Flere førstevalgssøkere til lærerstudier i Nesna enn i Bodø

Tall fra Samordna opptak viser at Nord universitet samlet har 3,8 prosent nedgang i førstevalgssøkere.

Nord universitet opplever på den andre siden en økning i interessen for grunnskolelærerutdanningene.

I 2019 er det 349 søkere til grunnskolelærer 1-7 og grunnskolelærer 5-10, mens tilsvarende tall i 2018 var 325.

Dette er bedre enn landsgjennomsnittet for lærerutdanningene som har en svak nedgang i antall førstevalgssøkere.

Generelle tall viser at der lærermangelen er størst er blant lærere på trinn 1 -7. Tallene viser også at lærermangelen er størst i Norges nordligste fylker.

Flest førstevalgsøkere til Nesna på grunnskolelærer

Når tallene brytes ned per studiested for Nord universitet viser de at det er flere som har Nesna som førstevalg enn Bodø på begge utdanningene for grunnskolelærere (GLU).

55 har Levanger nettbaserte tilbud for GLU trinn 1-7 som førstevalg. 42 førstevalgsøkere har krysset av på GLU 1-7 i Nesna, Bodø har 37 førstevalgssøkere og Levanger har 36 på sitt ordinære studietilbud.

Nesnas utdanning for de som vil bli lærere for de minste barna har en vekst på 24 prosent i førstevalgssøkere i år.

Bodø har en nedgang på tre prosent til samme utdanning, mens Levangers to tilbud har vekst på henholdsvis 6 og 20 prosent (nettbasert) på det som heter GLU (Grunnskolelærerutdanning) 1-7. Snittet i landet ellers er en liten nedgang i førstevalgssøkere til denne utdanningen.

På GLU trinn 5-10 ser tallene slik ut: Nesna 64, Bodø 59 og Levanger 44.

På ordinær utdanning for barnehagelærere ser tallene for førstevalgssøkere slik ut: Levanger 51, Nesna 44 og Bodø 29.

I tillegg har Nord universitet et nettbasert tilbud for barnehagelærer knyttet til Bodø som har en god vekst i førstevalgssøkere, fra 57 i 2018 til 76 i 2019.

Studiestedsleder: Vanskelig å forstå nedleggelse

Studiestedsleder på Nesna, Magne Elstad, sier til Rana Blad at han er veldig fornøyd med at det er så positive tall for Nesna.

— Det er derfor vanskelig for meg å forstå at ledelsen vil rokke ved et studiested som kan vise til gode søkertall. Vi har bedre søkertall enn både Levanger og Bodø. Det er et voldsomt fokus på rekruttering til læreryrket, vi har god søkning, studiebarometeret gir Nesna toppkarakter, vi har nesten ikke frafall. Dette setter det i et rart lys å ville legge ned, sier Elstad, til avisen.

Elstad uttrykker også overfor Rana Blad at han ikke tror det er slik at de studentene som i dag søker seg til Nesna nødvendigvis velger Bodø eller Levanger hvis Nesna legges ned.

— Det kan gå ut over Nord universitet om Nesna ikke skal brukes. Vi har sett på tallene for andreprioritet, og det er i liten grad Bodø våre søkere velger, sier Elstad til Rana Blad.

Nesna best på flere tall

Det er ikke bare på søkertall at Nesna kommer bedre ut enn Bodø på lærerutdanningene. Det gjelder også tall for oppmøte, gjennomføring og studietilfredshet. Dette viser tall fra Samordna opptak og Studiebarometeret.

Onsdag 24. april la rektor Hanne Solheim Hansen fram ledelsens rapport om ny studiestedsstruktur der ett av forslagene er at man legger ned utdanningene ved tidligere Høgskolen i Nesna.

I sin rapport trekker rektor blant annet fram følgende om Nesna:

• Fagmiljøer med lav forskningsproduksjon
• Kun samlingsbaserte utdanninger og svært få tilstedeværende studenter
• Få kvalifiserte søkere til fornying av fagmiljøet
• Svært lav tilgang på godt kvalifiserte studenter
• Svært høye kostnader til lokaler og infrastruktur, og spesielt i forhold til resultater som oppnås.

Fornøyde studenter i Nesna

I tillegg til nevnte tall for søkning, frammøte og gjennomføring, samt studiebarometeret, gjennomføres også hvert fjerde år Studentenes og helse- og trivselsundersøkelse (SHoT). Her blir studentene blant annet spurt om å gi karakter til studiestedet/studiebyen sin.

Når man ser på åtte av ni studiesteder ved Nord universitet gjør Bodø og Levanger det best, men Nesna er en god nummer tre, der studentene svarer på tilfredshet med «studiebyen». Fem andre studiesteder ved Nord universitet får lavere skår enn Nesna.

Mo i Rana som er det eneste studiestedet på Helgeland som blir foreslått opprettholdt. Samtidig er det Mo i Rana som skårer dårligst på hele Nord universitet på begge de nevnte målingene, både Studiebarometeret og SHoT.

Kan ikke forsvare Nesna-kostnad

Om Nesna heter det i sammendraget til rektors rapport: «Nesna har svært få heltidsstudenter og det er svært høye kostnader i forhold til de resultater som kan oppnås.»

Det heter videre i rapporten:

— Det er behov for å styrke fagmiljøene knyttet til grunnskolelærerutdanningene både i Bodø og Levanger. Sterke fagmiljøer er en forutsetning for å kunne tilby distribuert grunnskolelærerutdanning i regionen.

Rektor skriver videre at studietilbudet på Nesna primært er samlingsbasert og har kun 21 tilstedeværende studenter (2018). Flere av samlingene avholdes også på steder nærmere studentene.

Rektor legger til:

«Dette gir svakt grunnlag for å opprettholde et fagmiljø. I forhold til antall kandidater og forskningsproduksjonen, har infrastrukturen på Nesna en kostnad som ikke kan forsvares.»

— Lav rekruttering over lang tid

Hanne Solheim Hansen er fungerende rektor på Nord universitet. Khrono spør henne om de gode tallene for førstevalgssøkere til Nesna, få dager etter at hun i sin egen rapport har trukket fram som et problem at det er mangel på godt kvalifiserte søkere til Nesna og at dette er et av flere argumenter for å legge ned.

— Det er ganske riktig at vi ser en vekst i søkertallene til Nesna i år, men vi vet jo ennå ikke om, eller hvor godt kvalifiserte søkere det handler om, sier Hansen og fortsetter:

— Når vi i denne sammenheng trekker fram søkertallene så er det situasjonen målt bakover i mange år det er snakk om. Vi har måttet legge ned flere studier på grunn av lav rekruttering.

Hansen poengterer at når de nå jobber med ny studiestedsstruktur for Nord universitet er det situasjonen på lang sikt de må ta hensyn til.

— Studentene på Nesna er blant Nord universitets aller mest fornøyde. Skulle studentenes tilfredshet telle, er det ikke Nesna, men Bodø, du burde legge ned hvis vi ser på tilfredshet generelt og på lærerutdanning?

— Vi har noen fantastisk dyktige pedagoger og medarbeidere på Nesna. Og jeg må bare berømme de ansatte på Nesna for den flotte innsatsen de har gjort og gjør overfor studentene, sier Hansen.

Men det hjelper ikke når det kommer til de lange linjer, mener Hansen.

— Det er for dyrt for oss å drive på Nesna, med tanke på hva infrastrukturen koster målt i forhold til både forskningsproduksjon og undervisningsproduksjon. I tillegg er det altså den lave rekruttering over lang tid som gjør at vi har landet på denne beslutningen, legger rektor til.

En av landets eldste lærerutdanninger

Nord universitet rakk akkurat å blir ferdig med å feire 100 årsjubileet for en av landets eldste lærerutdanninger ved den gamle Høgskolen i Nesna, før det endelige forslaget fra ledelsen ved Nord universitet foreligger, der man altså foreslår å legge ned hele studiestedet.

I fusjonsplattformen mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nesna som ble utformet før fusjonen 1. januar 2016 het det blant annet:

«Organiseringen av universitetets aktiviteter på Helgeland skal ta utgangspunkt i eksisterende strukturer og infrastruktur for høyere utdanning på Helgeland, jf. punkt 3. Dette innebærer følgende faste lokaliteter på Helgeland: Campus på Helgeland - Nesna - Mo i Rana - Sandnessjøen.»

Nesna skal koordinere

— På Helgeland er det i dag tre studiesteder – Nesna, Mo i Rana og Sandnessjøen. Det vil ikke være hensiktsmessig å bygge opp tre administrasjoner. Behovene er ulike og de ansatte befinner seg i dag på ulike steder, heter det i fusjonsplattformen og man peker ut Nesna som koordinator:

«I utgangspunktet skal studiestedsleder Nesna ha funksjonen «studiestedsleder UiN-Helgeland» og ha en koordinerende rolle for de andre studiestedene på Helgeland. Studiestedsleder UiN-Helgeland rapporterer til avklart direktør i fellesadministrasjonen.»

Glad for vekst i blå og grønn sektor

I sin pressemelding om søkertallene fra Samordna Opptak skriver Nord universitet at de har 963 førsteprioritetssøkere som har søkt økonomi og administrasjonsutdanning. Det er en oppgang fra både 2017 og 2018.

Det er også vekst i antall søkere på studier innenfor blå og grønn sektor.

Av de fem studiene som har høyest søkertall ved universitetet er paramedisin (12 søkere per studieplass), dyrepleie (åtte søkere per studieplass), sykepleieutdanningen i Vesterålen (fem søkere per studieplass), Havbruksdrift og ledelse (4,8 søkere per studieplass) og det nye studiet Personalledelse og kompetanseutvikling i Levanger (3,3 søkere per studieplass).

— Universitetet har attraktive utdanninger og gode fagmiljøer som studentene etterspør, og det er oppløftende, sier Levi Gårseth-Nesbakk, i følge nord.no.

Levanger har flest førstevalgssøkere på sykepleie

Også sykepleieutdanningen og hvor den skal foregå er til debatt i studiestruktursaken på Nord universitet.

I dag tilbys det sykepleierutdanning på fem ulike studiesteder. Det er Levanger som har flest førstevalgssøkere i 2019 med 267, en nedgang på 30 søkere eller 10 prosent fra 2018.

Bodø har 238, en nedgang på 27 prosent fra 2018, Vesterålen har 199, en nedgang på 24 prosent, Mo i Rana har 151 og Namsos 112 førstevalgssaøkere. Mo i Rana har kun nedgang på 6 prosent, mens Namsos har nedgang på 22 posent sammenlignet med tilsvarende tall for 2018.

Rektor foreslår å legge ned sykepleieutdanningen, vernepleieutdanningen samt paramedisin i Namsos og flytte disse til Bodø og Levanger. I tillegg foreslår hun å utrede framtiden til farmasiutdanningen i Namsos som også ifølge rapporten har svake resultater og er lite attraktiv for studenter.

Rektor peker på at det er utfordrende at Nord universitet i liten grad bidrar til den kunnskapsutviklingen som skjer innen fagområdene i sykepleie. Fagmiljøene er i dag spredt på sju studiesteder, med ulike kvaliteter og attraksjonsverdi og ofte uten kontakt med andre fakulteter. «Innenfor dagens ressursrammer er det ikke mulig å utvikle kvalitativt gode forskningsfaglige miljøer alle steder», heter det i rapporten, og videre: «Det er behov for å styrke den forskningsfaglige profilen og konsentrere den forskningsfaglige aktiviteten til færre miljøer» .

Og sykepleieutdanningene er foreslått konsentrert på tre steder, i Bodø, Levanger og Mo i Rana.

Endelig vedtak i slutten av juni

Med dette oppnår Nord-rektoren ifølge rapporten som ble presentert onsdag 24. april at dagens ni studiesteder gjøres om til to campuser, tre studiesteder og to utdanningssteder med nett- eller samlingsbaserte tilbud.

Forslaget fra rektor Solheim Hansen om studiestedsstruktur skal behandles første gang i Nord universitets styre 30. april, og så skal forslaget på høring.

Foreslått høringsperiode er 3. mai til 15. juni. Så vil universitetsstyret få saken til endelig behandling og vedtak i sitt møte 26. juni.