Blind flekk i Nokuts rapport om medisin­utdanningen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Nylig publiserte Nokut en nasjonal evaluering av de fire norske medisinutdanningene. Evalueringen anerkjenner studieprogrammenes styrker, men peker også på klare utfordringer som eksempelvis økende studenttall, overfylte studieplaner («curriculum overload»), og behov for styrket koordinering og samarbeid på tvers av fag, sektorer og studiesteder. Stadig overbruk av tradisjonelle undervisnings- og eksamensformer løftes også frem. 

Mye av dette er fra før kjente problemstillinger. Allerede i forslaget til studieplan lagt frem i 1889, da Universitetet i Oslo het Det Kongelige Frederiks Universitet, ønsket man endringer i retning «mer klinikk og praktisk opplæring og mindre teoretiske kateterforelesninger».

medisinutdanningene

Medisin­utdanningene er evaluert. Forvokste fagplaner er et av funnene

Vi tror en del av forklaringen på den saktegående utviklingen er underbruk av forskning innen medisinsk pedagogikk. Det finnes fagmiljøer i Norge som jobber med nettopp dette. Disse er i liten grad synliggjort i Nokuts rapport. 

Vi, som representerer slike miljøer, vil benytte anledningen til å gjøre det synligere og tydeligere hvordan vi kan bidra for å styrke utdanningene.

Internasjonalt er medisinsk pedagogikk et etablert forskningsfelt, med spesialiserte tidsskrifter og dedikerte professorater ved egne medisinsk-pedagogiske enheter eller sentre. Nederland har de siste 20 årene blitt ledende innen forskning på feltet i Europa gjennom å innføre en rekke tiltak: etableringen av en medisinsk utdanningsforening, en årlig konferanse med over 100 deltakere fra hvert medisinske fakultet, et eget internasjonalt medisinsk-pedagogisk tidsskrift (Perspectives on Medical Education), ph.d.-nettverk, forskerkurs, masterstudie i medisinsk utdanning og innføring av professorstillinger i medisinsk pedagogikk ved alle universitetene som utdanner leger. 

Debatt ● Ingvild Vatten og Morten Munkvik

Kvalitet i allmennmedisinsk videre- og etterutdanning

I artikkelen der disse tiltakene beskrives trekker de også frem betydningen av at feltet er tverrprofesjonelt, det vil si at det har oppstått positive synergier mellom forskere, undervisere og ledere — altså kunnskapsproduksjon, undervisningspraksis og beslutningstaking. At kunnskapsformidlingen går raskt, skaper gode forutsetninger for å gjøre forskningsbaserte valg i videreutviklingen av medisinutdanningen.

I nabolandet har svenske myndigheter også tatt grep for å styrke medisinsk utdanning gjennom satsing på forskning: Karolinska institutet, Linköpings universitet og Stockholms universitet har fått finansiering fra det svenske Vetenskapsrådet til en felles forskerskole innen medisinsk pedagogikk. Slik sikres rekruttering og videreutvikling av utdanningsfaglig kompetanse i Sverige.

I Norge er vi langt fra denne systematiske satsingen. Her finnes det få vitenskapelige stillinger i medisinsk pedagogikk, og fagmiljøene er små. 

Alle de medisinske/helsevitenskapelige fakultetene har pedagogiske enheter med kompetanse og kapasitet til å drive forskning og utvikling, men utfordres av ustabil ledelsesforankring og mangel på ressurser. Etter gjennomlesing av Nokuts rapport ser det også ut som vi mangler anerkjennelse som vitenskapelige fagmiljøer.

Til tross for dette har vi fått til mye som kan brukes i arbeidet med å styrke medisinutdanningene i Norge. De medisinsk-pedagogiske enhetene ved de fire BOTT-universitetene har hatt et mangeårig nettverk for kunnskapsutvikling og erfaringsdeling. 

Sentralt i vårt arbeid har vært ledelse av forskningsprosjekter, veiledning av ph.d.-kandidater innen feltet og utvikling av emner på ph.d.-nivå. Vi har også etablert en norsk forskningskonferanse i medisinsk- og helsefaglig pedagogikk som på fem år har vokst til en sentral møteplass for forskere i feltet. Gjennom konferansene og forskningsartikler har vi dokumentert en markant økning i forsknings­produksjonen i Norge de siste 10 årene, og flere lærebøker springer ut fra disse fagmiljøene som utgjør sentrale ressurser for undervisere og veiledere. 

Danmark

Legeforeningen går til Høyesterett i sak om legespesialisering

Sist, men ikke minst, bidrar våre enheter til utdanningsfaglig kompetanseutvikling for vitenskapelig ansatte, selvstendig eller i samarbeid med institusjonenes universitetspedagogiske programmer.

Nokut peker på flere utfordringer og oppfordrer til videre nasjonalt samarbeid. Vi er motiverte for å fortsette å bidra til styrking av medisinutdanningene både gjennom etablerte praksiser og Nokuts forslag til nye tiltak. 

Vi ønsker i tillegg at fakultetsledelsen ved de norske universitetene og politiske myndigheter ser til andre land som har kommet lenger enn oss i å vektlegge betydningen av medisinsk-pedagogisk forskning. 

Et mangelfullt kunnskapsgrunnlag fører til at vi i stor grad importerer kunnskap fra andre utdanningssystemer, særlig Nord-Amerika gjennom toneangivende tidsskrift som Medical Education, Academic Medicine og Medical Teacher der 74 prosent av publikasjonene er ført i pennen av forskere fra USA, Canada, England, Australia eller Nederland. 

Dette er problematisk fordi deres kontekst, med mange private universitet, høye studieavgifter og andre krav til spesialistutdanning er fundamentalt forskjellig fra de økonomiske, kulturelle og strukturelle rammene vi har i Norge. Vi trenger forskning med empiri fra vår norske kontekst, og som setter fokus på problemstillinger som våre medisinutdanninger har behov for mer kunnskap om.

Kort oppsummert, det er behov for at våre medisinske og helsevitenskapelige fakulteter støtter opp under videreutvikling og etableringen av robuste forskningsgrupper i medisinsk og helsefaglig pedagogikk, slik vi ser i Nederland og Sverige. Videre trengs en prioritering av infrastruktur, finansiering og vitenskapelige stillinger på feltet, slik at undervisningsutvikling skjer på et forskningsbasert grunnlag og at de unge ser at dette er en mulig karrierevei. 

Et nasjonalt løft innen medisinsk pedagogikk vil ha betydning for utdanningskvalitet, komme studenter, undervisere, veiledere og utdanningsledere til gode på måter som sikrer pasientsikkerhet, kvalitet i helsetjenesten og rekruttering til feltet.

OMORGANISERING

Foreslår ny organisering av legestudiet

Skrevet av:

Monika Kvernenes, førsteamanuensis i medisinsk pedagogikk, Leder Enhet for læring, Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen

Iris Borch, førsteamanuensis, Leder Senter for helsefaglig Pedagogisk utvikling (HelPed), Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Anita Iversen, førsteamanuensis, Senter for helsefaglig Pedagogisk utvikling (HelPed), Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Hilde Grimstad, professor, Leder PLUS, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet

Jessica Lönn-Stensrud, Leder seksjon for helsevitenskapelig pedagogikk, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Kristin Margrete Heggen. Professor emerita, Enhet for bærekraftig helse, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Khrono retter: Første versjon av innlegget ble publisert uten listen over forfattere. Dette ble rettet 16:42. Redaksjonen beklager.