Vil legge om doktorgrads­utdanninger

Kontaktkonferansen starter alltid med at forsknings- og høyere utdanningsministeren holder en tale til alle frammøtte fra universiteter og høgskoler. Toppetasjen i gamle Høyres hus er fylt til randen av rektorer og ledere og andre aktører fra hele sektoren for høyere utdanning og forskning.

Hoel fokuserte på sikkerhet og behovet for kompetanseutvikling i hele landet, men han kom også med noen konkrete utspill som vakte interesse i forsamlingen.

doktorgrader

Satte ny doktor­grads­rekord i vår

— Styrt av våre behov?

Hoel varslet at regjeringen vil se nærmere på doktorgradsutdanningene i stortingsmeldingen om forskningssystemet som skal legges fram i løpet av våren.

— Tallet på doktorgradsstudenter har økt år for år. Det er grunn til å spørre seg om utviklingen i stor nok grad er styrt av samfunnets behov for forskningskompetanse, sa Hoel, før han slo fast at det trengs en omlegging.

— Vi ser behov for en mer målrettet og strategisk dimensjonering av ph.d.-utdanningene våre for å sikre av forskerutdanningene i større grad møter samfunnets behov, både i og utenfor akademia.

— Vi har et økende behov for forsknings- og spisskompetanse for å gjennomføre den digitale omstillingen og det grønne skiftet vi skal igjennom. Dagens ordning har sine begrensninger. Vi er gode til å rekruttere studenter til disse utdanningene, men ikke like gode til å beholde. Vi må både spørre oss om vi utdanner de vi trenger mest, og vi må bli mye bedre til å beholde de vi utdanner, sa Hoel.

Han la til at om lag halvparten av doktorgradsstudenter blir rekruttert internasjonalt, og det er mange av disse som forsvinner tilbake til sine hjemland.

NTNU

8 av 10 stipendiater ved NTNU blir i Norge. — Viser at norskkravet ikke trengs

Får ikke brukt kompetansen sin

— Mange av de som tar doktorgrad finner seg også jobb utenfor universiteter og høgskoler. Flertallet av disse igjen forteller at de ikke får utnyttet kompetansen sin i de jobbene de har. Den kompetansen vi utdanner og investerer mye ressurser i, må vi klare å ta i bruk på en bedre måte, sa Hoel.

Ifølge statsråden handler det både om å beholde de man utdanner her i landet lengst mulig, men også utnytte de som utdanner seg på en bedre måte.

Han la også til at det i dag er universiteter og høgskoler som dimensjonerer disse utdanningene selv, siden bevilgningene til stipendiater er lagt inn i rammen til institusjonene.

Rektor Tor Grande ved NTNU stilte spørsmål om kvantiteten, altså antallet som tar doktorgradsutdanning virkelig er et problem. Han understreket at hvis man skal få til mer forskning i næringslivet, slik regjeringen ønsker, så er man avhengig av folk med doktorgrad der.

— Vi stiller mer et åpent spørsmål om antall doktorgrader og fordelingen på fagområder er fornuftig. Vi ser at litt for mye kan ha gått på autopilot, og vi ber institusjonene om å tenke gjennom om dette, sa Hoel.

Fikk respons

Karl Henrik Storhaug Reinås er leder for Stipendiatorganisasjonen i Norge. Han ga Hoel tilsvar på utspill om doktorgrader.

— De vi snakker med som sier at de kunne ha gjort jobben sin uten en doktorgrad, de gjør jobben sin mye bedre - nettopp fordi de har doktorgrad, sa Reinås.

— Vi mener det er veldig viktig at man tar vare på doktorgradsutdanningene og postdoktor­stillinger. Når man ser på det internasjonale aspektet er det mange av de internasjonale forskerne som blir i Norge. Og selv om de drar ut igjen har de en svært viktig verdi for universiteter og høgskoler, sa Reinås, og la til:

— De bringer med seg nettverk, nye ideer og gir et svært viktig mangfold ved våre institusjoner. Denne effekten av internasjonalisering ganger oss som kunnskapsnasjon godt.

Reinås var også opptatt av betydningen for verden når Norge utdanner flinke forskere som reiser ut.

— Det kan være med på å gi en bedre verden for oss alle. Så jeg vil gjerne utfordre statsråden til å tenke bredere på doktorgradsutdanningene. Dette er også et dannelsesoppdrag, det skaper og danner et bedre Norge, og har en merverdi uansett hvordan den blir brukt, sa Reinås.

Hoel sa at Norge sannsynligvis bruker 8-10 milliarder i året på doktorgradsutdanninger.

— Det er ikke vårt svar at doktorgradsutdanningene skal bli veldig mye smalere, men vi bruker veldig mye penger på dette og vi ønsker å finne ut om ressursbruken er formålstjenlig, sa han.

Når det gjelder andelen utenlandske doktorgradsstudenter, sa Hoel:

— Vi skal ikke slutte å ta inn utlendinger, men vi må kunne vurdere om også dette er formålstjenlig bruk av ressurser.

40 prosent fra utlandet

Statistisk sentralbyrå (SSB) har undersøkt hva som skjer med stipendiatene på landsbasis som disputerte før 31. desember 2023 og som ble tatt opp etter 2005. 

Godt over 40 prosent av de som fullfører en doktorgrad i Norge er i dag utenlandske statsborgere. 

Ved inngangen til 2000-tallet utgjorde utenlandske statsborgere 13 prosent av de som tok doktorgrad i Norge.

SSBs forskerrekrutteringsmonitor viser at om lag halvparten av doktorene får arbeid i akademia etter avlagt grad, mens mange fortsetter karrieren i næringslivet eller offentlig sektor. 

Om lag halvparten av de utenlandske statsborgerne forlater Norge relativt kort tid etter avlagt grad.