Vil avskaffe hjemme­eksamen: — Blir til slutt en parodi 

Khrono skrev mandag at minst 66 studenter er tatt for fusk med kunstig intelligens (KI).

Professor Peter Fjågesund mente dette bare var toppen av et gigantisk isfjell, og tok til orde for mer skoleeksamener. Han får støtte fra flere erfarne sensorer.

Professor Oddveig Storstad på lærerutdanningen ved NTNU tar til orde for å avskaffe hjemmeeksamen helt.

— Vi må få tilbake skoleeksamen, og så må vi ha muntlig på alt av masteroppgaver, sier sosiologen. 

— Vi vet ikke hvem det egentlig er vi sensurerer. Om det er studenten selv eller andre i studentens nettverk. Og så har KI kommet, og dét er nesten umulig å avsløre. Du avslører de uproffe. Men de som bruker KI til å komprimere og gjøre språket bedre, er nesten umulig å avsløre.

 — Men det er vel ikke ulovlig å bruke KI til å forbedre språket, hvis de oppgir det?

— De oppgir det selvsagt ikke. Og jeg synes faktisk språk er viktig på en eksamen. Det viser om du forstår det du skriver. Hvis du ikke har en forståelse for stoffet, blir også språket veldig upresist og ugjennomtrengelig.

— Da blir jeg mistenksom 

Det skremmer henne at hun ikke kan vite hvor mye studentene har brukt KI.

— Jeg kan få en oppgave der et parti har et mye bedre språk enn resten av oppgaven. Da blir jeg mistenksom. Men jeg har ingen mulighet til å verifisere om jeg har rett. Og jeg kan ikke stille spørsmål for å avsløre det, sier Storstad. 

Det var på slutten av 2022 at ChatGPT ble lansert, og studentene tok det raskt i bruk. Storstad vil egentlig ha slutt på hjemmeeksamener uavhengig av ChatGPT, men mener at KIs inntreden har gjort det enda mer nødvendig.

Hun sensurerer mye i sosiologi og forskningsmetode, både på NTNU og andre steder.

kunstig intelligens 

Student forsøkte å lure sensor med falsk video: — Spesielt og uro­vekkende

— Inviterer til juks 

Å ettergå alt som virker mistenksomt i besvarelser, ville tatt veldig mye tid, sier Storstad.

— Det blir til slutt en parodi hvis vi skal ha et eksamenssystem der vi ikke vet hvor mye av studenten som ligger i selve besvarelsen. Hjemmeeksamen inviterer til juks. På skoleeksamener før var det nesten så en måtte sitte med toalettdøren åpen, for å sjekke at studenten ikke hadde skrevet noe på låret sitt. Men nå har vi lukket og låst døra, det er bare kjør på!

— Men skoleeksamen legger opp til pugging, og er kanskje ikke det mest pedagogiske?

— Det er jeg veldig uenig i. Hvis du tar skoleeksamen på alvor, da setter du deg ned og jobber deg gjennom hele pensum. Så blir du ikke spurt om alt. Og hvis du har jobbet deg gjennom alt, så går det bra. Og jeg straffer ingen for et feil årstall eller at et navn er feilstavet, så det er ikke pugging i den forstand. Studentene får karakter på faglig forståelse, ikke på hvor gode de er til å gjengi detaljkunnskap. Læring er hardt arbeid, det kommer vi ikke unna, sier hun. 

Hun er redd for at universiteter og høgskoler sender kandidater ut i samfunnet som ikke kan det vitnemålet skulle være en garanti for.

Absurde faktafeil 

Urd Vindenes, førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge, har også meldt inn mistanker om KI-fusk. Hun har blitt mistenksom av ting som absurde faktafeil og varierende språkføring.

— Noen avsnitt har kanskje litt enklere setningsoppbygging. Så skifter det kanskje til veldig komplekse og lange setninger, som kan være innholdstomme, samtidig som de grammatisk sett er velformulerte. Og det kommer underlig fagterminologi, som du ikke finner i lærebøker eller når du søker etter dem på nettet.

— I hvilket omfang ser du dette?

— Det er en del. Men så er det i varierende grad. Og hvis det bare ser ut som en student bare har brukt det til språklig forbedring, er det ikke like alvorlig som at noen har brukt ChatGPT til å generere hele innholdet.

Vil stille oppfølgingsspørsmål 

Også hun foreslår mer skoleeksamen og muntlige høringer.

— Og i stedet for å gå rett til fuskesak med én gang, kanskje det hadde gått an at man kan ta kontakt med studenten og stille noen oppfølgingsspørsmål, et slags mellomsteg mellom å ignorere det og melde det som fusk.

Om skoleeksamener sier hun:

— Det er rett og for slett fordi at da har man har bedre kontroll over situasjonen. Å legge inn noen flere kontrollpunkter, der studenten leverer noen svar og tanker, så man kan se at det er fra dem, sier hun.

Hun ser også motargumenter mot skoleeksamen.

— Mange sier at det er å gå baklengs inn i framtiden. Jo høyere opp i studieløpet man kommer, jo mindre naturlig er det å bruke. Derfor kan kanskje en kombinasjon av skriftlig innlevering og et muntlig forsvar, være aktuelt på høyere nivå.

chatgpt

Forskere reagerer på at denne artikkelen slapp gjennom: — Er det mulig!

— Hjemmeeksamener kan man bare glemme

Professor Atle Guttormsen ved Handelshøgskolen ved NMBU tar også til orde for å fjerne hjemmeeksamener. 

— Hvis du mener det er i kunnskap man skal ha i hodet, og man skal teste det, må man ha skoleeksamener. Da kan man ha tradisjonelle tre timers skoleeksamener. Hjemmeeksamener kan man bare glemme, sier han.

I alle fall i en del fag der man må ha faktakunnskap på plass, bør man ha mer skoleeksamener, mener han.

— Jeg har et finanskurs. Da lar jeg ikke studentene bruke verken formelark eller Excel på eksamen. Så sier de: «Men det kommer vil til å gjøre i virkeligheten». Så sier jeg: «Det er jeg enig i. Men noe av kunnskapen mener jeg det er viktig at dere faktisk behersker i hodet, slik at når dere får ut disse regnearkene, kan dere fornuftig vurdere dem.»

Man kan også tenke nytt, avhengig av hvilke kunnskaper man skal teste, sier han.

— Det kan være i form av presentasjoner, muntlige høringer og diskusjoner. Men problemet med dét, er at det er ressurskrevende. Jeg har 200—300 studenter, jeg kan ikke ha muntlig høring med alle.

Hva er viktig kunnskap?

Studentene bruker kunstig intelligens, og de kommer til å bruke det resten av livet, sier Guttormsen. Han ser ikke noe poeng i å lese med lys og lykte etter spor av KI i hjemmeoppgaver.

— Jeg tror at på sikt må vi tenke nytt om egenskapen å skrive. Er det en egenskap alle må ha? Å ha en fjåsete examen artium der du skal skrive om modernisme og sammenligne tekster, er det måten vi skal gjøre det på? 

Guttormsen mener vi også må tenke nytt om hvilken kunnskap som er viktig å ha i fremtiden, og hvordan man skal teste det. 

Han har tidligere tatt til orde for å fjerne masteroppgaven, i sin nåværende form, som følge av KI. 

— Kanskje man ikke skal være så ivrig på å teste kunnskap? Jeg tror vi på sikt må vurdere hva som er viktig kunnskap. Hva er den sentrale kunnskapene man trenger i 2030, 2040 og 2050?

kunstig intelligens

66 studenter tatt for KI-fusk: — Har ikke kontroll