Digital omstilling

Skuffet over regjeringen:
— Taler med to tunger

Jussprofessor Malcolm Langford lurer på hvordan regjeringen kan forvente storstilt digital omstilling og høy kvalitet, når det ikke settes av noen penger til dette.

— Vi vet at folk allerede jobber 48 timer i uken i snitt. Vi er ikke en ressurs som bare kan oppskaleres i det uendelige, sier Malcolm Langford.
— Vi vet at folk allerede jobber 48 timer i uken i snitt. Vi er ikke en ressurs som bare kan oppskaleres i det uendelige, sier Malcolm Langford.
Publisert Oppdatert

Malcolm Langford — undervisningsentusiast og professor i juss ved Universitetet i Oslo – er skuffet over at det ikke er satt av én krone til undervisning i høyere utdanning i forslaget til statsbudsjett for 2021.

For det er ikke gratis å drive storstilt undervisningsomstilling. Langford viser til undersøkelser som avdekker at de vitenskapelige i snitt har jobbet mer den foregående perioden, og tiden kan ikke i like stor grad bli brukt på andre kjerneoppgaver, som forskning og formidling.

Allerede i mai tok Langford til orde for at nå måtte koronadugnaden være over, og han krevde en undervisningsmilliard.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) på sin side har bedt om rundt en milliard i forbindelse med de ekstra kostnadene korona har medført.

— Taler med to tunger

Langford reagerer på at det ikke kommer mer penger til den digitale omstillingen, samtidig som forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim, stiller så tydelige krav.

— Statsråden vil at forelesninger skal bli tilgjengelige for alle, samtidig som det ikke finnes penger til det. Det er en svær prosess å få noe slikt til. Han vil ha topp kvalitet på den digitale undervisningen, og arbeidslivsrelevans i studiene. Samtidig kommer ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt journ.anm). Dette får dramatiske konsekvenser for undervisningen, sier han.

Langford forteller at på jussen har de måttet kutte ut en interaktiv læringsmåte — problembasert læring i flere obligatoriske fag – fordi dette krever mye organisering. Han har også selv drevet et praksiskurs, hvor han sier han måtte jobbe på dugnad.

— Jeg syns det er litt vanskelig å forstå regjeringen når de taler med to tunger, sier han.

Må omstille seg

— Enn så lenge har fakultetene og instituttene klart å finne fram til en million her og en million der, når de har måttet gjøre noe med undervisningen, men det kan ikke fortsette slik, sier Langford.

Når vi befinner oss i en så stor krisesituasjon, som krever massiv omstilling, forventer jeg at regjeringen også bidrar.

Malcolm Langford, professor, UiO

Langford sier det trengs penger til både ny infrastruktur, som IT-støtte og kompetansebygging, og sånt skjer ikke over natten.

Regjeringen foreslår 4000 nye studieplasser i statsbudsjettet. Det synes Langford er flott, men han reagerer på at dette er begrunnet med økonomiske hensyn, og ikke pedagogiske hensyn.

Utlysninger krever tid

Han håper regjeringen i det minste vil sette i gang noen utlysningsprogrammer, gjennom direktoratene sine. Han kunne og tenkt seg at det kom en engangs-betaling til miljøene.

— Utfordringen med utlysninger er jo at det krever tid og ressurser. Jeg tror alle enheter kunne trengt litt mer penger til digital omstilling nå. Noen trenger utstyr, noen trenger opplæring, noen trenger kanskje å ansette pedagoger, sier han.

Langford ser for seg minst ett år til med digital undervisning.

— Det krever mye planlegging. Alle undersøkelser viser at dette gjør at ansatte bruker mer tid på jobben. Dette er ikke helt bra fra et arbeidsmiljøperspektiv, sier han.

Bekymret for trivselen

Jussprofessoren undrer seg på om man behandler universitets- og høgskolesektoren på denne måten fordi det er mye fleksibilitet i jobbene her.

— Men vi har mange oppgaver, og vi vet at folk allerede jobber 48 timer i uken i snitt. Vi er ikke en ressurs som bare kan oppskaleres i det uendelige. Vi er også mennesker, og dette påvirker oss. Hvis vi mister fem prosent av arbeidskraften fordi folk blir utbrente, er jo det krise, sier han.

Langford sier har forstår at krisepakkene først og fremst har gått til det private.

— Der blir folk permittert. Derfor støtter jeg også at det opprettes nye studieplasser, men vi er og forpliktet av loven til å tilby god undervisning. Regjeringen må bidra til at vi kan holde det løftet, sier han.

— Flere har jo ment at undervisningen ikke har holdt et godt nok nivå. Hvordan kan man heve kvaliteten?

— Jeg har gjort en gjennomgang av undersøkelsene som har blitt gjort i denne perioden blant studenter, både i Norge og i utlandet. Det er helt klart at i begynnelsen var man generelt ganske fornøyde, men trivselen med undervisningen har blitt verre og verre med tiden. Dette er jo ikke godt nok. Det må penger på bordet, sier han.

Powered by Labrador CMS