Hver tredje student har en psykisk lidelse: — Jeg trodde jeg skulle dø

Saila Mørch (20) var på jobb som servitør da det helt uten forvarsel skjedde første gang. Under en matpause fikk hun veldig vondt i magen. Plutselig så hun køen i baren dobbelt. Hun fikk hjertebank og slet med å puste.

— Jeg trodde jeg skulle dø, sier hun til Khrono. 

Det varte i en rundt en time. Da hun ringte legevakta, fikk hun beskjed om at det sannsynligvis var et panikkanfall.

Dette var i juni. Siden da har NTNU-studenten hatt fire nye panikkanfall. Det har vært en tøff studiestart for pedagogikkstudenten.

Tidligere undersøkelser har avdekket at mange studenter har psykiske plager, som for eksempel kan være nedstemthet og uro. Men for første gang er det nå kartlagt omfanget av psykiske lidelser blant studentene, som betyr at kriteriene for en klinisk diagnose er oppfylt.

Fire av ti kvinner har en psykisk lidelse 

Ifølge den nye, norske studien, som i dag publiseres i prestisjetidsskriftet The Lancet, har oppsiktsvekkende mange norske studenter en psykisk lidelse:

• Hver tredje student har en nåværende psykisk lidelse. For kvinner gjelder det nesten 40 prosent.
• De vanligste lidelsene er depresjon og angst.
• Det siste året har hele 57 prosent av kvinnene og 43 prosent av mennene hatt en psykisk lidelse.

Se flere av resultatene i faktaboksene.

Forekomsten av psykiske lidelser er høyest blant de yngste og de eldste studentene. Blant studentene mellom 18 og 22 år er det ifølge undersøkelsen 51,3 prosent som det siste året har hatt en psykisk lidelse. 

At man har en psykisk lidelse, betyr at symptombelastningen er stor, vedvarer over tid og påvirker livet negativt på en slik måte at kriteriene for en klinisk diagnose er oppfylt.

Studien presenteres og debatteres på OsloMet i dag. Lanseringen strømmes direkte på Khrono fra klokka 10.

— Alvorlig utfordring for folkehelsa

Undersøkelsen er gjort på oppdrag av tre samskipnader og er en tilleggsundersøkelse til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

Børge Sivertsen i Folkehelseinstituttet (FHI), som er en av forskerne bak studien, synes forekomsten av psykiske lidelser er overraskende høy. 

Det samme mener Kari-Jussie Lønning, som er leder for styringsgruppen til SHoT, selv om SHoT-undersøkelsene har vist en økning i psykiske plager siden 2010.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) mener resultatene gir grunn til bekymring.

— Undersøkelsen gir et bilde av en alvorlig folkehelseutfordring, som vi må håndtere i fellesskap. Når så mange unge mennesker rapporterer at de sliter med ulike psykiske plager, må vi som samfunn ta det på stort alvor, sier hun.

Omfanget gjør at det ikke bare kan beskrives som et «studentproblem», mener statsråden.

— Samtidig skal vi ta på stort alvor at det å være student kan være krevende. En studiehverdag med mye selvstendig arbeid, høyt prestasjonspress og et liv lenger unna familie og venner kan gjøre det ekstra tøft å være student.

Borch sier hun vil følge opp undersøkelsen ved å ha en tett dialog med studentorganisasjonene, samskipnadene, universitetene og høgskolene og helse- og omsorgsministeren om hvordan de kan tilrettelegge for bedre psykisk helse hos studentene.

Slik har forskerne gjort det

Forskerne har brukt et diagnostisk kartleggingsverktøy som heter Composite International Diagnostic Interview (CIDI), som er utviklet av Verdens helseorganisasjon. 

Verktøyet brukes normalt i intervjuer, og det er første gang det brukes elektronisk på denne måten. Det gjør at forskerne har kunnet kartlegge svært mange personer. Over 10.000 studenter svarte på undersøkelsen. De fikk spørsmål som dette: 

«I de siste 30 dagene, hvor ofte har du følt deg trist eller deprimert — hele tiden eller nesten hele tiden, det meste av tiden, noe av tiden, litt av tiden eller aldri?»

Fadderuka var vanskelig 

Saila Mørch forteller at hun etter episoden med panikkanfall i juni, hadde kontinuerlig angst i to måneder, og opplevde også nye panikkanfall i denne perioden. Hun flyttet i en periode hjem til foreldrene. Da høsten kom, begynte hun å studere som planlagt.

Men engstelsen hang over henne. Hun var redd for å få nye panikkanfall. Fadderuka var vanskelig.

— Jeg gruet meg masse til vorspiel. Det var veldig mange inntrykk, og det trigget angsten min. Jeg kunne kjenne at jeg bare hadde lyst til å dra hjem fordi jeg var redd for å få nytt anfall, sier førsteårsstudenten. 

Hun forteller at det har gått i bølger.

— Noen dager er bedre enn andre. Men de verste dagene har jeg sittet på forelesninger og kaldsvettet og kjent at hjertet mitt begynner å dunke. Det er mange dager jeg har hatt lyst til å droppe å dra på skolen, for det er så overveldende, sier hun.

Kan det stemme? 

I likhet med de fleste studenter som sliter psykisk, har ikke Saila Mørch fått noen diagnose på en psykisk lidelse. Men ifølge undersøkelsen, sliter 7,4 prosent av kvinnene med panikklidelse, som kjennetegnes av alvorlige tilbakevendende panikkanfall og vedvarende bekymringer for nye anfall.

Hvis hver tredje student har en psykisk lidelse, tilsvarer dette nesten 100.000 studenter. Kan det virkelig være så høyt?

Forsker Børge Sivertsen forteller at tidsskriftet Lancet, der artikkelen blir publisert, har strenge krav. Studien er vurdert av fire fagfeller.

— De har gjennomgått alt vi har gjort, svært grundig, spesielt alt det metodiske og statistiske, sier han. 

—Dessverre er det ingen grunn til å ikke kunne stole på disse tallene, sier Sivertsen. 

Men et usikkerhetsmoment er at man aldri har undersøkt om en digital CIDI-undersøkelse med selvrapportering gir andre resultater enn den tradisjonelle ansikt-til-ansikt eller telefonversjonen.

I andre typer undersøkelser har man imidlertid undersøkt forskjeller mellom for eksempel digital selvrapportering og intervjuer.

— Basert på de tallene ser vi at det har lite å si, og at det kan gå begge veier. Du kan kanskje være litt ærligere, men noen vil framstille seg mer positivt i en ansikt til ansikt-situasjon, sier Sivertsen.

Debatt ● Wygeya Balarajah

Angst, depresjon og kronisk stress: Slik blir du akademiker

 Sliter med å komme seg opp

På hvilken måte vil det prege ens hverdag at en har en psykisk lidelse?

FHI-forsker Børge Sivertsen bruker depresjon som eksempel.

— Du har kjernesymptomer, som for eksempel tristhet, følelse av håpløshet, interesse- og energitap, og redusert selvfølelse. Men det som gjør det til en lidelse, er at det går så kraftig ut over hvordan du fungerer, både natt og dag. 

Han fortsetter: 

— Har du alvorlig depresjon, sliter du for eksempel med å komme deg opp om morgenen. Alt blir et ork. Du orker ikke være en del av det sosiale livet i så stor grad som før. Det blir en stor del av livet ditt. Og det pågår over lang tid, det er ikke bare at du har en dårlig uke.

Trenger 100.000 studenter behandling? 

«Funnene fra denne undersøkelsen er svært bekymringsverdige, fordi de viser at en betydelig andel studenter opplever psykiske lidelser som er alvorlige nok til å kreve en form for intervensjon.», står det i en rapporten der funnene presenteres. 

Men burde alle studentene som ifølge undersøkelsen har en psykiske lidelse få behandling? Det tilsvarer nær 100.000 personer.

— Det kan man jo ikke, man kan ikke oppskalere behandlingsapparatet til å håndtere dette over natten, i hvert fall ikke tradisjonell psykologisk behandling, sier Sivertsen.

Man kan gjøre mye for å forebygge, sier han.

Forekomsten av psykiske lidelser er spesielt høy blant de yngste studentene. Derfor mener han at tilrettelegging første studieår er viktig.

— På studiestedene tenker jeg man må inkludere studentene, ha masse obligatorisk oppmøte, få dem sosialisert og ha små grupper, sier han.

— Pandemien var uheldig siden det ble en ekstremt brå overgang til digital undervisning, og digital undervisning brukes fortsatt. Det kan få negative utslag for den psykisk helsa, mener forskeren. 

studenthelse

Engasjerte seg så mye at kroppen sa stopp. Nå vil Mikkel Sibe advare andre studenter

Foreslår nettbasert selvhjelp 

Når det gjelder behandling, kan man tenke alternativt.

— Man kan nok øke behandlingskapasiteten, men kanskje også tenke alternativt når det gjelder selvhjelpsbehandling. Vi vet at det også fungerer godt for psykiske lidelser og søvnvansker, sier Sivertsen. 

Han sier at lavterskel, nettbasert selvhjelpsbehandling kan rulles ut.

— Hva kan dette skyldes?

— Ja, det er jo det store spørsmålet. Hva i all verden har skjedd? Dette trenger vi å forske på. Nå har vi forekomsttallene. Nå må vi se på om det er noen grupper som er spesielt sårbare. Har det å gjøre med noen spesielle forhold på studiene? Under pandemien ble det en isolering av de unge, med lite sosial kontakt og der alt ble digitalt, og vi ser at det ofte henger sammen med høyere forekomst.

Har fått budsjettkutt

Leder Audhild Kvam i Samskipnadsrådet synes tallene er alvorlige.

— Nå må vi ta det på alvor. Og vi er mange som har et ansvar i dette, både statlige aktører, kommuner, ulike deler av helsevesenet og også oss som samskipnader, sier hun.

— Vi samskipnader gjør veldig mye, men vi trenger også finansiering, fortsetter hun, og nevner at regjeringen har kuttet midler til samskipnadene over årets statsbudsjett. 

Både velferdstilskuddet og et tilskudd til lavterskeltiltak og rusforebygging har fått kraftige kutt, sier hun. 

— Vi forventer at dette er resultater som politikerne vil gjøre noe med, kommenterer leder Oline Sæther for Norsk studentorganisasjon. 

Sæther peker på tre områder som påvirker studenters trivsel og psykiske helse: 

— For lav studiestøtte, for dårlig regelverk og for dårlig tid til frivillighet. Studiestøtten er for lav og skaper uforutsigbarhet for studenter som må jobbe. Vi forventer økt studiestøtte.

—Må ta meg pustepauser

Student Saila Mørch tror at hun presset seg selv for mye. Til slutt rant begeret over.

Det går bedre nå. Hun har ikke hatt panikkanfall på over en måned, forteller hun.

— Akkurat nå går det bra. Men det går i bølger. Ofte må jeg ta meg en pustepause i sosiale sammenhenger. Det er ting jeg må gjøre for å få kontroll på kroppen min, sier hun.

— Jeg har lært meg å leve bedre med det, sier hun.

psykolog

Ventetiden for psykolog­time: Tre måneder