Strukturreformen: Vekst for Ålesund og Gjøvik, nedgang for Narvik og Harstad

Den store strukturreformen som hjemsøkte vårt land med virkning fra 1. januar 2016 og 1. januar 2017 medførte at flere høgskoler ble en del av et universitet. Khrono har sett på utviklingen i registrerte studenter etter fusjonene, slik tallene presenteres i NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Fra I. januar 2016 ble høgskolene i Gjøvik og Ålesund en del av NTNU, sammen med Høgskolen i Sør-Trøndelag. Og høgskolene i Harstad og Narvik ble endel av UiT Norges arktiske universitet. Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slo seg sammen med daværende Universitetet i Nordland til Nord universitet fra samme dato. Lengre sør ble Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud/Vestfold til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN). I mai 2018 ble HSN til Universitetet i Sørøst-Norge.

Andre flercampusfusjoner så vi fra 1. januar 2017 med høgskolene Stord/Haugesund, Sogndal og Bergen som ble til Høgskulen på Vestlandet. I tillegg: Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark som ble til Høgskolen i Innlandet.

Khrono har sett på tall for studentutvikling i kjølvannet av disse fusjonene, og ser særlig på om det har vært lønnsomt for høgskolene å bli en del av et universitet.

Svingninger i studenttall

For noen har studenttallet gått ned; det gjelder særlig de tidligere høgskolene i Narvik og Harstad, som ble en del av UiT Norges arktiske universitet i 2016. I Nesna, som ble en del av Nord universitet samme år og nå er vedtatt avviklet, har studenttallet økt litt, mens tallet for Nord universitet totalt har gått ned.

De tidligere høgskolene i Gjøvik og Ålesund har hatt en svak økning etter at de ble en del av NTNU, men veksten er lavere enn for NTNU som helhet.

Færre studenter i Narvik og Harstad

Ved UiT Norges arktiske universitet ble høgskolene i Harstad og Narvik fusjonert inn fra 1. januar 2016. I Narvik har antallet registrerte studenter gått ned med nesten 40 prosent siden 2016, viser tallene fra NSDs Database for høgre utdanning (DBH).

I Harstad er nedgangen i studenttall på 23 prosent siden 2016.

Ved Campus Alta, derimot, har studenttallet økt med 30 prosent i samme tidsrom, men her er det snart sju år siden fusjonen.

— Man skulle kanskje tro at det ville gitt en positiv effekt for høgskolene i Harstad og Narvik at de ble en del av UiT?

— Jeg tror den effekten vil komme etterhvert. I Alta, der fusjonen skjedde i 2013, har studenttallet økt betydelig. Vi investerer mye ressurser i Harstad og Narvik. Begge campusene har glede av å være del av et stort universitet, men det er ennå litt for tidlig å se effekten i form av et økende studenttall, sier rektor Anne Husebekk ved UiT.

Husebekk forklarer at det er flere grunner til nedgangen i studenttall i Harstad og Narvik, slik de går fram av DBH.

— En forklaring er hvordan vi teller studentene, for eksempel på vernepleie, som vi har flere steder. Tidligere ble alle registrert som studenter i Harstad, men nå telles de som studerer vernepleie i Tromsø som studenter der, sier hun.

Hun legger til at det også er andre grunner til at registrerte studenter har gått ned i Harstad og Narvik.

— Noe av det skyldes at vi har frosset opptaket på enkelte studier som skal gjennomgås og endres. Det gjelder blant annet bachelor i revisjon i Harstad. Der vil vi opprette en ny master, opplyser hun.

I Narvik måtte et norskkurs revideres, og ingen studenter ble tatt opp i år.

— I tillegg opplever alle olje- og gassrelaterte studier en nedgang, og det gjelder også Narvik. Vi jobber med det, og skal sørge for at utdanningene blir oppdaterte og i tråd med det arbeidslivet ønsker, for eksempel når det gjelder kompetanse om overgang til nye energiformer, sier hun.

NTNU: Positiv utvikling for Gjøvik og Ålesund

Berit Kjeldstad var prorektor for utdanning da NTNU fusjonerte med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. Det er ganske lett å se utviklingen når det gjelder søker- og opptakstall og studentutvikling for det som var høgskolene i Gjøvik og Ålesund, det er vanskeligere å lese en tallutvikling for det som var Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Tallene viser at både Gjøvik og Ålesund har fått flere studenter, selv om veksten er ørlite svakere enn veksten for NTNU totalt sett.

— Vi fulgte utviklingen de de første årene veldig nøye, og vi var veldig opptatt av å finne fram til gode markedsførings- og rekrutteringstiltak. At det har vært en vekst i studenttallet på disse to stedene bekrefter den positive utviklingen vi så de første par årene, sier Kjeldstad.

Hun er nå tilbake som prorektor for utdanning, etter at Anne Borg først ble konstituert og så rett før jul ansatt som rektor ved NTNU.

Kjeldstad forteller også at de ser at parallelt med at søkertallene har økt har også karaktersnittet i opptakene økt, altså at kvaliteten på de studentene som søker seg til NTNU og blir tatt opp også øker.

Har samordnet utdanninger

Berit Kjeldstad forteller at noe annet de har jobbet med på NTNU siden fusjonen er å samordne utdanningene. Dette er noe de er spente på effekten av med tanke på søkning og opptak.

— Fra og med høsten 2019 er ingeniørstudiene våre samordnet i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Du søker deg altså til byggingeniør og velger studiested, men det er det samme studietilbudet som møter deg, uavhengig av valg av studiested, forklarer Kjeldstad.

Hun forteller at de har gjort samme arbeid med helseutdanningene, men på grunn av de nye retningslinjene her (kalt Rethos, red.anm) er denne samordningen utsatt til opptaket fra høsten 2020.

— Det blir spennende å se hvordan dette påvirker søkermønsteret, sier hun.

Kjeldstad trekker også fram at det hadde vært spennende å se på om de nye studentene som NTNU Gjøvik tiltrekker seg er fra Oppland, eller om man ser en osloeffekt. Denne type tall har man ikke tilgjengelig ennå.

Effekt av å bli universitet

En gjennomgang som Khrono gjorde av søkertall ved nye universiteter og fusjonerte høgskoler i 2015, viste at det hadde langt bedre effekt for søkertallene å bli universitet, framfor å fusjonere med andre og «bare» bli en større høgskole.

Universitetet i Agder endret status i 2007 og hadde sine første søkere som universitet i 2008. Universitetet i Nordland skiftet status i 2011 og hadde sine første søkere som universitet samme år. Tallene fra Samordna opptak den gangen viste at Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder økte søkertallene sine med over 60 prosent etter at de fikk universitetsstatus.

Universitetet i Stavanger opplevde imidlertid ikke samme effekt på søkertallene gjennom Samordna opptak.

• Les også: Status som universitet gjør at flere søker opptak

Studenttallet litt ned ved Nord

Ved Nord universitet har studenttallet totalt sett gått ned med 8 prosent siden 2016, da fusjonen mellom Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna skjedde.

Av de ni studiestedene som Nord har i dag, er det kun Namsos, Nesna og Stjørdal som har flere registrerte studenter i 2019 enn i 2016.

Ved gamle Høgskolen i Nesna har studenttallet vært ganske stabilt, men regnet fra 2016 til 2019 er økningen på 6,6 prosent.

I Bodø er det 8 prosent færre studenter enn i 2016 og i Levanger er nedgangen på 12 prosent. Størst nedgang er det i Steinkjer, der studenttallet er nesten halvert siden 2016.

Flere forklaringer på nedgang

Seniorrådgiver Jørn Magne Hansen ved Nord universitet sier at flere trekk har vært med på å bestemme studenttallet for den fusjonerte institusjonen.

— Det har vært en løpende revidering av studieporteføljen, der fokus har vært og er på å bygge opp heltids- og gradsgivende studier, og en gradvis nedbygging av kortere studier. Herunder også en del nullopptak på samordna opptak, der 30 prosent av studieplassene hadde tilknytning til studiestedet Bodø, og 40 prosent til studiestedet Steinkjer, skriver Hansen i en epost.

Han viser også til en nasjonal utvikling som peker mot nedgang i antall søkere på samordna opptak.

— Dette gjenspeiler seg også ved de fleste andre universiteter. 6 av 10 har en mindre nedgang fra 2018 til 2019. Karakterkrav på sykepleie fra 2018 til 2019, har rammet Nord universitet hardt på grunn av en prosentuell større andel studieplasser innenfor sykepleie enn sektoren for øvrig, sier han.

Ser for seg økning i Bodø og Levanger

Når det gjelder økningen i Stjørdal, forkIarer Hansen at studiestedet i perioden fra 2016 – 2019 har gått fra å være et trafikkfaglig knutepunkt, til også å tilby MBA (Master of Business Administration) og årsstudium i økonomi, markedsføring og ledelse som utgjør 320 studenter.

Nesna har hatt ganske stabile studenttall. Hansen viser til en relativt stabil studieportefølje på Nesna.

— Med femårig lærerutdanning, der få faller fra og man har opptak hvert år, vil det akkumuleres studenter, sier studiedirektøren.

Han sier videre at Nords største studiesteder, Bodø og Levanger, ser de seg en gradvis økning av studenttallet i de kommende årene, da særlig innenfor gradsgivende heltidsstudier.

Ingen store endringer i Innlandet

Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark fusjonerte 1. januar 2017 til Høgskolen i Innlandet, og ny faglig organisering var på plass fra 1. januar 2018.

Høgskolen i Innlandet har søkt universitetsstatus og vil trolig få søknaden avgjort på Nokuts styremøte i mars.

Antall registrerte studenter ved Høgskolen i Innlandet økte fra 13.845 i 2018 til 14.520 i 2019, det vil si en økning på tett oppunder 5 prosent.

Studenttallet øker litt ved alle campuser fra 2018 til 2019, med unntak av Elverum, der tallet er helt stabilt. Om utviklingen i studenttall har noe med fusjonen å gjøre er vanskelig å si, påpeker prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

— Tror du det vil få betydning for rekrutteringen når, eller om, dere blir godkjent som universitet?

— Jeg tror det kan ha en viss effekt på rekrutteringen at vi blir universitet - at man kan tenke at et vitnemål fra et universitet kommuniserer bedre, spesielt i utlandet. Uansett viser universitetssøknaden at vi er en institusjon som ønsker å utvikle seg. Det er en stor kvalitetsjobb å være i en sånn prosess som vi er nå, sier hun.

Lite overlapp

Stine Grønvold viser til at de to høgskolene som fusjonerte i liten grad hadde overlappende studietilbud, men at de har greid å lage noen nye, mer spissede tilbud etter fusjonen.

— Økonomi, ledelse og administrasjon var det eneste feltet der vi hadde noe overlapp, og der har vi klart å lage kompletterende, mer spissede tilbud. Det kan bidra til å gjøre oss mer attraktive for studentene, sier hun.

Grønvold påpeker at det vil være variasjoner i antall registrerte studenter fra år til år, blant annet fordi enkelte studier kan ha opptak bare annethvert år eller man oppretter eller legger ned studier. I Lillehammer har studenttallet økt med over 8 prosent fra 2018 til 2019, men det har sammenheng med at det er opprettet en ny bachelor i spesialpedagogikk og at deltid vernepleie hadde opptak i år.

Høgskulen på Vestlandet

Ved Høgskulen på Vestlandet ligger universitetsplanene litt lenger fram i tid. Planen er å levere universitetssøknaden innen 2023.

Totalt har studenttallet økt med 2,3 prosent siden fusjonen i 2017. Campus i Sogndal har økt litt, mens Stord har gått litt ned. Førde har den største prosentvise veksten, men her er studenttallene lave og har gått fra 760 til 945 fra 2017 til 2019.

Buskerud, Vestfold og Telemark: Ble universitet i 2018

Universitetet i Sørøst-Norge har vært gjennom en rekke fusjoner og også statusendring i perioden 2014-2019.

I. januar 2014 ble Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold fusjonert og ble til Høgskolen Buskerud Vestfold. 1. januar 2016 fusjonerte så Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud/Vestfold og ble til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN).

4. mai 2018 ble så HSN til Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

Studenttallet ved USN har hatt en liten dipp sammenlignet med 2016, samtidig ser man at de fusjonerte campusene hadde økning fra 2016 til 2018.

Det er spesielt Porsgrunn og Drammen ved USN som har styrket seg målt i studenttall gjennom fusjonene. Også for Rauland har de vært en positiv utvikling, mens studiestedene Kongsberg, Ringerike og Vestfold har hatt en svak nedgang i studenttallet. Det samme gjelder Notodden, mens for Campus Bø er nedgangen nesten 20 prosent siden 2016.