Debatt raymond lillevik

Fiksjon og fakta om Nesna

Nesna ble lagt ned på tross av at man leverte, og på tross av behovet. Dette er det på tide å rette på.

— Å reetablere en høgskole på Nesna vil styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft, skriver Raymond Lillevik.
— Å reetablere en høgskole på Nesna vil styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft, skriver Raymond Lillevik.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når Dokk Holm kritiserer Senterpartiets løfte om høgskole på Nesna som «fiktiv distriktspolitikk», kommer han i skade til å skrive en del fiksjon selv. Årsaken er kanskje at han tar ikke høyde for all dokumentasjonen om Campus Nesna.

Tall fra Kunnskapsdepartementets database viser at påstanden om lave søkertall ikke stemmer. Søkningen til lærerutdanningene ved Nesna steg alle årene etter fusjonen, faktisk mer enn i resten av Nord. Nesna hadde ingen særskilte utfordringer i forhold til øvrige studiesteder ved Nord universitet, hverken når det gjelder barnehagelærerutdanning (BLU) eller grunnskolelærere (GLU). Innen barnehagelærerutdanning hadde Nesna faktisk flere søkere enn Bodø i 2016, 2017, 2018, 2019, og flere enn Levanger i 2018.

Ifølge data fra NSDs Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) var Nesna eneste campus ved Nord universitet som alt i alt hadde en viss vekst i antall grunnskolelærerstudenter i årene etter fusjonen. Ikke bare opplevde grunnskolelærerutdanningen på Nesna vekst etter fusjonen, men økte samtidig sin relative andel av volumet i lærerutdanning i forhold til studiestedene i Bodø og Levanger. Dette hang delvis sammen med at disse stedene i samme periode opplevde en svak nedgang i antall studenter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Mens Levanger har det største antallet studenter, klarer Bodø knapt få ut flere lærere enn Nesna. Ettersom Bodø har minst 40 000 innbyggere mot Nesna med 1800, er situasjonen urovekkende for hele Nordland. Legger man så ned Nesna blir rekrutteringssituasjonen i fylket trolig enda verre. Mens Nordland som helhet mangler tilgang på kompetansearbeidskraft generelt, er Helgelands andel av befolkningen innen høyere utdanning blant de svakeste i hele landsdelen. I utgangspunktet hadde i underkant av 6000 søkere på høyere utdanning i 2020 bostedsadresse i Nordland, og Nord universitet klarer bare å rekruttere en liten del av disse. For Helgeland er for eksempel Trondheim en viktig studentby, mens studenter nord i fylket trekker til Universitetet i Tromsø.

Dokk Holm bør stille noen spørsmål til sin fremstilling: Hvis Nesna var så uegnet som campus, hvorfor forbød da Kunnskapsdepartementet UiT kontakt med regionen om dette i 2019? Hvis Sandnessjøen var så ille som studiested for sykepleie at det måtte legges ned, hvordan har det seg at VID vitenskapelige høgskole starter opp der nå i høst med svært mange søkere? For Dokka er det negativt at Nesnas studier stort sett var samlingsbaserte. Hva er galt med samlingsbasert undervisning? Nokuts tilsynsrapport hadde i hvert fall ikke noe problem med det.

Tidligere Høgskolen i Nesna hadde allerede før fusjonen tatt et strategisk valg om å satse på samlingsbaserte studier. Dette svarte på behovene i Helgelandssykehuset, kommunene og næringslivet. Det regnes som samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi kompetanse til mennesker som opplever fulltid på campus som uoppnåelig. Det er derfor verdt å merke seg at VIDs opplegg i Sandnessjøen er delvis samlingsbasert.

Ikke minst bør Dokk Holm vurdere om det forelå andre motiver til nedleggelsen. Nesna var ønsket nedlagt av naboene: Rektor Pål Pedersen Ved Universitetet i Nordland i Bodø sa i 2014 offentlig at Nordland burde ha kun en lærerutdanning, og året etter mente styret ved Høgskolen i Nord-Trøndelag at noen av formålet med fusjonen med Nord var å påvirke utviklingen på Nesna. Dette var nøyaktig de samme som fusjonerte med Nesna, noe som i praksis ble en fiendtlig overtakelse.

Jeg er enig med Dokk Holm om at det trengs en bedre distriktspolitikk, men hans ønske om å satse på byene er utdatert og forlatt av blant annet Nordland fylke. Konseptet med byer som motor i regionen virker ikke, og slett ikke i Nord-Norge, hvor de fleste byer opplever befolkningsnedgang og stagnasjon. I tillegg vil faktisk vil byer med universiteter ha en støvsugereffekt i sine regioner ved å svekke både bosetting og rekruttering til offentlig sektor og næringsliv.

NOU 2020: 12 vektlegger betydningen av statlige virksomheter i distriktskommuner med lavest sentralitetsfaktor, spesielt på grunn av at den dramatiske veksten i statlig sysselsetting har bidratt til sentraliseringen de siste tjue årene. Selv om byer og regionsentre er viktige i samfunnsutviklingen kan de altså ikke alene løse alle problemene distrikts- og kystkommunene står overfor for å tilby tjenester og støtte sitt næringsliv. God distriktsutvikling bør ikke skje kun gjennom byer. Fordi: Høyere utdanning er et av få distriktspolitiske virkemidler som kan dokumenteres, men det er verdt å legge merke til at effekten av høyere utdanning i liten grad kommer distriktskommunene til gode.

Av de som tar utdanning ved Nord universitet eller UiT blir riktignok 70 prosent igjen i Nord-Norge, men halvparten av disse da i nærheten av Tromsø og Bodø, noe som illustrerer at konsentrasjon av studiesteder ikke nødvendigvis bidrar til en positiv utvikling av distriktskommunene. Tendensen til at studenter fra Helgeland trekker til Trondheim og sørover er økende, for tiden vel to tredjedeler.

NOU 2020: 15 legger spesielt stor vekt på betydningen av lokale institusjoner som rekrutteringsverktøy. Nord-Norge har to universiteter, og begge er svakt representert på Helgeland. Helgeland er blant regionene i Norge og Nord-Norge som ligger lavest hva høyere utdanning angår. Når behovet for lærere på Helgeland foreløpig ikke er lavere enn det er, skyldes det nettopp utdanningen ved Nesna frem til nedleggelsen av campus Nesna i 2019.

Etter nedleggelsen av Høgskolen i Nesna har Nordland ifølge Utdanningsforbundet landets laveste søkning til lærerutdanning. Å reetablere en høgskole på Nesna vil derfor styrke tilgangen på kompetent arbeidskraft. Nesna ble lagt ned på tross av at man leverte, og på tross av behovet. Dette er det på tide å rette på.

Powered by Labrador CMS