Debatt ● Ingvild Vatten og Morten Munkvik

Kvalitet i allmennmedisinsk videre- og etterutdanning

Regjeringen foreslår å droppe minimumskravet i spesialistutdanningen om at veileder selv skal være spesialist. Men å være lege gjør deg ikke automatisk til en inspirerende underviser eller kompetent veileder.

Syngende studenter i sykehusantrekk
— Det skal være trygt å både være lege i spesialisering og pasient hos en lege i spesialisering, skriver forfatterne. At regjeringen nå mener at dette oppdraget kan gjøres helt uten spesialist- eller undervisningskompetanse mener forfatterne er faretruende. Bildet viser legestudenter ved UiB som spiller inn en musikkvideo.
Ingvild Vatten
Fungerende fagdirektør i Senter for kvalitet i legetjenester Ingvild Vatten
Morten Munkvik
Leder, Utdanningsutvalget i Norsk forening for allmennmedisin Morten Munkvik
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess. I våre jobber identifiserer vi svikt, enten det gjelder pasientsikkerhet eller utdanningsløp, vi tester tiltak, justerer, og sørger for vedvarende forbedring. Vi oppdager små ting som danner grunnlag for innovasjon og kritisk tenkning. 

Etter omlegging til ny ordning for å bli legespesialist i 2019, det som ble kalt en kvalitetsreform, ble det formalisert at allmennleger i spesialisering skulle ha en time veiledning i uken i 10,5 måned i året, i tillegg til supervisjon. Den nye spesialistutdanningen er kompetansebasert, i tråd med grunnutdanningen. 

Regjeringen har nå en høring ute om forslag til endringer i forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften). Det foreslås å innføre unntak fra kravet om at veileder selv skal være spesialist.

For å bli spesialist i allmennmedisin kreves to års deltakelse i veiledningsgruppe. For å bli gruppeveileder må man først delta i et strukturert utdanningsprogram over to år med tre fysiske samlinger, arrangert av fast ansatte spesialister i allmennmedisin i Legeforeningen. Det handler om å lære, å lære å veilede, lære å lytte og lære å være til stede i læringssituasjonen. Det er nye erfaringer og det er erfaringsoverføring. 

Individuelle veiledere tilbys kurs over to dager. Det er ikke obligatorisk slik som gruppeveilederutdanningen er. Allmennlegen i spesialisering har krav på ukentlig veileder, men det følger ikke med krav til kompetanse hos veileder ut over å være spesialist i faget. 

Nå ønsker regjeringen å fjerne dette minimumskravet.

Kommunen, som registrert utdanningsvirksomhet, er ansvarlig for allmennlegens spesialistutdanning. Kvalitet beskrives blant annet med ordene «helhetlig og koordinert, trygt og virkningsfullt». Kandidatene skal ha en god utdanning som sikrer at kompetanse oppnås. Veiledning er en svært viktig del av utdannelsen. Leger i spesialisering skal gå i lære hos de med erfaring. Spesialister som har oppnådd en formalisert kompetanse, som bringer med seg profesjonsverdier og er en kulturbærer. Veileder bidrar til helheten og hjelper kandidaten med utdanningsplanen. 

De har tvert imot lett etter smutthull for å gjøre det enklere å få flere gjennom spesialiseringsløpet.

Ingvild Vatten og Morten Munkvik

Det skal være trygt å både være lege i spesialisering og pasient hos en lege i spesialisering. Effekten skal måles i læringsmål. Noe av det vanskeligste vi gjør som veiledere er å kompetansevurdere.

At regjeringen nå mener at dette oppdraget kan gjøres helt uten spesialist- eller undervisningskompetanse er faretruende. Det er utrygt. Både for legen og for pasientsikkerheten.

Videre strider det mot kvalitetsforbedringsprinsipper. Vi identifiserer svikt, vi tester tiltak, vi justerer og vi innfører varig forbedring. I dette landskapet forsøker vi nå å bidra til metoder for å kompetansevurdere. Regjeringen har åpenbart ikke vurdert hvordan praksis kan forbedres. De har tvert imot lett etter smutthull for å gjøre det enklere å få flere gjennom spesialiseringsløpet.

Å være veileder skal være attraktivt. Det bør tilbys kurs og utdanningsløp slik at en oppnår kompetanse som underviser og veileder. Det skal være lønnet arbeid, og bør følge en nasjonal standard slik at ikke kommuner overbyr hverandre for å lokke veiledere til sin kommune. Det veiledning ikke skal være, er en salderingspost. Hvis veiledning prioriteres så løfter vi det fra å være et kaffeslabberas til å være positivt, profesjonelt og presist.

Vi anbefaler regjeringen å snu. I stedet for å lempe på kravene som settes til individuelle veiledere, bør det heller tilbys kombinasjonsstillinger hvor allmennlegespesialister kan være fastlege og veileder i like store deler. Dette kan eventuelt kombineres med forskning og undervisning. Også med distriktslinsene (rural proofing) på er dette en fornuftig vei å gå. 

En kompetent veileder har så mye å by på at det i et kvalitetsperspektiv bør prioriteres å benytte denne ressursen i større grad enn det gjøres i dag. Alle kan, men ikke alle bør eller vil veilede. De som velger å ta denne tilleggsutdannelsen bør kunne bruke kompetansen tilstrekkelig. I tillegg mener vi verdien av undervisning og veiledning i den allmennmedisinske spesialistutdanningen ville vært styrket om det var en del av kommunens oppdrag, slik forskning og undervisning er det i helseforetakene. 

La oss være kvalitetsbevisste og sørge for en god spesialistutdanning i allmennmedisin.

morten munkvik meninger medisin legeutdanning legespesialisering ingrid vatten debatt spesialistutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Bovim til Helseplattformen

    Hege Larsen

    Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (64), er innstilt som styreleder i Helseplattformen etter Ingvill Kvernmo, som går av 30. september. Det skriver medwatch.no.

    Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, som foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

    Han er blant annet også styreleder i Forskningsrådet.

    Nytt styre i Helseplattformen skal velges 25. oktober i år, skriver Medwatch.

    Gunnar Bovim overleverte Helsepersonellkommisjonens rapport i februar 2023.

  • Omstridd dekan går av

    Njord Svendsen

    Det har storma kring dekan Jan-Erik Askildsen ved Universitetet i Bergen. No varslar fakultetet at han går av.

    I oktober fyller dekanen ved det Samfunnsvitskapelege fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 70 år. 1. november går han av med pensjon, går det fram av styrepapira til det neste styremøtet ved fakultetet. Då har dekanen framleis nesten eitt år igjen av perioden han er vald for.

    Ifølgje regelverket skal prodekan rykke opp og ta over dersom det er mindre enn eit år igjen av perioden. Det betyr at prodekan Siri Gloppen rykker opp og blir ny dekan ved fakultetet.

    Så seint som i april nekta Askildsen å svare på om han ville gå av som dekan i løpet av året.

    Bakgrunnen for spørsmålet var krav frå tilsette på fakultetet om at han måtte trekke seg etter det fleire kritikarar meinte var dårleg økonomistyring. Fakultetet kjempar med eit underskot på 40 millionar kroner og må gjennom tøffe innstrammingar dei komande åra.

    Dekan Jan Erik Askildsen varslar at han går av 1. november.

  • Lager hull i Høgskoleparken

    Hilde Kristin Strand

    Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

    – Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

    Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

    Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

    – Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

  • Konkretiserer politiutdanning i nord

    Hilde Kristin Strand

    Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

    Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

    – Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

  • Ny it-direktør ved OsloMet

    Hege Larsen

    Guro Berild er ansatt som ny IT-direktør ved OsloMet. Hun kommer fra Bane NOR der hun har jobbet siden 2020, de siste to årene som avdelingsleder for IKT forretningstjenester.

    Berild overtar etter Ketil Are Lund, som sluttet som IT-direktør før sommeren.

    – Jeg er veldig glad for at vi får Guro Berild som ny IT-direktør. Hun har bred og lang erfaring innenfor IT-ledelse og blir viktig for oss fremover i digital tjenesteutvikling og sikker drift av våre systemer, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes.

    Portrett av Guro Berild, OsloMet
    Guro Berild er ny IT-direktør ved OsloMet.

  • Får NTNUs kunstpris

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.

    — Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.

    Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.

    Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.

    Eva Ballo med blomster
    Eva Ballo får NTNUs kunstpris.

  • MF søker ny rektor

    Hege Larsen

    Rektor ved MF vitenskapelige høgskole, Vidar Haanes, går av 31. juli neste år etter snart 20 år i stillingen. Haanes går da tilbake til professoratet i kirke- og lærdomshistorie ved MF.

    Stillingen som rektor er nå lyst ut. MF leter etter en rektor som blant annet må ha god sektorforståelse og forholde seg offensivt til endringer som påvirker rammebetingelsene for virksomheten. Den nye rektoren må være en strategisk leder med faglig tyngde og gode lederegenskaper, heter det i utlysningen.

    Videre må den nye rektoren ha evne og vilje til med troverdighet å fremme MFs verdigrunnlag, som er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, ifølge stillingsannonsen.

    Vidar Haanes har vært leder av Nettverk for Private Høgskoler i åtte år og leder av Universitets- og Høgskolerådet i to år fra 2015 til 2017.

    Vidar L. Haanes hår av som rektor neste sommer.

  • Første master i samisk språk- og litteratur­vitskap

    Njord Svendsen

    Nord universitetet tilbyr for første gong masterprogram i samisk språk- og litteraturvitskap. Seks studentar har takka ja til studieplass på det historiske studiet, melder universitetet.

    Dei seks studentane hadde første samling ved Nord universitets campus i Levanger seint i august.

    — Eg veit ikkje når dette tilbodet kjem neste gang, så for min del var det berre å sleppe alt ein har i hendene, søke og hoppe på, seier Irja Kappfjell, som er lærar i sørsamisk, og ein av dei som no tar fatt på mastergraden.

    Det nye samiske mastertilbodet blir gjennomført i samarbeid mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT). I forelesingane, som UiT har ansvar for, er undervisningsspråket norsk. Medan Nord universitet har ansvar for språkstøtte og rettleiing av studentane undervegs, blant anna i form av ei rekkje seminar på sørsamisk.

STRID OM UiB-TILSETTING
Powered by Labrador CMS