publisering
«Raseforskere» fikk inn artikkel i tidsskrift: — Veldig slepphendt
To omstridte forskere koblet det å være «woke» til genetiske mutasjoner, og fikk publisert artikkelen i anerkjent psykologitidsskrift med en norsk redaktør. Nå er artikkelen trukket tilbake.

«Min første politisk motiverte tilbaketrekning», skriver danske Emil O.W. Kirkegaard, som omtaler seg som uavhengig forsker, på sin blogg.
Han og medforfatteren Edward Dutton er mildt sagt kontroversielle, og har blant annet publisert mye om intelligens, genetikk og raseforskjeller.
Begge er assosiert med den såkalte HBD-bevegelsen (Human Biodiversity) som forfekter at menneskegrupper har medfødte forskjeller i for eksempel intelligens og personlighet. Det omtales ofte som «vitenskapelig rasisme».
For eksempel har Kirkegaard publisert en artikkel der han hevder afroamerikanere skårer lavere på ærlighet enn hvite.
Edward Dutton har skrevet bøker med titler som Why Islam Makes You Stupid, der han påstår at befolkningen i muslimske land har lavere IQ enn i vestlige, og at dette skyldes forhold ved religionen.
I august fjor fikk de publisert en artikkel i et seriøst vitenskapelig tidsskrift, Scandinavian Journal of Psychology, utgitt på storforlaget Wiley. Psykologiprofessor Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU er redaktør for tidsskriftet.

Det ble bråk.
— Jeg synes det er veldig slepphendt av redaktøren og fagfellene å slippe dette igjennom. Det burde ikke gått til «review» i det hele tatt, sier Morten Oksvold.
Han gransker forskningsartikler på fritiden for å avdekke tvilsom forsking, og meldte i fjor fra om artikkelen til Kanalregisteret, det offisielle norske registeret over tidsskrifter, serier og forlag som er godkjent som vitenskapelige publiseringskanaler.
«Når dette tidsskriftet presterer å publisere en pseudovitenskapelig artikkel av de høyreekstreme og pseudovitenskapelige «forskerne» Edward Dutton og Emil Kirkegaard, er det grunn nok alene til å nulle dette tidsskriftet», skrev han.
Trakk artikkelen tilbake
26. mars i år trakk tidsskriftet artikkelen tilbake. Nettstedet Retraction Watch har tidligere omtalt saken.
Denne omstridte artikkelen er riktignok ikke «raseforskning», men den bringer til torgs omstridte teorier om genetikk.
I artikkelen mener forfatterne Kirkegaard og Dutton å se en sammenheng mellom det å være «woke», altså ha moderne, liberale og progressive holdninger, og mental uhelse, spesielt angst.
Videre er konservatisme forbundet med bedre mental helse, hevder de.
Mer presist er artikkelen en reanalyse av data fra to store finske undersøkelser, brukt i en annen artikkel i samme tidsskrift.
For det er faktisk slik at tidligere studier har antydet en sammenheng mellom konservatisme og god psykisk helse.

Kirkegaard og Duttons anliggende var å undersøke om denne sammenhengen faktisk gjenspeiler en reell psykologisk forskjell — eller om den kan skyldes målefeil. De fant ikke slike målefeil.
Hevder konservative har mer symmetriske ansikter
Men selv om dette var en metodeartikkel, kommer den med kontroversielle utsagn om annet enn metode.
I introduksjonsdelen står det for eksempel at mens noen har hevdet at konservative er lykkeligere fordi de er religiøse, hevder andre at konservatisme ser ut til å inngå som en del av en «generell biologisk tilpasningsfaktor, som også omfatter religiøsitet, symmetri i ansiktet, sterkt immunforsvar, prososial personlighet, fruktbarhet, høyde og fysisk styrke».
Som referanse for dette brukes blant annet en bok skrevet av Dutton, utgitt på et høyreradikalt forlag.
De skriver også at man kan forvente at avvik fra dette henger sammen med depresjon og angst, som delvis er påvirket av genetiske forhold.
Et vitenskapelig tidsskrift, som er godkjent på nivå 1 i Norge, publiserte altså en påstand om at konservative er sterkere, mer fruktbare og har mer symmetriske ansikter enn liberale.
Redaktør Leif Edward Ottesen Kennair vil ikke stille til intervju i Khrono for å forklare hvordan dette slapp gjennom fagfellevurderingen, men har gitt en skriftlig kommentar (se lenger nede i saken).
— Rasistisk tidsskrift
Videre i artikkelen står det at «flere forskere», herunder en av forfatterne, mener at liberale holdninger kan ha sammenheng med en slags genetisk svekkelse: Opphopning av små mutasjoner som har fått økt spillerom etter at det moderne samfunnet fjernet de «naturlige» utvelgelsesmekanismene.
Forfatterne har tidligere blitt kritisert for å publisere artiklene sine i egne eller vennligsinnede tidsskrifter, hvor de i praksis fagfellevurderer hverandre, på siden av det etablerte forskersamfunnet.
For eksempel i Mankind Quarterly, som har blitt omtalt som et pseudovitenskapelig og rasistisk tidsskrift.
En av Kirkegaards artikler derfra, som også handler om sammenheng mellom psykiske problemer og liberal ideologi, er sitert i den nå tilbaketrukne artikkelen.
Ny vurdering: Burde ikke blitt publisert
Etter at Scandinavian Journal of Psychology fikk reaksjoner på artikkelen, nedsatte tidsskriftet to nye fagfeller for å vurdere den på nytt.
Begge fagfeller konkluderte med at artikkelen ikke burde vært publisert. I mars ble den trukket, til protester fra forfatterne.
De nye fagfellenes innvendinger var dels metodiske. De påpekte at forfatterne brukte en skala for å måle «wokenes» som ikke var faglig validert, og tok med flere spørsmål enn forskeren som har utviklet skalaen.
Men det var også kritikk av språkbruk, påståtte ideologiske forutsetninger og spekulative forklaringer om genetikk og menneskelig utvikling.
De nye fagfellene mener for eksempel at en påstand fra forfatterne om at en form for opphopning av mutasjoner som forklaring på liberale holdninger, mangler belegg.
De reagerte også på framstillingene av liberale, for eksempel som «mindre attraktive og mer nevrotiske». Den ene fagfellen skriver at mens artikkelen utelukkende framstiller konservative i positive termer, beskrives liberalisme som et resultat av «personlig dysfunksjon eller dårlig tilpasning».
En av fagfellene hevdet også at det virket som om forfatterne siterte kilder knyttet til hvit makt-ideologi, uten å spesifisere nærmere.
Slik svarer redaktøren
I en skriftlig kommentar til Khrono skriver redaktør, NTNU-professor Leif Edward Ottesen Kennair, at tidsskriftet får inn rundt 7—8000 artikler i året.
«Første vurdering er derfor hovedsakelig om artikkelen er relevant for oss. Dette bidraget var en reanalyse av data som var tidligere publisert i tidsskriftet vårt. Derfor ble denne sendt videre til redaktør for fagfellevurdering. Redaktørene kjente ikke til navnene på forfatterne, og uansett er ikke hvem en forfatter er et argument i vitenskapen, og forfattere screenes selvsagt ikke. Denne artikkelen ble primært vurdert som en metodeartikkel», skriver han.
Etter publisering kom det klager, og saken ble tatt opp i redaksjonsstyret. Tidsskriftet samarbeidet med forlagets eksperter på forskningsetikk, forteller han.
«Ut fra retningslinjene vedtok vi derfor post-publikasjon fagfellevurdering. Da hentet vi inn to uavhengige og balanserte eksperter. De konkluderte i to uavhengige rapporter, som selvsagt var mye grundigere enn vanlig fagfellevurdering, at det var alvorlige metodologiske mangler og at man gikk langt utenfor det mandatet dataene ga. Artikkelen ble derfor vedtatt å bli trukket. Forfatterne ble tilbudt å revidere artikkelen.»

Varsler Morten Oksvold er selv tidligere kreftforsker, men skriver til Kanalregisteret at man ikke trenger psykologi-bakgrunn for å se at det er «forkastelig» og bekymringsfullt at «høyreekstreme får publisert en meningsløs og uvitenskapelig artikkel».

Slik svarer forfatterne
I et innlegg på egen blogg går den ene av de omstridte forskerne, Emil Kirkegaard, hardt ut mot tidsskriftet og fagfellene.
Han avviser metodekritikken. Diskusjonsdelen av artikkelen kunne riktignok vært mer balansert, innrømmer han, men han skriver videre at «forskning bør først og fremst vurderes ut fra data og metoder, og i mindre grad ut fra hva forfatterne skriver i innledningen og diskusjonsdelen.»
«Det er klart at hvis vi i diskusjonsdelen hadde lagt vekt på venstreorienterte perspektiver på funnene (for eksempel hvordan Trumps fascisme gjør venstreorienterte bekymrede og deprimerte), ville ingen protestert, bortsett fra høyreorienterte på Twitter (og bare kanskje).»
Den andre forfatteren, Edward Dutton, skriver til Khrono:
«De første fagfellene var rettferdige og rimelige, og ikke utvalgt fordi de hadde slagside mot venstre og ville gi det ønskede resultatet».
Dutton skriver at de fleste innvendingene til de første fagfellene var «ekstremt små».
Han avviser å ha sitert «hvit makt»-litteratur, og hevder dette er noe fagfellen har diktet opp.
— Woke akademikere ble naturligvis krenket
Dutton hevder denne typen forskning vurderes etter andre standarder.
«Vår studie la frem evidens for at woke personer scorer høyt på mental ustabilitet og narsissistiske trekk — delvis av genetiske grunner. Vi tok opp dette i diskusjonsdelen utelukkende fordi de opprinnelige fagfellene ba oss gjøre det. Naturligvis ble de woke akademikerne narsissistisk krenket av dette, og fikk artikkelen trukket tilbake på falskt grunnlag.»
Dutton oppgir at han har æresprofessorat ved handelshøgskolen Asbiro University i Polen, og har i artikkelen oppgitt Asbiro som institusjonstilknytning.
Kirkegaard titulerer seg som «uavhengig forsker».