Debatt ● mangset, midtbøen og thorbjørnsrud

Hvor fri er kunnskapen?

Forskere er forskere verst. Sår tvil om hverandres faglighet, menneskesyn eller moral, ifølge studie fra Institutt for samfunnsforskning.

Mange forskere vegrer seg for å delta i offentligheten. — På toppen av frykt for reaksjoner i offentligheten eller faglig-moralsk kritikk av egne fagfeller, kommer et akademisk insentivsystem som i svært liten grad premierer forskeres deltakelse i offentligheten, skriver innleggsforfatterne.
Marte Mangset
Forsker II Marte Mangset
Arnfinn H. Midtbøen
Førsteamanuensis og forsker 1 Arnfinn H. Midtbøen
Kjersti Thorbjørnsrud
Forsker I Kjersti Thorbjørnsrud
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Debatter om ytringsfriheten i akademia har preget universitets- og høgskolesektoren de siste årene. Fram til nå har vi imidlertid hatt svært begrenset kunnskap om hvordan norske forskere, og særlig de som forsker på betente politiske temaer, opplever ytringsrommet både i og utenfor akademia.

FAKTA

Ytringsfrihet i en ny offentlighet

  • Kronikken bygger på hovedfunn fra tre kapitler av boken Ytringsfrihet i en ny offentlighet, som lanseres mandag 14. mars.
  • Analysene bygger på en spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte i Norge, samt på dybdeintervjuer med klima-, kjønns- og innvandringsforskere.
  • Boken er publisert som del av Monitorprosjektet om status for ytringsfriheten Norge 2020–22, initiert og finansiert av Fritt Ord, og gjennomført av Institutt for samfunnsforskning. De tre kapitlene er åpent tilgjengelig her.
  • De resterende kapitlene og boken som helhet publiseres i løpet av april.

I et nylig avsluttet forskningsprosjekt har vi undersøkt spørsmål om ytringsfrihet, rom for perspektivmangfold og vilje til formidling blant norske forskere. Her er våre hovedkonklusjoner.

Mange forskere ser på det som en del av en samfunnskontrakt å formidle funn og analyser i mediene. Og mange deltar aktivt: Fem av ti har formidlet forskningsfunn til offentligheten via nyhetsmedier og sosiale medier det siste året.

Mange finner også formidling meningsfylt og givende. Imidlertid er det et gjennomgangstema at det å bruke tid på formidling til en bredere offentlighet ikke lønner seg karrieremessig. Mange formidler snarere på tross av enn på grunn av belønningssystemer og meritteringskriterier i akademia.

Trusler mot ytringsrommet. Forskere er generelt tilbakeholdende eller forsiktige når de uttaler seg om tema som oppfattes som kontroversielle eller krenkende for utsatte grupper. Da er frykten for forenkling, spissing og polariserende vinklinger fra medienes side, ekstra sterk.

Mange forskere er bekymret for strømlinjeforming og systemet for finansiering i dagens akademia. Manglende finansiering er hovedgrunnen til at forskere legger vekk forskningsideer, det gjelder ikke bare for oppdragsforskere men også for forskere ved universiteter og høyskoler.

Selv om mange forskere er aktive formidlere viser vår undersøkelse at mange også unnlater å delta i offentligheten, eller begrenser seg når de gjør det.

Innleggsforfatterne

Flere peker på at dette systemet er en trussel mot mangfold, kreativitet og originalitet som ikke passer inn i de førende forskningsprogrammer og utlysninger.

Forskere utgjør en gruppe som ligger til venstre for befolkningen i sine politiske preferanser og ideologiske orientering. Dette gjelder særlig samfunnsvitere og humanister. Et flertall mener at denne formen for politisk homogenitet ikke utgjør et problem for forskningen. Et betydelig mindretall savner imidlertid større meningsmangfold. Dette gjelder flest innen samfunnsforskningen.

Klima, kjønn og migrasjon skiller seg ut. Ser vi nærmere på klima-, kjønns- og migrasjonsforskere, som utforsker temaer som får betydelig offentlig oppmerksomhet og debatt, ser vi at forskere på disse tre feltene skiller seg ut på så godt som alle punkter over.

De har høy formidlingsaktivitet på alle indikatorer. De som forsker på kjønn og likestilling og innvandring og integrering er dessuten særlig aktive formidlere i offentligheten.

Samtidig er det også disse forskerne som begrenser seg mest i sin offentlige formidling. Særlig kjønns- og migrasjonsforskerne skiller seg ut ved at de langt oftere enn andre oppgir at de har unngått å formidle på grunn av en tabloid medielogikk, fordi funnene er politisk kontroversielle eller av frykt for hets og ubehagelige kommentarer.

Forsker er forsker verst. Et overraskende funn i vår undersøkelse er at avsenderne av ubehagelige kommentarer ofte oppgis å være andre forskere. Dette samsvarer med våre analyser av dybdeintervjuer med 49 klima-, kjønns- og migrasjonsforskere. I disse intervjuene uttalte flere at de ikke så mye fryktet sinte kommentarer fra fremmede i kommentarfelt eller på sosiale medier.

Det de virkelig syntes var ubehagelig var når kolleger fra eget forskningsfelt gikk hardt ut i offentligheten og sådde tvil om deres faglighet, menneskesyn eller moral.

Særlig ubehagelig er slik kritikk i polariserte debatter om rasisme og kjønnsidentitet, som mange av forskerne vi har intervjuet derfor oppgir at de ligger unna. Å oppleve støtte når det stormer, det være seg fra nære kolleger, en arbeidsgiver eller nærmeste leder, ble trukket fram av mange som avgjørende for å holde motet oppe.

Vi fant også at forskerne var opptatt av andre former for gruppetenkning eller konformitetspress enn den rent politiske. Forskere lever i en konstant konkurransesituasjon hvor de stadig møter portvoktere – til doktorgradsstipender, til faste vitenskapelige stillinger, til forskningsfinansiering eller til publisering av artikler i tidsskrift.

Nyeste artikler

Mest lest

Hvilke faglige metoder og teorier disse portvokterne anser som legitime er helt avgjørende for om en forsker får mulighetene til å bedrive forskning, til å gjøre den tilgjengelig for andre, og til å få anerkjennelse.

Mens noen forskningsfelt er metodisk og teoretisk temmelig enhetlige, er kjønn og migrasjon eksempler på tverrfaglige forskningsfelt som preges av stor uenighet om hva som er god, interessant og viktig forskning. Begge deler kan være utfordrende for ytringsrommet: For lite konflikt kan fortrenge verdifull diskusjon, for mye kan ende i ødeleggende splid.

Mange av forskerne vi har intervjuet fortalte at uenigheter om vitenskapelig kvalitet kan ta form av maktkamper om hva som er legitim kunnskapsproduksjon og -formidling, og at det kan være vanskelig å gi offentlig uttrykk for et perspektiv som skiller seg fra det dominerende.

Forskning og demokrati. Vitenskap har en egen tyngde, men det som nettopp kjennetegner vitenskapen er at den utsetter seg for kritikk, og at ulike perspektiver brynes mot hverandre. At et mangfold av forskningsperspektiver kommer ut i offentligheten er viktig.

Formidling av forskningsbasert kunnskap til en bredere offentlighet er avgjørende for en opplyst offentlig debatt, demokratisk deltakelse og en kunnskapsbasert politikk.

Selv om mange forskere er aktive formidlere viser vår undersøkelse at mange også unnlater å delta i offentligheten, eller begrenser seg når de gjør det. På toppen av frykt for reaksjoner i offentligheten eller faglig-moralsk kritikk av egne fagfeller, kommer et akademisk insentivsystem som i svært liten grad premierer forskeres deltakelse i offentligheten.

Det kan resultere i en situasjon der kunnskapstilfanget begrenses og at bare forskerne som mestrer alt på alle fronter, eller representerer de dominerende perspektivene, som deltar i offentlig debatt. Men vi har godt av å høre også andre stemmer.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

offentlighet meninger uh-sektoren debatt arnfinn h midtbøen akademisk ytringsfrihet akademisk frihet institutt for samfunnsforskning marte mangset kjersti thorbjørnsrud formidling
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS