veiledning
2 av 3 stipendiater vet ikke hva de kan gjøre i konflikter med veileder
De kjenner ikke til hvilke regler som gjelder når de får problemer med veilederne, viser undersøkelse blant stipendiater ved NTNU.
Publisert
Sist oppdatert
— Det haster med å få på plass skikkelig informasjon om hva de midlertidig vitenskapelig ansatte kan gjøre når det oppstår problemer med veileder, sier avtroppende Dion-leder Gabriela Kazimiera Warden.
Dion er NTNUs interesseorganisasjon for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelige ansatte. De utførte undersøkelsen blant NTNUs midlertidig vitenskapelig ansatte. (I artikkelen operer Khrono med samlebetegnelsen stipendiater).
Trøbbel med veiledere
I juli varslet NTNU at de vil utrede et eget ombud for stipendiater.
Bakgrunnen var blant annet en større debatt om problemer som kan oppstå mellom midlertidig vitenskapelig ansatte og deres veiledere, og som et svar på et innlegg fra ni stipendiater og ansatte. I innlegget i Khrono listet de opp fem nylige eksempler fra norske universiteter og høgskoler på problematiske situasjoner stipendiater har støtt på med veileder.
Eksemplene handlet om utfrysing, press, motarbeiding, trenering og vanskelig veiledningsforhold. I det siste tilfellet ble stipendiaten bedt om å lage mat til veileder før vedkommende fikk veiledning.
NTNUs forskningsutvalg etterlyste mer statistikk om hvordan stipendiatene opplever kontakten med veiledere. En undersøkelse ble derfor foretatt i regi av Dion i oktober.
Mangelfull kunnskap
Nå foreligger rapporten. 423 midlertidig vitenskapelig ansatte svarte på undersøkelsen, noe som utgjør 15 prosent av alle i denne kategorien ved NTNU.
Funn fra undersøkelsen er:
- 66 prosent oppga at de ikke vet hva retningslinjene er for å håndtere problematiske situasjoner med veileder(e).
- 21 prosent oppga at de hadde opplevd problematiske situasjoner (I tillegg hadde 9 prosent svart at det var vanskelig å vite).
- 73 prosent mener NTNU bør ha et stipendiatombud som kan bistå når det oppstår problemer i forholdet mellom stipendiat og veileder.
52 prosent av de midlertidig vitenskapelig ansatte som oppga at de hadde opplevd problemer med veileder(e), svarte at de kontaktet andre personer.
Flertallet av dem som ikke tok kontakt, sa at de ikke visste hvem de skulle kontakte. Andre sa at de var redde for å si fra og at de løste problemene på egen hånd.
Starter som akademisk konflikt
De 21 prosentene som oppga at de hadde vært i konflikt med veileder, beskrev konfliktene først og fremst som akademiske, personlige eller en kombinasjon av disse.
På bakgrunn av informasjonen de fikk da de utførte undersøkelsen, mener Dion det er grunnlag for å si at de fleste konflikter starter som akademiske uenigheter som deretter utvikler seg til å bli personlige.
På spørsmål om deltakerne kunne gi mer informasjon, var det flere som skrev at de visste om stipendiater som hadde sluttet framfor å løse problemene. Andre oppga at selv om de hadde et godt forhold til veileder, så visse de om kolleger med langvarige og nåværende konflikter med veiledere.
73 prosent av respondentene mener NTNU bør ha et stipendiatombud, mens 5 prosent svarte nei. 22 prosent svarte at de ikke var sikker.
— Dette haster mest
— Det som slår meg mest med disse tallene, er at så mange som 66 prosent oppga at de ikke visste hva retningslinjene er for å håndtere slike saker. Vi hadde ikke forventet et så høyt tall, sier Dion-leder Gabriela Kazimiera Warden, som var leder ut 2023.
Et viktig krav fra Dion og Stipendiatorganisasjonen i Norge er å få på plass et stipendiatombud. Warden sier Dion nå endrer fokus i kjølvannet av undersøkelsen de foretok.
— Stipendiatombud kan ta tid, mens å få på plass informasjon om hvordan midlertidig vitenskapelig ansatte kan håndtere problematiske situasjoner, kan skje ganske fort.
Dion anbefaler derfor NTNU å se nærmere på hva som kan gjøres med retningslinjene og hvordan disse kan formidlers til målgruppa på en tydeligere måte enn i dag. NTNU har en ph.d.-håndbok, men Warden mener det ikke er tilstrekkelig at den deles ut til stipendiater ved oppstart.
Dessuten peker hun på at fakulteter og institutter har ulike ordninger for oppstart. Noen snakker høyt om hva stipendiater kan gjøre hvis de får problemer i starten av karrieren, mens underveis kan informasjonen bli glemt.
— Dette er noe som kan tas opp i ph.d.-seminarer, tilgangen på informasjon må være lett og NTNU må oppfordre tydelig overfor stipendiatene om at de bør si fra og normalisere dette.
Ønsker mentorordning
En annen anbefaling Dion gir, er å opprette en mentorordning.
— Det kan være en ordning for både dem som veileder og for dem som blir veiledet. For eksempel kan en eldre ph.d.-kandidat være mentorer for de nye.
Dion-lederen er svært fornøyd med at så mange svarte på undersøkelsen.
— At vi fikk inn svar fra rundt 15 prosent av alle midlertidige vitenskapelig ansatte, gjør at undersøkelsen blir veldig representativ.
Kontrollerende stil
Stipendiat Ludwig Kuhn har tidligere fortalt til Khrono hvordan han opplevde å ha en veileder som ikke fungerte bra for ham. Han fortalte at veilederens lederstil var preget av detaljstyring.
— Han involverte seg i alt som skjedde, jeg måtte rapportere hver måned og hvert kvartal med en omfattende rapport. Det var ganske krevende selv om han ikke var involvert i forskningen. Det var mer en administrativ veiledning. Han ønsket å være oppdatert, men involverte seg ikke.
Problemet løste seg da veilederen reiste utenlands. Da fikk Kuhn en ny veileder han var veldig fornøyd med.
— Ujevnt maktforhold
Stipendiat Unni Soltun Andreassen ved NTNU har også engasjert seg i situasjonen for stipendiater. Tidligere representerte hun midlertidig vitenskapelig ansatte i NTNUs styre.
I et intervju med Khrono pekte hun på at det er flere faktorer som er til ulempe for stipendiaten dersom det oppstår en konflikt: Det er blant annet det ujevne maktforholdet mellom veileder og stipendiat, at veiledererfaring er en viktig del av et professoropprykk, som er viktig både for veileder og universitet, stipendiatens midlertidighet og ønske om fast stilling etter endt stipendiat — og mulighet for gjengjeldelse.
— Det er lett å forstå dersom en stipendiat unngår å ta opp vanskelige ting, for hvor skal hen søke hjelp uten å risikere noe? En nøytral part som også kan konsulteres anonymt i møte med utfordrende veiledersituasjoner, hadde nok vært nyttig for mange, både stipendiater og veiledere, sa hun.
