LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
studiestart
1 av 10 studenter hopper av studiet i løpet av første studieår
De fleste som dropper ut av en bachelor- og mastergrad, gjør det i de to første studieårene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Publisert
— Flertallet av de som slutter på gradsstudiene, gjør det i de første årene. Det mest alvorlige i dette er at har de først sluttet, så kommer flertallet av dem ikke tilbake for å fullføre høyere utdanning, sier forsker Maj-Lisa Lervåg i SSB.
I rapporten «Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanninger» kartla Lervåg og Sophia Mai Howard Andresen frafallet blant studentkullet som startet på en gradsutdanning i 2012. De fulgte i underkant av 35.000 studenter fram til 2020. I løpet av denne perioden droppet 8687 ut underveis, altså 25 prosent av det totale antallet studenter.
Khrono har tidligere omtalt andre resultater fra samme undersøkelse, hvor mange som bytter studieprogram og hva som skjer med studenter som avbryter studiet.
Større frafall etter to år
Når nye studenter snart begynner på universiteter og høgskoler, er det spenning og forventning de først og fremst kjenner på. Få av dem tenker nok på at det i løpet av første studieåret kan bli mer enn 10 prosent av dem som bestemmer seg for å slutte.
Over halvparten av dem som droppet ut, gjorde det før første studieår var over. Det utgjør vel 12 prosent av alle bachelor- og masterstudentene.
Etter to år var 70 prosent av det totale frafallet inntruffet, ifølge undersøkelsen. I absolutte tall utgjorde dette vel 6000 studenter.
Frafallet er definert som at studentene som har startet på et studium, slutter før de får en grad, og står helt utenfor universitets- og høgskoleutdanning i minst ett år.
Mange studenter bytter studieprogram eller institusjon underveis. Disse tallene er ikke med i frafallsstatistikken, men kommer i tillegg.
At en så stor andel slutter de to første årene etter studiestart, forklarer Maj-Lisa Lervåg i SSB med at det å studere kanskje ikke var som forventet, og at studentene ikke trivdes på studiene.
— Generelt er det slik at det er mindre sannsynlig at de med høyere karakterer fra videregående skole slutter. Studenter med foreldre med høy utdanning, har mindre tendens til frafall, sier hun.
Fagfelt med høyest frafall
Elisabeth Hovdhaugen er forsker ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). Hun har i mange år forsket på frafall i høyere utdanning, og har særlig gjort studier på frafall innen humaniora, samfunnsfag og realfag.
— De har hatt høyest frafall. Det har også vært relativt høyt frafall på lærerutdanninga, sier hun.
En studie hun har foretatt, viser at omtrent 18 prosent av dem som begynner på en lavere grad i humaniora, samfunnsfag eller realfag, har sluttet helt etter 4—5 år.
— Dersom vi bruker registerstatistikk og gjør forløpsanalyser, finner vi at omtrent 30 prosent har sluttet i løpet av 4—5 år etter studiestart. Det er imidlertid mulig at en del av disse returnerer til høyere utdanning på et seinere tidspunkt.
Sivilingeniørene fikk størst sjokk
Sist uke skrev Khrono om jussprofessorer Geir Woxholt som fortalte at mange studenter får sjokk når de begynner på jusstudiet. De har fått svært høye karakterer på videregående, er vant til å være best i klassen, og så havner de på studier med kanskje enda flinkere studenter. Men ingenting tyder på at denne opplevelsen fører til at de slutter på studiet, ifølge forskerne.
— Studier med høye opptakskrav har generelt lavere frafall, det samme gjelder for sykepleie og sosialt arbeid, sier Hovdhaugen.
Da Nifu for noen år siden spurte studentene om de følte at videregående skole hadde forbered dem på å studere, var det sivilingeniørstudenter ved NTNU som oppga at de var minst forberedt. Men likevel er det ikke en høy andel av dem som dropper ut.
— Det handler om at man ikke er vant til å være i et stort konkurransemiljø, der alle er gode. De må jobbe hardere. Dette er en overgang. De var ikke vant til å lese til prøver, og både kravene til akademisk skriving og hvordan prøvene ser ut, er annerledes i høyere utdanning, sier Hovedhaugen.
Betydningen av kulturell kapital
Hovdhaugen i Nifu viser til tidligere funn basert på humaniora, samfunnsfag og realfag, hvor det er ganske store forskjeller etter sosial bakgrunn. Studenter fra høyt utdannede familier fullfører i større grad den utdanninga de startet på. Den samme forskjellen finner hun ikke for sykepleie eller sosialfag.
— Forskjellen mellom fag forklarer vi ved at korte profesjonsutdanninger, som sykepleie og sosialt arbeid, er studier som er mer praktiske og litt mindre akademiske. Da har kulturell kapital mindre å si, sier Hovdhaugen.
Disse utdanningene rekrutterer også i stor grad studenter som er de første i sin familie til å studere. De utgjør flertallet av studentene og opplever derfor ikke at de skiller seg ut.
— I generelle studier innen humaniora, samfunnsfag og realfag har ofte hoveddelen av studentene foreldre med høyere utdanning. Da skiller studentene som kommer fra familier uten høyere utdanning seg mer ut, sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen.
Flest menn dropper ut
I SSB-studien så de på hva som kjennetegner studentene som avbryter studiene.
Det er flest menn som slutter til tross for at andelen kvinnelige studenter er større. Jo eldre studentene er når de begynte på en gradsutdanning i 2012, jo større var andelen som droppet ut.
— Dette kan ha med livssituasjon å gjøre. Det kan være krevende å gå inn i et studentliv som voksen blant de som er eldre enn 30 år. Som etablert voksen har man ofte større økonomiske forpliktelser, noe som kan være vanskelig å kombinere med et studentliv. I tillegg er det lengre tid siden de var på skolebenken. Det kan også gjøre at overgangen fra arbeidsliv til høyere utdanning blir tøffere enn forventet, sier SSB-forsker Maj-Lisa Lervåg.
I undersøkelsen var det 3 496 innvandrere. I underkant av 30 prosent sluttet underveis på studiene. Dette er en høyere andel enn resten av befolkninga.
Ser vi på hvor studentene kommer fra, så er det studenter som vokste opp i de minst sentrale kommunene som hadde størst frafall.
Fra arbeiderfamilie
Sitter du nå som kommende student og tenker at du ligger tynt an uten foreldre med høyere utdanning, så er det en del med samme bakgrunn som fullfører høyere utdanning. Den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren, for eksempel:
– Jeg kommer fra en arbeiderfamilie og er den eneste i familien med høyere utdanning. Den muligheten fikk jeg fordi det var en god videregående skole nær meg og at jeg kunne studere i Tromsø. Jeg hadde ikke blitt jurist dersom det bare var juristutdanning i Oslo og Bergen, sa Sandra Borch til Adresseavisen da hun fredag ble utnevnt som statsråd.
