1 av 4 studenter slutter på studiene i første studieår

Høsten 2021 var det 30.000 studenter som valgte å studere for første gang. De startet på en bachelor, master eller profesjonsutdanning.

I løpet av det første studieåret droppet 1 av 4 av disse studentene ut av studiene. I tall var dette 7.000 studenter. Fra høsten 2021 til høsten 2022 sto de ikke registrert som studenter. De ble da en del av frafallsstatistikken, viser en fersk undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB). Den er utført av Torbjørn Svendsen og Kjell Solem Slupphaug. 

studiestart

1 av 10 studenter hopper av studiet i løpet av første studieår

Halvparten kom ikke tilbake neste høst

Men frafall rommer så mye forskjellig. Noen fant ut at de ville bytte studieprogram, mens andre bestemte seg for å studere ved et annet universitetet eller høgskole. 

Halvparten av de som sluttet, hadde et sektorfrafall, altså et fravær i en periode på ett år eller mer, der studenten ikke var registrert i en universitets- og høgskoleutdanning høsten 2022. Det gjaldt 1 av 8 studenter. 

— Det er mange grunner til at de slutter. Noen innser at de ikke trives i en slik studiesituasjon og noen får tilbud om jobb i løpet av perioden. Noen opplever at de ikke har riktige forutsetninger når de entrer studiene og får ikke den mestringa som kreves, sier førstekonsulent Torbjørn Svendsen.

Kjønn og sosial bakgrunn spiller inn

Det er flere ting som kjennetegner studentene som slutter, og som ikke kom tilbake til høyere utdanning høsten 2022. 

— Her finner vi en overvekt av menn, de med lavere sosial bakgrunn og innvandrere. De har også lavere karakterer fra grunnskolen og videregående, Torbjørn Svendsen i SSB. 

Nesten 15 prosent av de mannlige studentene hadde sektorfrafall. For kvinnene var det 9 prosent. 

En tidligere rapport fra SSB har vist at foreldrenes utdanning har stor betydning for om studenter slutter. Det viser også denne undersøkelsen. Jo høyere utdanning foreldrene hadde, jo lavere var andelen sektorfrafall. Snaut 9 prosent av studentene som hadde foreldre med høy utdanning, sluttet på høyere utdanning. Der foreldrene hadde bare grunnskoleutdanning, gjaldt det 14 prosent. 

— Må sette inn tiltak

Leder Kaja Ingdal Hovdenak i Norsk studentorganisasjon mener alle, uavhengig av bakgrunn og fagretning på studiet, skal ha de samme mulighetene til å fullføre høyere utdanning. 

— Tallene viser at vi må sette inn tiltak slik at alle førsteårsstudenter tilegner seg praktisk og faglig kunnskap som setter de i stand til å mestre det videre studieløpet, sier Hovdenak til Khrono.

— Når studenter er demotiverte er det positivt at man velger å bytte studiet man i utgangspunktet har valgt. Å endre studiet må ikke ha økonomiske konsekvenser for deg som student, slik som regjeringen har lagt opp til å årets budsjett, sier NSO-lederen.

sosiale forskjeller

To av tre forskere har foreldre med høyere utdanning: — Må motvirke dette

Fagfelt med mer forfall

Innvandrere har større frafall på studiene det første året enn resten av befolkninga. Nesten 15 prosent av innvandrerne hadde sektorfrafall, mens prosenten for den øvrige befolkninga var på 15 prosent. 

2.000 av de som begynte på et gradsstudium høsten 2021 hadde barn under 18 år ved studiestart. Her var sektorfrafallet på 14 prosent, mens det for studenter uten barn var på 11 prosent. 

Noen fagfelt har større frafall enn andre blant førstegangsstudentene. Det gjaldt humanistiske og estetiske fag, økonomiske og administrative fag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag. 

De fagfeltene med lavest sektorfrafall, var naturvitenskapelige fag, håndverksfag og andre tekniske fag, i tillegg til helse-, sosial- og idrettsfag. 

studiestart

Studiesteder forbereder seg på å forebygge ensomhet blant ferske studenter

— De fleste ble studenter

— Hva skjedde med de studentene som sluttet helt høsten 2021? Det betyr vel ikke nødvendigvis at de var tapt for høyere utdanning?

— De var på ingen måte tapt. De fleste var studenter igjen høsten 2023. Nesten like mange var i arbeid. Det lille antallet som ikke returnerte til verken studier eller arbeid, står i fare for utenforskap. Det er disse vi bør bry oss mest om og rette oppmerksomheten mot, sier Svendsen. 

— Er det noe du vil trekke fram fra undersøkelsen, som du finner særlig interessant?

— Det er at frafall ikke nødvendigvis ikke betyr frafall over tid. Mange faller fra studiene, men mange vender også tilbake til skolebenken. 

Debatt ● Adam Njå

Fra dannelse til dystopi: Universitetslivets skjulte kostnader

— Ikke et onde i seg selv

— Er de generelle frafallstallene mulig å gjøre noe med ut fra den kunnskapen dere sitter med?

— Frafall er ikke et onde i seg selv. Våre resultater viser at mange returnerer til utdanning eller går ut i jobb. Men frafall kan være et steg på veien til utenforskap.

På SSBs hjemmeside legger Svendsen til:

— Det kan føre med seg arbeidsledighet, dårligere økonomi og lavere tilgang på kompetent arbeidskraft. 

De studentene som er mest utsatt for dette, er de som har de kjennetegnene nevnt ovenfor: De som er førstegenerasjonsstudenter, foreldre med lav utdanning og innvandrere. 

— Tiltak rettet mot førstegenerasjonsstudenter kan være relevant. Vi ser også at studenter med lavere karakterer fra grunnskole og videregående skole oftere har frafall. De kan få vansker i videre skolegang. Tidligere analyser viser at førstegangsstudenter er lite forberedt på akademisk språk og arbeidsmetoder, og kan få vansker i tidlig skolegang, sier førstekonsulent Torbjørn Svendsen i Statistisk sentralbyrå. 

Artikkelen er oppdatert 17.10 med kommentarer fra NSO-leder Kaja Ingdal Hovdenak.