Debatt ● Anne Sigrid Refsum

Hvem forsker på forskerne?

 NTNU-stipendiat savner en kunnskapsbasert tilnærming til ph.d.-utdanningen.

Det er ingen tvil om at UH-sektoren mister talenter fordi stipendiatene ikke blir ivaretatt som mennesker. Dette skjer blant annet fordi de som selv ble behandlet som forbruksvarer og klarte å klore til seg en jobb sparker sine egne dårlige opplevelser nedover som russen gjør med førstiser, skriver NTNU-stipendiat.
Anne Sigrid Refsum
Snart ferdig PhD-stipendiat Anne Sigrid Refsum
Publisert Sist oppdatert

Tidligere innlegg i debatten:

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det var vel bare et spørsmål om tid før noen skulle be de stipendiatene og studentene som gråter på veileders kontor om å skjerpe seg. Innleggene fra både stipendiater og veiledere om folk som sliter med ph.d.-løpet føyer seg til mengden anekdoter man hører fra kolleger land og strand rundt: De fikk for mye pliktarbeid altfor tidlig i løpet, de får lite hjelp av veileder, de er ensomme, de sliter med prestasjonsangst, de får ikke til å kombinere familie og forskning, og de opplever usikkerheten rundt jobbsituasjonen og økonomien som belastende. 

Vi som er forskere vet at anekdoter ikke er evidens, men likevel: På et tidspunkt blir det så mange anekdoter at de egentlig bare er et velformulert metodekapittel unna å kunne publiseres som kvalitativ studie.

Jeg kan ikke annet enn gratulere Einar Bratteng med at han tåler høyt konfliktnivå og uforutsigbarhet, men det i seg selv betyr ikke at han er et større forskertalent enn for eksempel Camilla Holm Soelseth eller Ragnhild Laird Iversen. 

Bratteng har nok rett i at det er spesielle personlighetstyper som egner seg til å drive fram ny kunnskap. For eksempel hjelper det å være eksepsjonelt nysgjerrig og engasjert i et fag, å ha evne til å ta inn enorme mengder informasjon og avgjøre hvilken informasjon som mangler, og å ha falkeblikk for store sammenhenger og/eller detaljer. Ingen av disse personlighetstrekkene forringes av trygghet og fellesskap. Tvert imot. All sunn fornuft og store bunker med forskning tilsier at kognitive evner svekkes når man mangler gode relasjoner og trygghet, og styrkes når man har gode relasjoner og trygghet. 

I bunn og grunn vil jeg si at vi som medmennesker skylder hverandre å gjøre det vi kan for at alle skal ha det mest mulig greit uansett situasjon, men det er vel en annen diskusjon. Hvis det medmenneskelige argumentet ikke fører noen vei, så la oss ta et mer konkret et. Det er egentlig et ganske enkelt regnestykke. Når institusjonen ansetter en stipendiat, investerer de, og ikke minst samfunnet som helhet, i vedkommende. De betaler ut lønn og bruker av sine ressurser for å få forskning og en ferdig utdannet forsker tilbake — for ikke å snakke om den økonomiske gevinsten de får for hver eneste disputerte doktor. Dette minner meg om noe jeg hørt en amerikansk business coach si på en podkast en gang: «The most important asset in your business is YOU». Med det mente hun at den som vil ha resultater må ta vare på seg selv: Trene, sove, ta fri, og så videre. 

På et tidspunkt blir det så mange anekdoter at de egentlig bare er et velformulert metodekapittel unna å kunne publiseres som kvalitativ studie.

Anne Sigrid Refsum

I ph.d.-prosjektet er det slik at den største og viktigste ressursen er stipendiaten. Den institusjonen som har investert i å ansette stipendiaten må fortsette å ivareta denne ressursen slik at de får sin avkastning. En stipendiat som ikke blir tatt vare på av veileder og av systemet blir forsinket og leverer dårligere resultater. I verste fall leverer stipendiaten ingenting. Eller så forlater den ferdige doktoren akademia med langfingeren høyt hevet, fordi de vet de vil få en bedre hverdag andre steder. 

Det er ingen tvil om at UH-sektoren mister talenter fordi stipendiatene ikke blir ivaretatt som mennesker. Dette skjer blant annet fordi de som selv ble behandlet som forbruksvarer og klarte å klore til seg en jobb sparker sine egne dårlige opplevelser nedover som russen gjør med førstiser. «Ja, ja, sånn er det bare her. Da jeg var stipendiat — » (la meg her vennlig henvise leseren til «The Four Yorkshiremen» av Monty Python).

Man skulle tro det var mulig å finne argumenter og løsninger på et annet nivå enn det anekdotiske.

Anne Sigrid Refsum

Vi kan ikke ta høyde for alt som kommer av pandemier og kjærlighetssorg her i verden, men det går an å få systemer på plass som ivaretar grunnleggende menneskelige behov for trygghet og fellesskap. For å ta et eksempel: På HF på UiO får man et bonus-år med undervisning dersom man leverer i tide, et halvt år dersom man blir litt forsinket. Da blir det mulig for stipendiatene å ferdigstille avhandlingen før de begynner å bekymre seg for jobbsøking og bortfall av inntekt, noe som sannsynligvis er gunstig for arbeidet. 

Hva vet vi om hvordan denne ordningen fungerer? Fører den til færre eller flere forsinkelser? Hvis den fungerer godt, hvorfor tar ikke alle landets utdanningsinstitusjoner i bruk lignende løsninger? Hva med veiledningsressurser og annen oppfølging, oppbygning av stipendperioden, eller personlige forhold som påvirker progresjonen — hva vet vi om hvorfor og når stipendiater blir forsinket og/eller sykmeldt? Hvorfor må stipendiater og veiledere slå alarm i Khrono — og hvorfor får de tilsvar der andre som har hatt flaks eller mestret situasjonen bedre synser fritt om hva som er galt med de som ikke får det til? 

Hvem sitter på faktisk kunnskap om hva slags investeringer som gir god avkastning i form av en relativt produktiv og passelig fornøyd stipendiat? Vi jobber i kunnskapsproduserende organisasjoner alle sammen. Man skulle tro det var mulig å finne argumenter og løsninger på et annet nivå enn det anekdotiske. Kort sagt: Hvorfor er ikke tilnærmingen til ph.d.-utdanningen kunnskapsbasert?

debatt anne sigrid refsum stipendiater meninger stipendiat einar bratteng
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS