Når erfaring blir kunnskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den nye stortingsmeldingen for høyere yrkesfaglig utdanning skildrer en arbeidsdeling mellom høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning. Fagskoler skal få tilby utdanning på et høyere nivå, basert på andre overordnede læringsutbytter enn i UH-sektoren. 

Praksisnær utdanning skal dermed kunne gi like komplekse læringsutbytter som på høyskoler og universiteter. Det er en ny søyle som reiser seg.

Fagskole

Nå blir det utdanning på masternivå også ved fagskolene

Sett fra fagskolesektoren har læringsutbyttene vært komplekse i lang tid. Det er på tide at dette anerkjennes. Den erfaringsbaserte kunnskapen som utvikles gjennom fagskolenes samarbeid med arbeidslivet er et svært viktig bidrag til norsk arbeidsliv.

Kunnskapsbasen til fagskolene er blitt beskrevet som en kombinasjon av tett kobling til arbeidslivet og lærernes/studentenes utdanning og arbeidserfaring. Lærere i sektoren har solid faglig grunnlag og lang yrkeserfaring. 

I tillegg har fagskolene en unik tilgang til erfaringen som studentene har med seg fra egen yrkespraksis. Denne erfaringen bringes inn i læreprosessene og gir verdifulle bidrag til solide og gjerne tverrfaglige læringsutbytter. For fagskolelærerne er det gamle munnhellet «man lærer så lenge man har studenter» en daglig realitet.

Fagskoler

Snobberi og jåleri, mener Høyre om deler av fagskole­meldingen

Hva slags kunnskap er det som produseres på et slikt grunnlag?

For det første er arbeidslivet til stede i mange av læringsprosessene i fagskolene. Gjennom arbeidskrav og hovedprosjekter skjer det et omfattende utviklingsarbeid som ofte dekker konkrete kompetansebehov i bransjer og enkeltbedrifter. I disse prosjektene arbeider studenter og lærere i tett samarbeid med arbeidslivet. De løser oppgaver, ofte gjennom innovativ bruk av ny teknologi og ny kunnskap, og bidrar både til verdiskaping i arbeidslivet og utvikling av fagskolenes kunnskapsbase.

For det andre har de fleste fagskolene etablerte fagråd eller tilsvarende organer der det foregår systematisk samarbeid med arbeidslivet. Dette er viktige arenaer der arbeidslivets kompetansebehov synliggjøres og legges til grunn for kvalitetssikring av etablerte utdanninger og utvikling av nye tilbud.

For det tredje skjer det et løpende, omfattende og økende utviklingsarbeid i de fleste fagskolene. I stadig høyere tempo utvikles det nye utdanningstilbud. Resultatet av utviklingsprosessene kvalitetssikres, enten gjennom interne kvalitetsrutiner hos fagområdeakkrediterte fagskoler, eller av Nokut.

Det er neppe kontroversielt å hevde at fagskoler og fagskolestudenter bidrar med kunnskap til samfunn og arbeidsliv. Kontroversene oppstår kanskje i kjølvannet av den ferske fagskolemeldingen, når grensene skal trekkes mellom fagskolene og UH-sektoren.

Norske fagskoler er svært gode på utviklingsarbeid, men har ikke tradisjon for å drive forskning. Dagens kunnskapsproduksjon i fagskolene bør derfor begrepsfestes, anerkjennes og gis faste og forutsigbare rammer.

Kanskje som en del av et nytt lovfestet samfunnsoppdrag?

Debatt ● Håvard Lund, Frank-Jørgen Vangen og Tommy Hvidsten

Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet