Fem år siden Norge stengte ned. Hvordan har akademia endret seg?

— I dag kommer den norske regjeringen med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det er helt nødvendig, sa daværende statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse den 12. mars 2020.

Denne dagen stengte hele Norge ned, og de aller fleste fikk beskjed om å holde seg hjemme. Fra barnehage og helt opp til universitetet måtte dørene stenge umiddelbart, med bare få unntak. Kulturarrangementer, idrettsarrangementer, treningssentre, svømmehaller, for å nevne noen, ble forbudt. Restauranter og puber ble stengt. 

Tiltakene skulle vare til 26. mars. De ble forlenget til 13. april. Etter dette kom det stadig flere tiltak. I perioder lettet man på restriksjonene, i andre tilfeller strammet man til. Den 24. september 2021 annonserte regjeringen at Norge skulle tilbake til en normal hverdag der man fjernet de fleste tiltak, med økt beredskap i bunn. Det kom flere utbrudd av covid utover høsten og vinteren. 

Først 12. februar 2022 annonserte regjeringen at de fjernet alle forskriftsfestede tiltak mot covid-19. 

Det er nå fem år siden landet først stengte ned. Har pandemien endret universitet og høgskoler? Og hva har man (kanskje) lært?

To uker karantene

Khrono har snakket med rektorer, studenter, stipendiater og eksperter om hva de tenker. Gjengangere er økt fleksibilitet, andre studievaner, bedre digitale løsninger og en generasjon som levde gjennom sine mest formative år i lockdown. 

Kaja Ingdal Hovdenak, som er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), ble student høsten 2020. Hun har kjent på en studenttilværelse med mye digital undervisning. 

— I den første forelesningen jeg skulle dra i, var vi 200 stykker og alle hadde en meters avstand og alt. Så var det én person i rommet som testet positivt for covid, og da måtte alle som var der i to ukers karantene. Det er ganske heftig å være ny i en ny by, og så bli innestengt på hybelen sin i flere uker, sier Hovdenak. 

Hun tror mange studenter, inkludert henne selv, kjente på rustne sosiale antenner da de fikk returnere til campus. 

— Det gjør noe med deg at de første par studieårene er digitale. Det har lært oss mye, men det har nok også svekket studentenes opplevelse av studielivet både akademisk og sosialt, sier hun.

— Til tross for det, så ser vi jo at det har hatt en positiv effekt på digital undervisning. Der ble vi litt tvunget av pandemien til å lage gode digitale løsninger. Men vi må ikke undervurdere den fysiske tilværelsen på campus, sier Hovdenak. 

— Brattere kurve

Men hva var konsekvensene av å være så mye alene?

I studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) for 2022 meldte hver tredje student at de hadde hatt alvorlige psykiske plager. Til sammenligning rapporterte bare hver sjette student om tilsvarende i 2010.

— Pågangen på de psykiske studenthelsetjenestene var jevnt økende i årene før pandemien, men de siste to-tre årene ser vi at kurven har blitt brattere.

Det sier Øystein Sandven, som er leder for avdelingen for psykisk helse i Studentsamskipnaden Sammen i Bergen.

— Det er fortsatt slik at det er angst og depresjon som er hovedårsakene til at studenter kontakter psykologhelsetjenesten, sier Sandven.

I utgangen av 2023 ble psykiske lidelser blant studenter utredet skikkelig for første gang. Undersøkelsen viste at hver tredje student har en psykisk lidelse og at en av fire hadde hatt selvmordstanker.

Ny undersøkelse

Hver tredje student har en psykisk lidelse: — Jeg trodde jeg skulle dø

Litt sjokk og frustrasjon

Alene på hyblene sine, eller hjemme hos mor og far, på jente- og gutterom, skulle studentene så følge forelesninger over Internett.

Over natten i mars 2020, var all undervisning plutselig digital. Få eller ingen eksamener var fysiske, og stipendiater fikk ikke gjort labforsøk eller reist på feltstudier. Og alle som hadde små barn skulle drive hjemmeskole og hjemmebarnehage — mens man forsøksvis arbeidet.

Men mange undervisere hadde ikke hatt noe annet enn fysisk undervisning tidligere.

Malcolm Langford, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, ble en som viste vei i det nye landskapet.

Dette til tross for at han selv hadde så dårlig internett hjemme på gården sin i Rygge at han måtte holde forelesninger og ha digitale møter i bilen sin. Han kjørte til en parkeringsplass fem kilometer hjemmefra og brukte mobilnettet.

Langford var leder for et senter for fremragende undervisning, CELL, og hadde en del erfaring med de digitale verktøyene som plutselig alle måtte bruke.

— Det var veldig spesielt de første dagene. Det var på en måte litt sjokk og frustrasjon. Men det var også en slags spennende og nyskapende dynamikk, der folk skjønte at de måtte lære noe sammen og endre seg raskt, forteller han fem år etter.

Debatt

Må få på plass sterkere insentiver for god digital undervisning

Digital dugnad

Noen dager etter nedstengingen lagde han og professor Elisabeth Gording Stang Facebook-gruppen Digital dugnad i høyere utdanning, der folk kunne dele tips og triks fra den nye hverdagen. Etter noen måneder hadde den nesten 5000 medlemmer.

Langford fikk i 2020 studentenes undervisningspris blant annet for sitt bidrag til digitalisering av undervisningen.

Han trekker fram flere positive ting pandemien førte med seg.

For det første tvang det seg fram et skikkelig digitalt kompetanseløft.

— Mange mente at sektoren fikk 10 års utvikling bare på noen uker, sier han.

Pandemien gjorde også at forskere og undervisere samarbeidet mer, både nasjonalt og internasjonalt.

— Hvis vi hadde et forskningsseminar, kunne forskere fra Bergen, Tromsø og Volda delta. Det var er en mini-revolusjon for både formidling og organisering, som også betydde at vi kunne reise litt mindre.

En siste ting han trekker fram, er handlekraften som kom til syne.

— Vi kan bli handlekraftige hvis vi vil. Det var en skikkelig dugnadsånd, folk hjalp hverandre, tilpasset seg situasjonen og ble kreative. Kan vi utnytte det igjen på litt andre områder?

Hardt ut mot regjeringens digital-forventning

— Folk jobber allerede 48 timer i uken i snitt

— Studentene krever mer fleksibilitet

Så er spørsmålet: Hva gjør studentene nå? 

Wenche Bergseth Bogsti jobber ved sykepleierutdanningen på NTNU i Gjøvik og ble utnevnt merittert underviser i 2024. Hun er fagenhetsleder for fagenhet for sykepleie, og har snakket med kollegaer om hvordan studentene er påvirket av pandemien. 

Bogsti ser at lærere og studenter har blitt flinkere digitalt. 

— Det var en veldig bratt læringskurve gjennom pandemien, og det åpnet for nye muligheter. Samtidig ser vi etter pandemien at studentene krever mer fleksibilitet, sier Bogsti.

— Det var færre spørsmål om alternativer til å komme på universitetet og følge undervisning tidligere, men nå er det ønske om valgfrihet og digitale alternativer. 

Viktigste år i unntakstilstand

Også rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, ser at pandemien har hatt effekt på studentenes ønsker om fleksibilitet. 

— Det har vært viktig for oss å få studentene tilbake på campus. Vi ser at pandemien har gjort noe med studentenes forventninger til fleksibilitet. De ønsker å ha digital undervisning som en mulighet. Og det er klart — vi står betydelig sterkere i dag når det gjelder bruk av digitale verktøy, poengterer Whittaker.

— Studentene som studerer nå har hatt noen av sine viktigste formative år i en unntakstilstand. Det er det nok mange som bærer preg av, sier rektoren.

Hun vil også trekke fram bevisstheten rundt at man klarer å snu seg rundt kjapt når man må.

— Det er viktig å ha med seg i fremtiden. Man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Mitt samlede inntrykk er at jeg er imponert over hvordan UH-sektoren håndterte pandemien og tilpasset seg en helt ny situasjon, sier Whittaker.

Spesiell start på jobben

En som virkelig måtte snu seg kjapt rundt, var Gunnar Yttri. Han tiltrådte som rektor for Høgskulen på Vestlandet (HVL) 1. januar 2021. Med stadige nedstengninger og gjenåpninger, fikk sogndølen en spesiell start på rektorjobben.

— For meg personlig var det en fordel at beredskapen var godt innarbeidet før jeg tiltrådte, sier Yttri til Khrono.

Han er ellers opptatt av å løfte opp et moment fra pandemitiden, som han mener har vært underkommunisert i sektoren og samfunnet ellers.

— Det handler om hvilken betydning universitets- og høgskolesektoren hadde for hvordan det norske samfunnet taklet utfordringene som kom, og hvor viktige rolle vi spilte i den nasjonale beredskapshåndteringen, sier Yttri.

— Som rektor fikk jeg veldig god innsikt i hvor viktig posisjonen vår som høgskole var, legger han til.

Han viser til at mange universitets- og høgskoleansatte, særlig på ledernivå, bidro gjennom å sitte i ulike komitéer inn mot helse- og skolesystemet. I tillegg kommer forskningen og ekspertisen rundt hva som må gjøres i en krisesituasjon.

— Dette er kunnskap som vi vil dra nytte av også i situasjonen verden er i nå. Da tenker jeg ikke på pandemien, men på den sikkerhetspolitiske og handelspolitiske situasjonen vi befinner oss i. Pandemien viste at universiteter og høgskoler er viktige for den norske beredskapen, fastslår Yttri.

Mindre oppmøte

Balansen mellom digital og fysisk undervisning har vært viktig både under og etter pandemien. Noen steder i landet står det fortsatt tomme forelesningssaler.

Også på sykepleierutdanningen merker foreleserne at det er mindre oppmøte på fysisk undervisning. Er det ikke obligatorisk, kommer ikke studentene. 

— Vi ser i større grad at studentene ønsker at universitetet skal tilpasse seg studentenes individuelle behov og tilrettelegge mer. Det er vanskelig å si om det skyldes pandemien eller er en generell trend i samfunnet, fordi jeg ser det på andre områder også, at studentene er mer sårbare og mindre robuste. De ønsker tilpasning, sier Bogsti ved NTNU. 

Samtidig understreker Bogsti at det er mange flinke studenter på sykepleierutdanningen, og at en gruppe studenter, om noe mindre enn før, er flinke til å møte opp. Og at det er flere grunner til at oppmøte kan være minsket, blant annet mindre konkurranse om plassene og færre søkere fordi ungdomskullene minker. 

læringsmiljø

Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus

— Skjedd noe dumt

De første pandemistudentene er ferdige med utdanningen sin. Hvordan det går med dem på sikt, vet man naturlig nok foreløpig ikke noe om. 

— Det jeg og mange er redde for, er at det har skjedd noe dumt med denne generasjonen som vil påvirke dem lenge. Det er viktig å tenke over at det har skjedd heftige og dårlige ting, uten at vi vet om dem. Det ligger mer bak her, og det krever ressurssterk forskning å få det frem, sier Edvin Schei. 

Han er medisinprofessor og merittert underviser ved Universitetet i Bergen (UiB). Han har i mange år undervist i et fag om pasientkontakt. Der får studentene mye eksponering, og han ser ikke voldsomme forskjeller på studentene før og etter pandemien. Han poengterer at det er mye man ikke kan se på kort kontakt med studentene. 

— Det tydeligste inntrykket jeg har, er at forskjellen på medisinstudenter nå og før pandemien ikke er slående. De er preget av pandemierfaringene, og det kan ha hatt stor påvirkning på dem. Men det kommer lite til syne i en undervisningssituasjon. Jeg kan ikke vite om det koster dem mer nå enn før å delta. De oppfører seg likt, sier Schei. 

kunstig intelligens

Vil avskaffe hjemme­eksamen: — Blir til slutt en parodi

Få studentene tilbake i frivilligheten

Psykolog Sandven er ikke i tvil om at pandemien påvirket studenters mentale helse i negativ retning. Det viser også mangfoldige undersøkelser på feltet. 

Han tror at en normalisering av samfunnet, vil være med på å bøye den bratte kurven ned igjen.

— Vi håper i hvert fall det. Det å få studentene tilbake på campus og få dem til å engasjere seg i studentfrivilligheten, vil få betydning på sikt. Det må jobbes med både det og andre tiltak som forsterker sosialisering og inspirerer til nettverksbygging, sier psykologspesialisten.

— Det å omgås hverandre og det å ha et miljø å operere i, som ikke er digitalt, vil alltid være et godt bidrag til bedre mental helse.

Studentleder Hovdenak påpeker at studentfrivilligheten og studentorganisasjonene fikk seg en knekk fra pandemien. Det er flere som sliter med å få studentene til å komme tilbake til frivilligheten. 

— Mange sliter fremdeles med å rekruttere og flere faste møtepunkter er borte. Studenter har kanskje bare to-tre år som student, og det betyr at hvis man ikke får inn nye frivillige så er terskelen lavere for at frivilligheten forsvinner. Det er ekstra sårbart og har hatt enorme konsekvenser for studentfrivilligheten, sier Hovdenak. 

digitalt vs. fysisk

4 av 10 studenter vil ha mest fysisk undervisning. — Enklere å følge med

Forbedringsfase

Tomme forelesningssaler og studentorganisasjoner er en ting. Men også tomme kontor er noe man ser oftere enn før. Mange arbeidsplasser, også universitet og høgskoler, har nå hjemmekontor som noe ansatte kan ha fast en eller flere dager i uken.

HVL-rektor Yttri sier at når det gjelder hvordan pandemien påvirket arbeidsmiljøet i UH-sektoren og ellers i samfunnet, jobbes det fortsatt med å finne den riktige balansegangen mellom fysisk nærvær og undervisning — og hjemmekontor og digital undervisning.

— Vi befinner oss en forbedringsfase. Det handler om hvordan vi skal ha det i fremtiden, sier Yttri.

Debatt ● Anne Sigrid Refsum

Hvem forsker på forskerne?

Mer obligatorisk undervisning

Studentleder Hovdenak har på sin side merket seg at det er mer obligatorisk undervisning på universiteter og høgskoler.

— Institusjonene føler et ansvar for å få studentene tilbake på campus. Det er en tilvenning for mange å være tilbake helt på campus. Særlig med en travel hverdag og pressa økonomi, så kan det være vanskelig å få tid til både studier og deltidsjobb, sier Hovdenak. 

På sykepleien på Gjøvik ser Bogsti en effekt av studentenes balansegang med studier og jobb. 

— Mange prioriterer å jobbe heller enn å møte på undervisning. De har tilgjengelig digitale læringsverktøy, så da er det fort å tenke at dette kan jeg jo la være å møte opp på, og så leser jeg heller en annen gang, så jeg kan dra på jobb. Og vi mistenker jo at det ikke alltid blir gjort, sier Bogsti. 

oslomet

Ble møtt av krav om 80 prosent oppmøte

Forsinkelser for flere

Pandemien førte med seg mange endringer, men også hindringer, da den var underveis. Det gjelder også for stipendiatene i det ganske land. Det er vanskelig å unngå når man stenger et helt land, og flere mister tilgang på arbeidsplassen sin. 

— Mange stipendiater er avhengige av labarbeid og annen eksperimentell forskning. Pandemien fikk konsekvenser i form av forsinkelser på datainnsamling. Da ble mange forsinket i doktorgradsarbeidet sitt, sier Karl Henrik Storhaug Reinås, som er president i Stipendiatorganisasjonene i Norge. 

— Det gjelder for mange av naturvitenskapene, men innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er man ofte avhengig av å møte folk. Jeg er selv fra pedagogikkfeltet, og det var helt umulig å gjøre klasseromsundersøkelser, sier han.

Han fikk også se pandemiens følger for stipendiatene i andre settinger:

— Jeg har sittet i ansettelsesutvalg, og der så vi mange forsinkelser på grunn av covid. Og det var mange som opplevde at kravene var strenge for utsettelse eller utvidet kontrakt. Det er mange som ikke fikk fullført til tiden de hadde tenkt, eller som kanskje ikke fullførte i det hele tatt, sier Reinås. 

Fersk rapport

2 av 3 stipendiater vet ikke hva de kan gjøre i konflikter med veileder

— Til tider umulig

 Ifølge Akademiet for yngre forskere sin rapport Karriere etter korona, gitt ut i juni 2021, forverret arbeidssituasjonen seg for mange yngre forskere.

— Dette er ikke overraskende, gitt at dette er en gruppe som gjerne har ansvar for små barn, bor trangt, jobber under korte tidsfrister, og har behov for å etablere internasjonale nettverk, sier Guro Nore Fløgstad, leder av Akademiet for yngre forskere. 

Ifølge Fløgstad håndterte universitetssektoren disse utfordringene på forskjellige måter. 

— Noen stipendiater og postdoker fikk rause utsettelser — andre fikk det ikke. Særlig forskning som krevde feltarbeid og tilgang på laboratorier var vanskelig — ja til tider umulig — å gjennomføre. Enkelte stipendiater og postdoktorer som ble ansatt rett før eller under pandemien opplevde å starte sin begrensede ansettelsesperiode helt uten kolleger, som var en belastning i en stillingskategori som allerede kan oppleves ensom, sier Fløgstad. 

Hjemmekontor

Kontorene står tomme etter korona. Bare 15 prosent møter opp hver dag

Digitale fremskritt — men: 

— Kom det noe godt ut av pandemien for yngre forskere? 

— Ja, måten vi jobber på i akademia endret seg under pandemien, og noen av endringene har vært positive. Hva angår internasjonalisering er terskelen for digital deltakelse på konferanser blitt lavere, og det er enklere å opprettholde nettverk digitalt. Det er også et gode at det er blitt enklere å utveksle ideer mellom forskere fra land med mindre reisebudsjetter, sier Fløgstad.

Også Reinås har sett at digitale nyvinninger gjør det enklere å ha møter over landegrenser, særlig for folk som ikke har muligheten til å reise selv. Men: 

— Inntrykket mitt er at mye går i glemmeboka. Den digitale kompetansen var helt avgjørende under pandemien, men så har mange nå gått tilbake til en lignende situasjon som før. Jeg er litt redd for at man ikke tar vare på de gode digitaliseringsstrategiene som kom med pandemien, sier Reinås.