Fredag kommer meldingen om forsknings­systemet

Kunnskapsdepartementet melder at fredag denne uken kommer stortingsmeldingen som skal peke retning for norsk forskning framover. Departementet skriver at det norske samfunnet er avhengig av at vi har et velfungerende forskningssystem. Forskning er avgjørende for å løse de fleste store samfunnsutfordringer som Norge og verden står overfor, heter det i en melding fra departementet.

Forskningssystemet omfatter forskerne, institusjonene der de arbeider og infrastrukturen de bruker. Det handler også om bruk og organisering av forskningen, regelverk og myndighetsutøvelse.

— Store omveltninger stiller nye krav til dette systemet. I meldingen presenterer regjeringen sine tiltak for at Norge fortsatt skal ha sikker kunnskap i en usikker verden, skriver departementet.

Flere innspillsrunder

Det har vært flere innspillsrunder for den nye meldingen.

I 2023 fikk Kunnskapsdepartementet innspill om Forskingsrådet sin rolle og funksjoner i det norske forskings- og innovasjonssystemet. Konklusjonen ble at Forskningsrådets rolle og funksjon langt på vei skal forbli som det er.

I 2024 fikk Kunnskapsdepartementet innspill til de andre temaene i systemmeldingen. Spørsmålene og temaene som institusjoner og andre ble bedt om å besvare og kommentere i innspillsrunde nummer to, hadde følgende hovedoverskrifter:

1. Vi står i et gjennomgripende digitalt teknologiskifte
   
2. Vi står i en ny geopolitisk situasjon
   
3. Kunnskap må blir tatt raskere i bruk
   
4. Oppdragsmarkedet er i endring
   
5. Behovet for tverrsektoriell samordning øker
   

Khrono leste igjennom innspillene i runde 2 og oppsummerte da at kritikk som gikk igjen handlet om er at det var for mye kortsiktig tenkning og ufullstendig utredninger som lå til grunn for innspillsrunden.

forskningssystemet

Mener regjeringen tenker kortsiktig om forskning

Bred oppslutning om Forskningsrådet 

Etter at innspillsrunde nummer 1 var over, ble det nedsatt en ekspertgruppe som diskuterte Forskningsrådets rolle. Oppsummering av møtene og diskusjonene er publisert som arbeidsnotat hos Nifu.

Notatet er skrevet av Nifu-forsker Espen Solberg, som deltok som observatør.

Han skrev at det var hans hovedinntrykk fra møteserien at det var bred oppslutning om Forskningsrådets sentrale rolle i forskningssystemet. Få stilte spørsmål ved den norske modellen med ett samlet forskningsråd. 

Det samme inntrykket hadde han av de rundt 80 skriftlige innspillene som kom inn fra universiteter, høgskoler, institutter og andre i forbindelse med den kommende stortingsmeldingen.

Solberg skrev også at han syntes dette var interessant i lys av usikkerheten som ble skapt rundt Forskningsrådet i 2023. 

Da sparket som kjent daværende statsråd Ola Borten Moe hele styret på grunn av den økonomiske situasjonen. Retorikken rundt «ekstrem oppussing» kunne også gi inntrykk av at det var aktuelt å gjøre store endringer, skriver Solberg. 

forskningsrådet

Dette diskuterte den «hemmelige» Forskningsrådet-gruppa

Konkluderte før runde to

I et invitasjonsbrev 12. februar 2024 skrev daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel at Kunnskapsdepartementet var godt i gang med arbeidet med stortingsmeldingen.

— Kort sagt ønsker så godt som alle interessenter seg fremdeles et sterkt og uavhengig forskningsråd. På bakgrunn av innspillene og ekspertgruppemøtene er vurderingen at det ikke er behov for større endringer i Forskingsrådet nå. I systemmeldingen er det derfor viktig å rette større oppmerksomhet mot andre temaer, skrev Hoel.