LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
USA
Dypt bekymret for det som skjer med fri forskning og akademisk frihet i USA
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har invitert sine nordiske kollegaer til et møte for å diskutere hvordan utfordringene fra USA skal møtes.
Publisert
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland følger det som skjer i amerikansk akademia med stigende uro.
— Jeg er dypt bekymret for utviklingen i USA når det gjelder akademisk frihet og fri forskning, og for hvordan dette vil påvirke fri forskning i hele verden, sier hun til Khrono.
Bakteppet er rapporter i amerikanske medier de siste ukene blant om at Trump-administrasjonen fjerner forskningsdata og -artikler i stort omfang fra offentlige nettsteder. Utdanningsinstitusjoner som Harvard har satt i gang et storstilt arbeid for å laste ned og lagre informasjon i uavhengige lagringsfasiliteter.
Nær halvparten av de ansatte i det amerikanske utdanningsdepartementet skal bort, en bevilgning på 4,3 milliarder kroner til Columbia University ble stanset, og Harvard University innfører ansettelsesstopp som følge av Trump-administrasjonens advarsel om at flere kan få redusert bevilgningene.
I tillegg kommer frys i statlige forsknings- og bistandsmidler og forsøk på å stoppe forskning og aktiviteter relatert til mangfold og inkludering.
— Vesentlige data
— Amerikanernes modeller og data er vesentlige for globale forskningsprosjekter og forskning i Norge. Hvis data- og modelldeling nå fryses av Trump-administrasjonen, setter det store og viktige prosjekter på spill. Det kan være med å forsinke viktige resultater vi trenger innen klima, helse og luftkvalitet, sier Aasland.
— For meg er det viktig å gjøre det vi kan her i Norge for å dempe de negative konsekvensene både for norsk forskning og for helse, klima og andre samfunnsområder der vi trenger denne forskningen. Vi skal være en tydelig forsvarer av den globale akademiske friheten.
For halvannen uke siden innkalte hun til norsk forskningstoppmøte om uroen i forskningsmiljøene i USA. Der fikk tydelig beskjed om at norske forskningsmiljøer ser alvorlig på det som skjer. Administrerende direktro Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd kalte situasjonen veldig dramatisk.
— Vi vurderer ulike tiltak, og har dialog både med forskningsmiljøer i Norge og med kolleger i andre land. Jeg har også invitert mine nordiske kollegaer til et møte for å diskutere hvordan vi skal møte utfordringene, forteller Aasland til Khrono.
Hun peker på at Norge i flere år jobbet svært aktivt med å både fremme og beskytte akademisk frihet internasjonalt gjennom særlig Bologna-prosessen og på EU-nivå.
— Vi vil fortsette med dette svært viktige arbeidet sammen med våre europeiske kolleger. At Europa allerede har forent seg i dette arbeidet blir bare enda viktigere som en motvekt i situasjonen vi nå er i, sier hun.
Kartlegger effektene
Ved Universitetet i Bergen (UiB) er de i full gang med å kartlegge hvilke effekter den nye Trump-administrasjonens politikk har på forskningsmiljøene. Rektor Margareth Hagen forteller at forskningsmiljøene har startet arbeidet med å redde kritiske data fra å bli mistet eller ødelagt, samt å sikre tilgang på digital infrastruktur.
— Vi er bekymret for forskningsdata, sier hun.
Innenfor livsvitenskapsfeltet er det allerede startet et arbeid med å redde kritiske data, der den norske noden i den europeiske forskningsinfrastrukturen ELIXIR Norge, koordineres fra UiB.
Hagen mener arbeidet med å sikre europeiske alternativer til amerikansk datainfrastruktur må styrkes, og håper på en nasjonal hjelpepakke. Den kan for eksempel inneholde hjelp til å øke datalagringskapasitet, eller et større ansvar for noen av innsatsfaktorene i klimamodelleringen, sier hun.
Som Khrono meldte forrige uke, viser en opptelling UiB har gjort at 22 prosent av deres forskning er i samarbeid med amerikanske forskere. Tall fra andre norske institusjoner som Khrono har hentet inn, viser at det er mye norsk-amerikansk forskningssamarbeid ved flere andre universiteter.
1 av 4 ansatte sparket i NOAA
UiB-rektor Hagen er særlig bekymret for data på fagfelt som klima-, polar- og havforskning, hvor det er store databaser som lagres og forvaltes i USA. For eksempel har det amerikanske meteorologiske og oseanografiske instituttet NOAA en verdensledende posisjon.
— De driver det standardiserte datasettet Argo, som norske forskningsmiljøer har investert betydelig i. Det dreier seg om en stor del av de totale dataene som brukes i klimaforskning, og vi er veldig bekymret.
Onsdag rapporterte Nyhetsbyrået AP at nye 1000 ansatte i NOAA blir sagt opp som følge av Donald Trump og Elon Musks effektiviseringskutt. Dette kommer på toppen av en runde i februar som også gjorde at mange måtte gå. Til sammen én av fire ansatte i NOAA har mistet jobben etter at Trump kom til makten, ifølge nyhetsbyrået.
— Fagmiljøene er bekymret for datasettene i NOAA, at de kan bli oppløst, privatisert eller gjort utilgjengelige for det globale forskningsmiljøet. En effekt er at vi kan få tidshull i viktige datasett, sier Margareth Hagen.
Mener at alle ikke kan samle
Tidshull er også det som bekymrer Kikki Kleiven, direktør for Bjerknessenteret, mest.
— Vi bekymrer oss for at data ikke blir samlet inn. Det er det mest alvorlige for hele planeten, sier Kleiven.
— Har dere begynt å laste ned data?
— Nei, hvor skal man lagre dem? spør Kleiven.
Både hun og Roald Skålin, som er direktør for Meteorologisk institutt, er opptatt av at man må ha en felles strategi, og felles som i europeisk.
— Det er nok en del forskere som nå henter ned data for private formål. Men det er ikke meningen at alle skal laste ned på sin harddisk eller på sin minnepinne, sier Skålin.
21 prosent ved UiT
Også ved UiT Norges arktiske universitet samarbeides det mye med amerikanske forskere og institusjoner. Rektor Dag Rune Olsen forteller at 21 prosent av publikasjonene ved UiT er samforfattet med amerikanske kollegaer, noe om er svært nær det tilsvarende tallet ved UiB.
— Samarbeid med forskningsinstitusjoner i USA er viktig for oss og har vel på mange områder vært avgjørende i oppbygningen av Forsknings-Norge, sier Olsen.
Ved Universitetet i Oslo (UiO) ble 18 prosent av publikasjonene mellom 2018 og 2023 sampublisert med USA-baserte forskere.
Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet, Mette Halskov Hansen, sier til Khrono at UiO følger situasjonen tett og vurderer ulike tiltak fortløpende.
— Sikring av kritisk infrastruktur og data bør nok også koordineres med flest mulig institusjoner og forskningsmiljøer for å ha effekt, også eventuelt med andre europeiske land, fortsetter viserektoren.
Det totale antallet artikler som ble sampublisert med USA-baserte forskere i perioden 2018 til 2023 var 10.346.
USA viktigste samarbeidsland
NTNU melder at USA er universitets viktigste samarbeidsland når det gjelder sampublisering mellom forskere, og samarbeidet har vokst jevnt de siste ti årene.
— I 2024 sampubliserte våre forskere ca. 800 vitenskapelige artikler med amerikanske kolleger. Samme år fikk prosjekter som drives fra NTNU til sammen om lag 34 mill. dollar i bevilgninger fra amerikanske institusjoner, skriver seniorrådgiver Jan Erik Kaarø til Khrono.
Mest samarbeid er det innen medisin- og helsevitenskap. Innen teknologiske fag, informatikk og data er det også tette koblinger på flere institutter. Denne uken ble det kjent at NTNU og det verdensledende teknologi-universitetet MIT i Boston formaliserer et samarbeid rundt energiomstilling og bærekraftige løsninger.
Men innen hele bredden av NTNU er det forskere som samarbeider med amerikanske kolleger.
— NTNU er også opptatt av å beskytte data som er samlet inn gjennom denne type samarbeid, slik UiB er, men det har over tid blitt jobbet med å flytte data over til servere som står i Europa. Våre forskere er nok i det siste også blitt mer bevisst på avhengigheter av amerikansk programvare, skriver Kaarø.
