Medisin­utdanningene er evaluert. Forvokste fagplaner er et av funnene

Medisinutdanningene har vært under lupen i to år, og i dag, fredag 14. mars, lanseres rapporten fra evalueringen.

En sakkyndig komite har kommet fram til to hovedanbefalinger for medisinutdanningene. 

Den finner at dagens fagplaner for medisinstudentene er forvokste. Det kommer stadig nye emner til uten at man tilsvarende tar bort andre eller prioriterer godt nok for studentene. Dette er et viktig område man må se på, heter det i rapporten.

Den andre hovedanbefalingen handler om hvordan praksis i dag teller når studentene kvalifiserer seg for et videre løp i legespesialiseringsordningen.

Komiteen mener at lønnet arbeid kanskje har for stor plass, og at dette i neste rekke setter unødig stort press på studentene når de både må studere og skaffe seg mye arbeidserfaring ved siden av studiene, og at dette igjen går utover kvaliteten. 

— En grundig jobb

Evalueringen tar for seg utvalgte sider ved utdanningskvaliteten, definert gjennom tre hovedtemaer: 1) organisasjon, samarbeid og fagmiljøenes kompetanse, 2) undervisning, læring og vurdering og 3) læringsmiljø.

— Det sakkyndige komiteen har gjort en grundig jobb, sammen med institusjonene for å få frem kunnskap om kvalitet i sentrale deler av medisinutdanningene i Norge. Funnene kan bidra til å gjøre gode utdanninger enda bedre, og bidra til politikkutvikling på tvers av flere departementer, sier Nokut-direktør Kristin Vinje, i en pressemelding.

kronikk

200 år gammelt medisinstudium — like gamle undervisningsmetoder?

En del «gammelt» nytt

— Noen av innspillene er helt i tråd med de kravene og vurderingene jeg fremmet sommeren 2020, sier Oline Sæther. 

Hun går femte året på medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo, og er fire år forsinket, blant annet fordi hun har vært leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

«Nyere forskning sier at tradisjonelle forelesninger er en utdatert undervisningsmetode. Man skulle tro at et prestisjestudium som medisin på UiO hadde evnet å ta til seg denne kunnskapen. La meg gjøre det klart: det har de definitivt ikke.»

Slik startet en kronikk Sæther skrev i 2020 etter å ha vært medisinstudent ved Universitetet i Oslo i ett år.

— Må ikke få karakterer tilbake

— Er det gode anbefalinger i rapporten synes du?

— Absolutt. Jeg kjenner meg godt igjen i begge problemstillinger. Det er så mye vi som medisinstudenter og kommende leger skal kunne, og det blir en overload som komiteen beskriver i læreplanen, sier Sæther.

Når det gjelder kvalifiseringskravene til legespesialiseringen, er Sæther mer delt i sine synspunkter. Hun er bekymret for at hvis man tar bort hvordan arbeidserfaring og praksiskrav teller, så kan det kan føre til at man gjeninnfører karakterer i utdanningene.

— Ja, det er et høyt press på medisinstudentene både med tanke på studiene, men også knyttet til disse omtalte arbeidskravene. På den andre siden er det mange som synes de får mye ut av dette å jobbe under utdanningene. I tillegg er min bekymring hvilke alternativer skal man komme opp med tanke på kvalifisering til stillingene som legespesialist, sier Sæther.

Hun legger til:

— Nå har vi endelig kommet dit at man har tatt bort karakterene i alle medisinutdanningene, dermed kan vi som studenter fokusere mer på å gå i dybden og helhet i våre fag, framfor å pugge detaljer. Jeg vil advare sterkt mot hvis dette betyr at man igjen skal innføre karakterer, sier Sæther.

Overfylte studieplaner

Den sakkyndige komiteen beskriver utfordringene gjennom at man har mange høyt spesialiserte undervisere og at det derfor i tillegg undervises mer spesialisert enn det forutsettes i studieplanene.

— Studentene må dekke mye fagstoff på kort tid, som igjen kan føre til overfladisk læring og svekket læringsutbytte. Dette stresser også studentene en del, som kan påvirke trivselen, heter det i pressemeldingen fra Nokut.

— Det er flott for oss at vi har mange gode forelesere, men jeg tror man også bør tenke på kontinuitet. Hvis vi har forelesere som er med oss over lengre tid, blir det større samspill mellom lærere og student. Kanskje mister man litt på toppekspertisen hos foreleserne, men kanskje får vi det igjen med tanke på en bedre læringsmiljø, sier Sæther.

Komiteen peker på at en slik overbelastning kan håndteres ved å balansere antall undervisningstimer og mengden fagstoff bedre, samt gjøre tydeligere prioriteringen i innholdet på studieplanen.

Hva skal til for å gå videre?

I rapporten kommer det flere anbefalinger til nasjonale myndigheter, og et av de viktigste temaene som tas opp er knyttet til utfordringer med de såkalte LIS1- stillingene, som har erstattet den tidligere turnusordningen.

LIS1, lege i spesialisering (første del), er stillingstittelen for en person med medisinsk embetseksamen og autorisasjon som lege, som har gått i gang med den første delen av spesialistutdanningen sin.

Den sakkyndige komiteen anbefaler en gjennomgang av hva som skal vurderes ved ansettelse i LIS1-stillinger. Den mener at den nåværende ordningen i for stor grad legger vekt på praktisk og lønnet arbeid som utføres ved siden av studiene, noe som dermed går ut over tiden studentene bruker på studiene.

I tillegg ber komiteen om at nasjonale myndigheter bidrar til å øke anerkjennelsen av undervisning og veiledning av medisinstudenter som en viktig del av en bærekraftig helsetjeneste. Dette krever tid og tilrettelegging, og dermed også støtte fra myndighetene, skriver komiteen.

Solid ekspertise blant undervisere

I pressemeldingen fra Nokut heter det ellers at rapporten beskriver medisinutdanningene som komplekse, med mange undervisere og fagelementer som er ressurskrevende å administrere. 

Komiteen anerkjenner arbeidet som gjøres for å redusere denne administrasjonen til et minimum, og håper det på sikt kan gi mer undervisning for pengene.

Samtidig viser evalueringen at underviserne i stor grad sitter på høy kompetanse på sine fagfelt, og at deres tilknytning til forskningen er med på å øke det vitenskapelige grunnlaget for studentene.

Endringslogg

14.mars 2025, kl. 23.57: Ordet praksiskrav er modifisert til krav om arbeidserfaring, lønnet arbeid og praksiskrav.