt en. 

NTNU

8 av 10 stipendiater ved NTNU blir i Norge. — Viser at norskkravet ikke trengs

At Norge må bli bedre på å tiltrekke forskningsmedarbeidere fra utlandet, er også understreket. Det enkleste grepet for å komme i mål med dette, må være å opprettholde et høyt antall ph.d.-kandidater i Norge.

Dessverre står signalene fra statsråden i sterk kontrast til dette. De siste månedene, og senest på Kontaktkonferansen, har han tematisert og problematisert både antall stipendiater og andelen internasjonalt rekrutterte stipendiater. Signalene er at antall doktorgradsstipendiater bør kanaliseres inn mot relevante og samfunnsnyttige fagfelt og at de trolig er for mange. 

Debatt ● lunde, degail og reinås

Skulle ikke du bli stipendiatenes statsråd, Oddmund Hoel?

Statsråden sier at han «ser behov for en mer målrettet og strategisk dimensjonering av ph.d.-utdanningene våre for å sikre av forskerutdanningene i større grad møter samfunnets behov, både i og utenfor akademia».

Dermed er vi kommet i en situasjon hvor vi ikke lenger skal rapportere på måltall, men likevel styres i de faglige prioriteringene, mens vi må forberede oss på kutt i antall stipendiatstillinger. Denne rekken av tiltak, ambisjoner, kutt og pålegg er ikke koherent, men det pekes uomtvistelig i én retning: redusert antall stipendiater. 

Statsråden har varslet en gjennomgang av doktorgradsutdanningen. Jeg vil oppfordre til at vi først utreder konsekvensene av et sterkt redusert antall doktorgradsstipendiater i Norge, både for forskning og for kompetansebehovet i samfunns- og næringsliv, og vår konkurransekraft.

Debatt ● Margareth Hagen

Statsbudsjettet viser en manglende vilje til nasjonal satsing på langsiktig, forskningsbasert kunnskap