Debatt ● oddgeir osland

Sjølvkansellering og den akademiske etikken

Velgrunna argumentasjon som verkar korrigerande, som skjerpar innsikter eller motargument, er drivstoffet som driv meiningsbrytinga framover.

— Akademiske normer er akademiske dygder, dei er handlingsimperativ vi ikkje kjem unna å følgje dersom vi skal realisere den akademiske etikken, skriv Oddgeir Osland.
Oddgeir Osland
Dekan, Fakultet for samfunnsvitenskap Oddgeir Osland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Rapportar om sjølvkansellering, der yngre forskarar i mellombelse stillingar seier dei let vere å ta ordet i det offentlege ordskiftet fordi dei uroar seg over om det vil kunne svekke moglegheitene deira til å få fast stilling, har vore eit tema i debatten om akademisk fridom i Noreg.

Vi er nok fleire som finn dette fenomenet overraskande. Sjølv har eg oppfatta det som heilt sentralt at forskarutdanningane våre skal gje stipendiatane gode vilkår til å utvikle seg som forskingsformidlarar, gjerne også til debattantar. Det er ein viktig del av samfunnsansvaret vårt, ikkje minst når ein stadig større del av dei vitskaplege publikasjonane er på engelsk.

Og når eg sjølv har hatt personalansvar for yngre forskarar har eg lagt vekt på at det å ta ei offentleg rolle også vil verke karrierefremjande, fordi mange i sentrale posisjonar på universitet og forskingsinstitutt verdset at forskarar tek del i ålmenta: Det synleggjer det vi driv med, det kan ha verknadskraft utanfor fagfellefeltet, og det gjev ofte — i det minste for samfunnsvitarar — tilbakemeldingar og kritikk som er råstoff for nye problemstillingar og ny forsking.

Når då stipendiatar har spurt meg, men kva om eg fremjar synspunkt som er kontroversielle, har svaret mitt alltid vore: Det er då ikkje eit «problem»! Tvert om; velgrunna argumentasjon som verkar korrigerande, som skjerpar innsikter eller motargument, er drivstoffet som driv meiningsbrytinga framover, ut av dei sumpane av repeterande utsegner som alt for ofte kjenneteiknar alt for mange debattar.

Og det vert verdsett i feltet vårt. Skulle det likevel finnast organisasjonar eller leiarar som ikkje verdset det, er det kanskje uansett ikkje der du er interessert i å ta din aller første jobb.

Rapportane om sjølvkansellering, viser til ein tvil om den normative fellesskapen er så utbreidd som eg trur han er.

Oddgeir Osland, dekan ved Fakultet for samfunnsvitenskap (OsloMet)

Med dette meiner eg ikkje at usikkerheita som ligg bak sjølvkansellering er heilt ugrunna, vi kjenner jo til døme på at forskarar har vorte sanksjonerte av leiarar når dei ytrar seg offentleg. Men eg trur denne usikkerheita også hentar næring frå måten vi diskuterer trugsmåla mot akademisk fridom.

Kanskje bør vi i større grad minne kvarandre om at vi er del av ein normativ fellesskap som deler visse akademiske normer, normer som er samanknytte i ein akademisk ethos som både er eit individuelt ansvar og eit felles ansvar.

Dei felles normene det er tale om, er slike som krav om openheit, at argument og analysar kan etterprøvast, kunnskapsutvikling basert på kritikk, fridomen til den einskilde å følgje sine intellektuelle interesser og respekt for dei vi hentar data og informasjon frå.

I den pågåande debatten er det mange som — med rette — framhevar at universitet som institusjon og den einskilde må ha den autonomien som trengst for å verne om desse akademiske normene. Men vi kommuniserer sjeldnare at vi ikkje berre har rett til, men også ei plikt til aktivt å fremje dei akademiske normene, verne om dei når dei er truga, ikkje minst når ein sjølv kjenner trugsmålet, direkte eller subtilt på grensa til det innbilte.

Akademiske normer er akademiske dygder, dei er handlingsimperativ vi ikkje kjem unna å følgje dersom vi skal realisere den akademiske etikken. Og den akademiske etikken og den normative fellesskapen som hegnar om han, omfattar prinsipielt alle akademiske posisjonar, som stipendiatar, professorar og dekanar.

Nyeste artikler

Mest lest

I eit slikt lys går ikkje konfliktlinene mellom ulike akademiske posisjonar, men mellom dei som forsvarar og dei som stiller seg utanfor den akademiske etikken. I eit slikt lys kan vi ikkje lett velje bort det å ytre oss når vi kan gje ei stemme til noko viktig som elles ikkje vert sagt.

I eit slikt lys kan vi heller ikkje velje å sanksjonere ytringar fordi dei skadar «omdømme» eller verkar provoserande, utan sjølve å stille oss utanfor den akademiske fellesskapen som normativ fellesskap.

Mangt av det som er skrive om trugsmåla mot akademisk fridom — som populisme og polarisering, leiarar med mistydd omdømmeforståing og subtile sjølvsensureringsmekanismar — peikar på reelle utviklingstrekk, også i Noreg. Men trugsmåla vert ofte framstilte som sterke drivkrefter som kastar rundt på den einskilde i eit universitetslandskap prega av kollegial forvitring.

Det som ofte manglar, er eit grep om den akademiske etikken, etiske fordringar som både er eit individuelt ansvar og ansvaret til den forpliktande kollegiale fellesskapen som utgjer universitetets grunnvoll.

Denne fellesskapen er eit ideal, men meir enn det. For mange av oss er han ein erfart realitet, ein alminneleg del av den daglege samhandlinga på eit universitet. Ofte stillteiande, som ein handlingskoreografi som verkar gjennom komitear og avgjerdsprosessar. Av og til pressa til ytterkanten av det skitne spelet universitetspolitikk også kan vere, men då gjenkjend som nettopp brot på den akademiske etikken.

For stort sett, når det kjem til stykket, står vi samla i forsvaret om dei akademiske normene, også — ja ikkje minst — i anerkjenninga av dei som framfører velformulerte argument frå fagleg-politiske posisjonar vi elles er usamde med.

Slik ser det ut frå min kant. Rapportane om sjølvkansellering, viser til ein tvil om den normative fellesskapen er så utbreidd som eg trur han er. Og kanskje bør den akademiske etikken få eit klarare institusjonelt vern, slik til dømes legeetikken har det.

Men vi vil nok alltid stå i situasjonar der den indre stemma som appellerer til sjølvsensur av frykt for sanksjonar, har rett. Det betyr likevel ikkje at denne stemma bør få siste ordet. Heller ikkje då, aller minst då.

Les også:

Følg fleire debattar i akademia på Khronos meiningsside

oddgeir osland meninger kanselleringskultur akademia ytringsfrihet forskningsfellesskap etikk vitenskapelig etos debatt argument selvkansellering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS