Professor ble styre­leder i NFFO

Rekrutteringen til presteyrket har vært laber i flere år, men i fjor opplevde Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo en sterk oppgang. Da gikk tallet på førsteprioritetssøkere opp fra 25 i 2023 til 44 i fjor.

I år fortsetter oppgangen, skriver Vårt Land. Tall fra Samordna opptak 2025 viser at 47 søkere hadde satt opp profesjonsstudiet i teologi som sitt førstevalg. Det utgjør 2,4 førstevalgssøkere per studieplass.

Ved NLA Høgskolen er pågangen for å utdanne seg til prest ikke den samme. På profesjonsstudiet i Bergen. Der er det bare fem førstevalgssøkere til ti planlagte studieplasser.

-- Profesjonsstudiet har samme søkertall som i fjor, og det er omtrent som forventet. Ser vi på teologi og års- og nettstudier med teologi samlet, har vi en oppgang, sier prorektor Amund Langøy til Khrono.

På bachelor i teologi har NLA i derimot en økning. Det er imidlertid usikkert i hvilken grad dette må tilskrives omlegging av studiene NLA har gjennomført. På dette studiet er det i år 21 søkere til 15 plasser. Med en bachelor kan studentene gå videre til prestestudiet.

Politihøgskolen har fått oppdraget med å utdanne ansatte i bank- og finansnæringen for innsats mot svindel og hvitvasking.

Dette er et kriminalitetsområde i sterk vekst både i Norge og internasjonalt, med alvorlige konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunnsstrukturer. I Storbritannia gjelder nå over 40 prosent av alle politianmeldelser digitale bedragerier, og internasjonalt fremheves hvitvasking som en betydelig trussel mot global sikkerhet og økonomisk stabilitet, ifølge Politihøgskolen.

Oppdraget er tildelt gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.)

-- Dette er en fjær i hatten til fagmiljøet vi har innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vi har i flere år hatt utdanningstilbud innenfor dette fagområdet. Nå skal vi bygge videre på den kunnskapen i utdanningene rettet mot ansatte i bank- og finansnæringen, seier Inger A.E. Coll leder Seksjon mot profittmotivert kriminalitet ved høgskolen.

Professor Karl-Johan Malmberg ved Universitetet i Oslo er tildelt Kong Olav Vs kreftforskingspris. Prisen er på en million kroner og deles ut av Kreftforeningen.

– Det er en stor ære å få en så flott pris, og å få den anerkjennelsen det innebærer for vårt arbeid, sier Karl-Johan Malmberg i en pressemelding.

Malmberg har i over 30 år forsket på kroppens egne drepeceller, kalt NK-celler. De er viktige i kroppens eget forsvar mot kreft.

I immunterapi bruker man ulike måter for å vekke kroppens immunforsvar mot kreft. Malmberg og kolleger har jobbet med å kunne bruke nettopp kroppens egne dreperceller i behandling med immunterapi.

NK-celler kan finne og uskadeliggjøre kreftceller som klarer å snike seg unna immunforsvaret. Målet med immunterapi er at immunforsvaret skal aktiveres, oppdage kreften og drepe den.

Malmberg er professor ved Universitetet i Oslo og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. I tillegg leder han PRIMA, et Senter for fremragende forskning (SFF) ved UiO og OUS. Malmberg skryter av samarbeidet i forskingsmiljøet.

Det første dekanteamet har meldt seg ved Det psykologiske fakultetet på Universitetet i Bergen (UiB).

Professor Stine Lehmann fra Institutt for klinisk psykologi stiller som dekan, og professor Torbjørn Torsheim fra Institutt for samfunnspsykologi stiller som prodekan. Dersom de to blir valgt, vil førsteamanuensis Frøydis Morken og professor Elisabeth Flo-Groeneboom utpekes som henholdsvis visedekan for utdanning og visedekan for profesjonsutdanning i psykologi, skriver UiB på sin nettside.

Fakultetet står i en krevende økonomisk situasjon, med et underskudd på 26 millioner kroner første halvår av 2024. Khrono skrev i slutten av mars at ingen kandidater hadde meldt seg til å bli dekan ved fakultetet.

– Den økonomiske situasjonen ved fakultetet er alvorlig, med akkumulert underskudd over tid. Vårt team ønsker å bevare og styrke fakultetets posisjon i perioden som kommer. Som del av Universitetet i Bergen har vi et langsiktig og helhetlig perspektiv. For å sikre fremtidig handlingsrom ved fakultetet må vi videreutvikle vår faglige aktivitet samtidig som vi oppnår økonomisk balanse, skriver kandidatene i sin valgplattform.

Dekanvalget skal gjennomføres våren 2025, og dekan og prodekan skal velges for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029.

Sofie Strøm Olsen ble gjenvalgt som leder for Nito Studentene på deres landsmøte denne helgen.

– I en usikker verden gir fagorganisasjoner stabilitet. Våre studenter skal få verktøyene de trenger for å løse fremtidens utfordringer, både på laben og i forelesningssalen, sier Olsen i en pressemelding.

Olsen har vært aktiv i Nito Studentene siden 2020, og har vært leder siden 2024.

Dette er hele sentralstyret for 2025-2026:

• Sofie Strøm Olsen (leder)
• Jørgen Austnes (1. nestleder)
• Birk Tangen (2. nestleder)
• Jørgen Akervold
• Dag Einar Bjørkevoll Nord
• Jarand Byrkjeland
• Alfa Faannessen
• Oda Strømmen Holte

Endringslogg 29. april 2025 kl. 11:37. Det sto at Sofie Strøm Olsen har vært leder av Nito Studentene siden 2025, det er rettet til 2024.

Studiedirektøren ved Høgskulen i Volda sa opp stillinga si sommaren 2024. Etter ein lang prosess, der styret mellom anna stoppa utlysing av stillinga, er det no klart kven som ønskjer å verta studiedirektør:

1. Elisabeth Welle, (57) – Studieleiar for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda

2. Ingrid Sylvia Renberg, (48) – Rauma kommune

3. Dag Henning Reksnes, (61) – Direktør MatPrat/opplysningskontoret for egg og kjøtt

4. Bjørn Egil Gamlem, (47) – Konsulent

5. Oddvar Aalde, 51 – (PhD) stipendiat Høgskulen i Volda

6. Kjersti Markegård, (50) – Assisterande rektor

7. Ann-Kristin Eklund, (53) – Dagleg leiar

8. Kristin Monsen Lystad, (46) – Lektor med tillegg

9. Lise Ulstein, (56) – Wattn

10. Jan Terje Eidset, (50) – Assisterande rektor

11. Søkjar er ikkje offentleg, Kvinne, Ørsta.

Det er Møre-Nytt som skriv om søkjarlista. Dei skriv at tre av søkjarane har trekt seg, slik at det var 14 som melde interesse for stillinga.

Håkon Bø er i dag konstituert som studiedirektør ved Høgskulen i Volda.

Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

– Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

- Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

Fødselsutvalgets delrapport kom i dag, og der anbefales det ekstra penger til studentforeldre.

– Vi er utrolig glade for å se at utvalget prioriterer oss studenter i sin første delrapport og applauderer alle tiltak som bidrar til en styrka studentøkonomi, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

Blant annet foreslår utvalget en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner til foreldre under utdanning, og ettergivelse av 25.000 kroner studielån per barn født under studier. I tillegg kommer en dobling i barnetrygda for alle. NSO mener dette vil gjøre det enklere å være student med barn.

– 25 000 kroner ekstra kommer godt med og økt barnetrygd vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for studentforeldre. Samtidig håper vi at utvalget videre vil se på barnestipendet og engangsstønaden som også må styrkes, sier NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak.

Harald Andås får Forskerforbundets Hederspris, etter over 20 år sammenhengende som tillitsvalgt ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Andås har vært styremedlem i lokallaget ved Forsvarets forskningsinstitutt i flere perioder, og var leder for lokallaget mellom 2004-2010. Han har vært varamedlem i lokallagsstyret fra 2018 til 2025. Forskerforbundet skriver om prisen på sin nettside.

– Harald har vært en kontinuitetsbærer og hukommelse som talløse andre tillitsvalgte gjennom et kvart århundre har kunnet dra nytte av, også når historikken ikke har vært tilstrekkelig dokumentert, skriver nestleder i lokallaget Martin Strand i nominasjonen hans.

Han nevner også at Andås i sin lederperiode etablerte et lokallag som i større grad enn før kunne være i opposisjon til større endringer.

Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, delte ut hedersprisen til Andås.

Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har besluttet å gå fra graderte karakterer til bestått/ikke bestått på masterutdanningen i odontologi.

I et fakultetsstyremøte forrige uke har ledelsen besluttet at det fra høsten 2026 vil være bestått og ikke bestått istedenfor karakterskala A-F. Det skriver Uniforum. For å bestå eksamen må man ha 65 prosent riktig, opp fra 60 prosent ved karakterskala.

Alle de tre odontologiutdanningene i Norge vurderer å droppe karakterskala, noe Khrono skrev om i mars. Ved Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet er de fremdeles i vurderingsstadiet, opplyser de til Khrono.

Universitetet i Agder (UiA) starter opp en utdanning innen solenergi.

Utdanningen Solkraft har fått 2,8 millioner kroner i støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir), skriver universitetet på sin nettside. Norge har et nasjonalt mål om å produsere 8 twh med solenergi innen 2030. Da trenger man riktig kompetanse.

– Det viktig å ha bransjetilpasset utdanning som bidrar til å utvikle nødvendig kompetanse for solkraftbransjen, sier førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA.

Vehus er prosjektleder for den nye utdanningen, som er et samarbeid med NTNU, Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk, kompetansesenter for solenergi Zolw og Fornybar Norge.

Studiet skal kunne tas ved siden av vanlig arbeid, og består av to fleksible moduler. Det er 50 studieplasser, og utdanningen vil gå en gang i 2026 og en i 2027.

Medieprofessor Hans Fredrik Dahl blir 29. april utnevnt Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samfunnsliv.

– Den betydningen Dahl har hatt for vår forståing av mediene, er ganske avgjørende. Han er en av de virkelig store på feltet i Norge, sier Rolf Werenskjold om sin tidligere kollega til Høgskulen i Volda, som melder utnevnelsen på sin nettside.

Han har gjennom over seksti år hatt stor innflytelse i norsk offentlighet. Blant annet har han vært kulturredaktør i Dagbladet (1978–1985), professor ved Universitetet i Oslo (1991–2009), professor II ved BI (2001–2003) og professor II ved Høgskulen i Volda (2012–2015).

Han har hatt stor betydning for utviklingen av mediestudier som akademisk fagfelt i Norge. Han har også satt dype spor ved Høgskulen i Volda, som foreleser, sensor og veileder i mange år.

– Jeg har bestandig betraktet meg selv som temmelig dissident, og ikke del av det gode selskap – men nå! Hvis meningen er å få mottakeren til å holde kjeft, er det ikke så dumt at denne æresbevisningen kommer når jeg er høyt oppe i alder, heller. Så altså: tusen takk, Norge! skriver Dahl i en SMS til høgskolen.

Trine Anker vert prorektor ved MF vitenskapelig høgskole (MF) frå 1. august.

Som Khrono har skrive, er det Sturla Stålsett som tek over som rektor frå same dato. Han er tilsett av styret ved den vitskapelege høgskulen, medan prorektor er utpeika av rektor.

Anker er professor i religionsvitskap med fagdidaktikk. Ho er engasjert i undervisning og fagutvikling, og vart i 2024 merittert undervisar.

Inga Strümke er forsker ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU. Hun har de siste årene blitt kjent ansikt i den norske offentligheten, og i 2024 vant hun også prisen for Årets navn i akademia.

Bedriften hennes, Strumke AS, hadde driftsinntekter på 3.684.000 kroner i 2024, skriver MN24 (Midtnorsk Næringsliv 24).

Driftsresultatet før skatt er på 3.595.000 kroner og driftsmarginen er på 98 prosent.

Inga Strümke (35) innehar både rollen som styreleder og daglig leder. Det finnes ikke informasjon om hvem som er den største aksjonæren. Eierne tok ikke ut utbytte forrige år.

Klas Pettersen blir direktør i SimulaMet fra 1.august 2025.

– Vi ønsker Klas velkommen som ny direktør, og er sikre på at han vil være en engasjert og ressurssterk leder. En som vil styre SimulaMet effektivt og legge til rette for fortsettelsen av fremragende forskning som er til nytte for samfunnet, sier Lillian Røstad, styreleder ved SimulaMet i en pressemelding.

Pettersen kommer fra rollen som administrerende direktør av Nora (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium).

– I SimulaMet gjøres det forskning på øverste nivå internasjonalt, og deres forskningsområder er av nasjonal viktighet. Jeg kjenner organisasjonen godt og er imponert over det høye nivået på forskningen og mulighetene som ligger i organisasjonen, sier Pettersen.

I høst ga ledelsen ved Högskolan Väst i Trollhättan i Sverige beskjed om at den ville si opp 50 ansatte som følge av dårlig økonomi.

Etter forhandlinger mellom ledelsen og de ulike fagforeningene ved institusjonen er det nå bestemt at 29 ansatte skal permitteres, skriver Universitetsläraren.

De berørte har varierende lengde på oppsigelsene. Noen får bli værende i opptil ett år. Noen av de permitterte for tiden er sykemeldt.

— Mange av våre ansatte har tatt dette hardt og følt seg veldig dårlige, sier Christina Karlsson, som er nestleder i Saco-S og fagforeningen SULF ved Högskolan Väst.

— At man da må kvitte seg med en så stor andel ansatte er selvsagt ekstremt negativt. Jeg er bekymret for de ansatte som forblir i virksomheten og hvordan dette vil påvirke deres arbeidsmengde og arbeidsmiljø, sier Mikael Brisslert, sentralombudsmann i SULF.

HR-sjef ved Högskulan Väst, Bettina Johansson, beklager at de har måttet gå inn i en permitteringsprosess og beskriver det siste halvåret som en vanskelig periode.

Resultatet etter årets studentvalg ved Universitett i Bergen (UiB) er klart.

I en pressemelding skriver Studentenes valgstyre at valgoppslutningen er på 12,74 prosent.

Sosialdemokratisk Liste har fått flest stemmer med sine 35,52 prosent og dermed ni mandater. Den nest største listen er Venstrealliansen med sine 22,45 prosent og fem mandater, etterfulgt av Moderat Liste som har fått 17,91 prosent og fire mandater. Reallista har fått 15,44 prosent og dermed fire mandater, mens Liberal Liste har fått 8,67 prosent og to mandater.

Når det gjelder kandidater til universitetsstyret ble Sigrid Vorland og Styrk Garang valgt. Første vara er Yimin Dong, andre vara er Victor Botnevik, mens tredje vara er Hedda Simonsen.

Valgoppslutningen til på styrerepresentant-valget var på 13,83 prosent.

1. mai stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

Det skriver Lånekassen i en pressemelding.

Fra 1. mai vil fastrentene på studielån være 4,812 prosent for tre års bindingstid, 4,745 prosent for fem års bindingstid og 4,736 prosent for ti års bindingstid. Dette er en oppgang på mellom 0,038 og 0,048 studiepoeng.

Flytende rente som gjelder fra 1. mai, vil være 5,156 prosent.

De som ønsker å binde studielånsrenten fra 1. mai, kan gjøre det i perioden 10.–17. april, informerer Lånekassen.

Studentsamskipnaden SiO hadde en omsetning på 1,46 milliarder i 2024, noe som er en økning på 6,1 prosent fra året før. Årsresultatet endte på 28,4 millioner kroner før skatt for konsernet.

Det skriver SiO i en pressemelding.

— Overskuddet bidrar til at SiO kan fortsette å bygge enda flere studentboliger og styrke velferdstilbudet til studentene, sier student og styreleder i SiO, Eilif Tanberg.

SiO investerte over en milliard kroner i studentboliger og annen infrastruktur i 2024.

— Vi har en historisk høy byggeaktivitet om dagen, og ferdigstilte 677 nye studentboliger bare i fjor. Jeg synes det er veldig bra at vi klarer å levere positive resultater, sier Eilif Tanberg.

På sitt landsmøte forrige helg bestemte Arbeiderpartiet seg for at de ønsker å knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden i sitt partiprogram for den kommende stortingsperioden.

Det er første gang partiet går inn for det som har vært studentbevegelsens viktigste kampsak i en årrekke, og gir et flertall på Stortinget. Nettopp det ønsker Sosialistisk Venstreparti (SV) å benytte seg av.

Onsdag fremmet partiet et stortingsforslag om å knytte studiestøtten til G, og på den måten sørge for at studiestøtten blir pris- og lønnsjustert hvert år. Det skriver NTB.

– Flertallet i Stortinget har vedtatt at de ønsker dette. Dette kan ikke skyves til etter valget, flertallet må brukes nå, sier SVs utdanningspolitiske talsperson Grete Wold i en pressemelding.

Aps utdanningspolitiske talsperson, Lise Selnes, var etter landsmøtet tydelig på at partiprogrammet som ble vedtatt er for neste stortingsperiode.

– Det krever nok et valg å få dette på plass. Fram til et nytt stortingsvalg jobber vi ut ifra det forrige partiprogrammet, sa Selnes på mandag.