8 av 10 stipendiater ved NTNU blir i Norge. — Viser at norskkravet ikke trengs

At utenlandske stipendiater og postdoktorer må gå på norskkurs tilsvarede 15 studiepoeng, har vært utgangspunkt for en av de heteste debattene ved universitetene og høgskolene dette året. Mens et ganske samstemt akademia har protestert, har statsråd Oddmund Hoel (Sp) argumentert med at obligatoriske opplæring må til for å bevare norsk fagspråk. 

I tillegg har Hoel vist til at formålet med at staten hvert år bruker store pengesummer på internasjonale stipendiater og postdoktorer, er at de skal bli værende i Norge.

— Da må vi integrerer de utenlandske stipendiatene på arbeidsplassen og kvalifisere dem for en karriere i Norge, sa forsknings- og høyere utdanningsministeren sagt til Khrono i juni.

Debatt ● Oddmund Hoel

Statsråd Hoel svarar på kritikk: Språkkrava er nødvendige for å berge norsk fagspråk

— De blir her uten språkkrav

Nå har NTNU undersøkt hva som skjer med stipendiatene etter at de er uteksaminert. 78 prosent av alle stipendiater, både norske og utenlandske, blir værende igjen og jobber i Norge. 18 prosent drar til utlandet. 4 prosent er ikke spesifisert. Universitetet opererer med totaltall og har ikke skilt ut ikke-norske statsborgere spesifikt.

— Når det sies at mange forlater Norge etter kort tid, så er ikke dette riktig. For doktorgradskandidater fra NTNU blir 78 prosent værende i Norge. Det er fantastisk bra. De blir ikke bare værende igjen i Norge, men de går ut i arbeidslivet også, sier prorektor for forskning og innovasjon, Toril Nagelhus Hernes. 

NTNU ba interne hovedveiledere for kandidater som disputerte i perioden 1. januar 2021 til 30. juni 2024, om å svare på hvor stipendiatene dro etter at de hadde disputert, og hvor de fikk seg jobb. 387 veiledere svarte for totalt 749 kandidater. 46 prosent i denne perioden var ikke-norske statsborgere. 

— Tallene fra NTNU er tydelige. Vi har prøvd å si at grunnen til at stipendiatene blir i Norge, ikke skyldes språket, men at de ønsker å være i Norge og arbeide her. De får attraktive arbeidsoppgaver. Vår erfaring er at de lærer seg norsk på egen hånd fordi de har en egeninteresse. Hovedgrunnen til at de blir i Norge er ikke språkopplæring i utgangspunktet, sier rektor Grande.

forskning

Nobelprisvinnere advarer mot antiglobalisering. — Livsfarlig for forskning

— Narrativ stemmer ikke

— Narrativet om at mange av dem som ikke er norske statsborgere, forlater Norge etter kort tid, stemmer ikke, konstaterer han. 

Prorektor Hernes sier det slik:

— Vi tror ikke det er nødvendig med et språkkrav for at stipendiatene skal bli værende i Norge. De blir værende uten et slikt krav, noe som kommer fram i vår undersøkelse. 

Undersøkelsen viser at av de stipendiatene som drar til utlandet etter at doktorgradsløpet er fullført, får halvparten seg jobb i akademia. 42 prosent av de som blir værende i Norge, havner i privat sektor og 34 prosent i offentlig sektor. 19 prosent forblir i akademia. 

— Mange i Norge blir ikke værende i akademia, men går ut i arbeidslivet. Det er det vi ønsker. Det gjør at samarbeidet mellom næringsliv og akademia blir lettere, både med tanke på kunnskapsoverføring og for å skape innovasjon og omstilling basert på forskning og kunnskap utviklet i akademia, sier Hernes. 

Debatt ● Akademiet for yngre forskarar (AYF)

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

SSB: Over halvparten drar

De to NTNU-lederne er svært fornøyde med de tallene de kan legge på bordet. En stor andel blir altså i Norge. Av de 18 prosentene som drar til utlandet og jobber der, er det halvparten som får seg jobb i akademia. Dette er noe universitetet ønsker fordi de får et internasjonalt nettverk, noe som styrker mulighetene på internasjonale konkurransearenaer. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) har også undersøkt hva som skjer med stipendiatene på landsbasis som disputerte før 31. desember 2023 og som ble tatt opp etter 2005. De har imidlertid skilt ut tall for ikke-norske statsborgere, som var på 30 prosent. Av disse var det over halvparten som ikke jobbet i Norge ved tidspunkt for undersøkelsen. For NTNU var 46 prosent av de som disputerte da de gjorde undersøkelsen, ikke-norske statsborgere. 

— NTNU som institusjon har en spesiell teknologisk og naturvitenskapelig hovedprofil. Flere av våre doktorgradskandidater er mer motiverte, og deres utdanning er mer relevant for arbeidslivet i Norge, svarer Grande. 

norskkurs

Forbereder seg på kutt for å få råd til pålagte norskkurs

Vil ha fakta i valgkampen

— Norskkravet er allerede vedtatt, hvorfor vil dere vise disse tallene nå?

— Vi går inn i et år med valgkamp. Da er det viktig å få fram fakta som viser om det  er en god investering eller ikke å utdanne folk med doktorgrad. Statistikken viser at de som tar en doktorgrad i Norge, ønsker en karriere i det norske arbeidslivet. Vi vil avlive en myte om at de fleste drar fra Norge, svarer Grande. 

Både Grande og Hernes sier at det er viktig for dem å ha fakta om at det å utdanne personer med doktorgradskompetanse, er en investering og ikke en utgift. De er bekymret for at en strammere økonomi ved universiteter og høgskoler vil gå utover finansieringa av doktorgradsutdanning. 

— Det er feil svar på hva framtida bringer og den kompetansen som trengs når Norge skal omstille seg og hva vi skal leve av når vi på sikt blir uavhengig av fossilt brensel. 

Hernes sier de gjerne skulle hatt tallene for ett år siden, men det har tatt tid å samle inn data, som de fikk nylig. 

— Vi vil at fakta skal formidles, og at det ikke danner seg et bilde av at alle drar. De fleste blir faktisk i Norge. Det er utrolig bra, sier hun. 

Debatt ● lunde, degail og reinås

Skulle ikke du bli stipendiatenes statsråd, Oddmund Hoel?

— Trenger ikke språkkrav

Grande har selv vært veileder i mange år.

— Jeg har aldri opplevd at en doktorgradsstudent som blir uteksaminert ved mitt fagmiljø, har problemer med å få jobb, uavhengig av om de jobber i akademia, i forskningsinstitutter eller i næringslivet. 

— Har du erfaringer med at de som slår røtter her, etter hvert lærer seg norsk?

— Ja, absolutt. Flere stipendiater både i Europa og utenfor som bor i Norge, behersker norsk godt. Ofte ser de når de får barn og sin første jobb, at de må kunne norsk for å bli integrert, ikke minst for å følge opp egne barn.

— Hvilken oppfordring har dere til Oddmund Hoel på bakgrunn av den analysen dere har gjort?

— Vår analyse viser at kandidater blir værende i Norge. Vi trenger ikke språkkrav for at de etablerer seg her, kommer det kontant fra prorektor Toril N. Hernes. 

Forskning

Har trua på ny nobelpris til Norge — hvis norskkravet fjernes

— Bruker store summer

Khrono har bedt statsråd Oddmund Hoel om å kommentere NTNUs tall, og har spurt om han har innført norskrav på sviktende grunnlag når det viser seg at de aller fleste blir værende i Norge når de har fullført doktorgraden på NTNU.

Hoel har ikke svart selv, men fra statssekretær Signe Bjotveit har vi fått kommentarer som ikke er knyttet direkte til spørsmålene vi stilte. Bjotveit skriver i en e-post:

«For regjeringa er det viktig å bevare norsk som fagspråk og stoppe glideflukta mot at engelsk blir hovudspråket i norsk akademia. Vi vil sikre at samfunnet får tilgang til gode norske fagomgrep, og at norske studentar får god undervisning på morsmålet sitt. Hvis vi skal lukkast med dette, er det avgjerande at utanlandske doktorgradskandidatar og postdoktorar får norskopplæring.»

Bjotveit sier videre:

«Det norske samfunnet bruker store summar på å finansiere stipendiatar og postdoktorar, og det er sjølvsagd heilt legitimt å krevje at desse rekrutteringsstillingane blir brukt i tråd med formålet og på ein måte som gjer at vi kan behalde norsk fagspråk i akademia. Vi treng den kompetansen som stipendiatar og postdoktorar har i det norske arbeidslivet, og då er det nødvendig at dei lærer norsk.»