Debatt ● tor-helge allern
Om gleden ved å legge ned studiesteder
Prodekan Marit Bjørnevik ved Nord universitet gir i Khrono 03.06.21 et nytt tilskudd til Nord universitets mytebygging om vilkårene for eget universitet og nødvendigheten av å legge ned studiesteder.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
NESNA| Bjørneviks innlegg kommer på bakgrunn av Senterpartiets varslede forslag om at de 130 millioner Nord universitet fikk overført fra Høgskolen i Nesna (HiNe) etter fusjonen i 2016 bør tilbakeføres og gis til en reetablert høgskole.
Bjørnevik forteller at:
«det er ikke med glede det legges ned studiesteder. Og kanskje spesielt Nesna med sin lange historie. Men med et trangt basistilskudd og dagens lovverk med de høye krav de innebærer, har Nord universitet kommet i en situasjon der det ikke er mulig å opprettholde ni studiesteder».
Denne tilsynelatende omtanken for Nesna er spill for galleriet, og er ikke verdt mer enn løftene i fusjonsavtalen. Bjørnevik er nemlig her kommet i skade for å servere åpenbare usannheter. Nedleggingen av HiNe skjedde ikke fordi Nord universitet i 2019 plutselig erkjente at antallet studiesteder var blitt for mange. Denne prosessen var planlagt og begynte langt tidligere.
Det første skrittet var en nedskalering av virksomhetene som inntil da lå under HiNe, for eksempel sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, avslutningen av samarbeidet som Nesna og kommuner på Helgeland hadde etablert med Studiesenter.no og avvikling av Nesnas modell for interkommunalt samarbeid med Helgelandsregionen. Dette handlet blant annet om en profesjonsrettet utdanning for å sikre regionens behov for å rekruttere lærere, med utvidet praksis i kommunene. Denne nedskaleringen ble gjort for å redusere de virksomheter som lå under Campus Nesna, og overføre studieplasser og kompetanse til Bodø (lærerutdanninger), og i mindre grad til Mo i Rana (sykepleierutdanning).
Det var ikke nye karakterkrav for opptak til sykepleierstudier, som førte til nedlegging av sykepleierutdanningen i Sandnessjøen. De ble varslet av regjeringen Solberg høsten 2017, og trådte i kraft ved opptak høsten 2019. Da hadde Nord universitet for lengst stoppet opptak av nye sykepleiestudenter i Sandnessjøen. Dette skjedde for øvrig uten behandling i Fellesstyret for de fusjonerte partene høsten 2015 og ble i praksis gjennomført som et rent administrativt grep. Det fikk heller ingen betydning at det våren 2016 var tilstrekkelig stor søkning fra kommunene omkring Sandnessjøen.
Da rektor Hanne Solheim Hansen lakonisk kunne fastslå overfor styret at det fra høsten 2019 ikke ville være studenter ved sykepleierutdanningen i Sandnessjøen, var det fordi administrasjonen hadde sørget for at det ikke ble tatt opp studenter ved utdanningen i Sandnessjøen fra og med høsten 2016.
Nedskalering av lærerutdanninger på Nesna begynte også umiddelbart etter undertegning av fusjonen med HiNe og Høgskolen i Nord-Trøndelag, etter alt å dømme i forståelse med politisk og administrativ ledelse av Kunnskapsdepartementet (KD). Tidligere Kunnskapsminister Iselin Nybø begynte likevel å vakle foran styremøtet 26.juni 2019 på grunn av protestene mot nedlegging av Nesna. Nybø skal ifølge en SMS-utveksling mellom styreleder Vigdis Moe Skarstein, Nord universitet, og avdelingsdirektør Rolf Larsen i KD, ha ‘presset’ rektor, til å trekke forslag om nedlegginger. Da grep avdelingsdirektør Rolf Larsen inn, og svarte Skarstein: «Gi meg ti minutter», og det var den tid Larsen mente han trengte for å bringe en presset minister inn i folden (jf. Forskerforum 10.11.20).
Dette spillet mellom administrasjon, ledelsen ved Nord universitet og KD, som er grundig dokumentert i boka Campen om campus Nesna (Allern, red. 2020) har ingen plass i myteproduksjonen hos Sannhetsministeriet i Bodø. Her er det lidelseshistorien som skal fremmes, og nå med en smule redsel for at det akademiske tyveriet fra høyere utdanning på Helgeland skal få konsekvenser. Mot bedre vitende sier Bjørnevik at de ansatte ved Nesna, som nå sies opp, vil bli overført til Bodø, Levanger og Mo i Rana.
Bjørnevik vet utmerket godt at det fagmiljøet som er igjen på Nesna primært skal overføres til Bodø, unntaksvis til Levanger, og rent midlertidig til Mo. Overføring til Mo gjelder ansatte over 60 år og som er knytta til den delen av lærerutdanningen som nå er lagt til Mo, og ansatte på Nesna med barn i skolen. Den siste gruppen ansatte kan ha kontorplass på Mo til 2024 (Jf. styresak 51/21).
Fagmiljøet innen lærerutdanning på Helgeland blir derfor lagt ned. Det var tydeligvis også et sentralt poeng med selve fusjonen og den påfølgende likvideringen av campus Nesna. Overføring av fagmiljø innen lærerutdanninger til Bodø går også fram av styrets vedtak 26. juni 2019. Men allerede i 2014 erklærte daværende rektor ved daværende Universitetet i Nordland, Pål Pedersen, at ett lærerutdanningsmiljø i Nordland er nok (intervju i Avisa Nordland 19.07.14). Det er denne «visjonen» Nord universitet har fulgt opp. Nesnas hundreårige historie med lærerutdanning var den gang som nå lite verdt for strategene i Bodø og Kunnskapsdepartementet.
De falske løftene fra KD i forkant av fusjonen om utvikling av alle studiesteder, gjentatt seinere i fusjonsavtalen, var ikke nok. Nå skal historien tildekkes og retusjeres. Bjørneviks innlegg bærer preg av det.
Flere av partiene som har bundet seg til et regjeringsskifte høsten 2021 har varslet at de ønsker å gjenreise høgere utdanning på Nesna. Dette vil kreve at det på ny bygges opp fagmiljøer både innen lærerutdanning og andre fagområder. Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland har i disse dager startet en Helgelandsturné for å samle inn politisk støtte fra ordførere til oppropet #GjenreisHiNe. For Nord universitet kan manipulering og falske løfter ved fusjonen bli en dyr historie.
