Debatt ● rune todnem by og christian jørgensen

Ytringsklimaet må ønske inter­nasjonale stemmer velkommen

— En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit.

Innleggsforfatterne er ikke fornøyd med svaret fra Khronos redaktør Tove Lie (nr.2 f.h.) om Årets navn i akademia 2021. Her med f.v. Rune Slagstad (jurymedlem), Cecilie Hellestveit (Årets navn) og Knut Olav Åmås (jurymedlem).
Rune Todnem By
Professor Rune Todnem By
Christian Jørgensen
Professor, Institutt for biovitenskap Christian Jørgensen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi leser Tove Lies svar på våre kritikker av Khronos Årets navn i akademia 2021 med interesse. Vi finner ingen ydmykhet eller selvransakelse fra redaktøren, som konkluderer med at Khronos håndtering står til laud, samtidig som hun oppfatter oss som kranglefanter som oppfordres til «å legge godviljen til».

Dessverre virker det som hun synes det er viktigere å lytte, forstå og legge «godviljen» til når det kommer til det som er skrevet av oss hvite, privilegerte nordmenn, enn å prøve å forstå hvordan de som kjenner seg angrepet føler det.

I tiden som har gått siden våre innlegg har vi blitt kontaktet og takket av et antall internasjonale kollegaer som har tatt steget å flytte til Norge for å bidra til våre universiteter og samfunn. Det de har til felles er at de har vært forundret over den fremmedfiendtlige grunntonen i debatten i Khrono, i kommentarfeltene, i sosiale medier, og i Norge mer generelt.

Vi har også blitt kontaktet av norske forskere som har vurdert å skrive lignende innlegg som våre, fordi de reagerte på det samme som vi gjorde. Mer alvorlig er at vi også har hatt dialog med norske kolleger som forteller om at i deres fagmiljøer er det utenlandske forskere som ikke orker mer og aktivt søker jobb i andre land. De hadde ikke lyst til å fortelle sin historie til Khrono når vi spurte om lov til å tipse redaksjonen.

Og vi har blitt kontaktet av utenlandske kolleger som har flyttet fra Norge grunnet det de kjente på som fremmedfrykt. En fremmedfrykt som kjennes og føles på. En fremmedfrykt som lever i beste velgående, og som ikke bør kimses av.

Den er ikke noe vi i mangel av godvilje har lett etter, men noe som påvirker hverdagen til mange av våre høyt verdsatte forskerkolleger. Slik kan vi ikke ha det, og naive som vi er synes vi det er greit å ønske at Khrono hjelper til.

I våre innlegg kritiserer vi ikke at internasjonalisering debatteres. Dette er et særdeles viktig ordskifte, og som nesten alt annet i livet kan det bli for lite eller for mye medisin om man ikke tenker seg om.

En fruktbar måte å diskutere samfunnsendring, er å se for seg en framtid vi ønsker, og spørre seg hva som må til for å komme dit. Som eksempel kan vi velge året 2060, og at Norge har oppnådd utslippsnøytralitet, verden har redusert ressursforbruket, og mennesket lever i en balansert og varig sameksistens med naturen, i motsetning til i dag.

Hvis vi har kommet dit kan vi håpe det er fordi kunnskapssektoren har bidratt med å eksportere gode ideer fra Norge, med å importere innovasjon og nytenkning som har vokst fram utenfor våre landegrenser, og fordi vi har samarbeidet enda mer med resten av verden siden både problemene og løsningene var globale.

Slik utveksling av gode ideer fungerer best om det også er utveksling av hodene ideene befinner seg i. For lille Norges del betyr det at norsk forskning blir best om det er en betydelig andel forskere med erfaring og bakgrunn fra andre steder i verden, gjerne også om en del av dem kommer og går.

Så hva om vi i stedet for å fokusere på problemer i noen fagfelt til noen tider, spør oss hvordan vi kan få best utbytte av alle de samvittighetsfulle og oppegående forskerne som velger å bidra til vårt kunnskapssystem og samfunn?

Nyeste artikler

Mest lest

  • Selvfølgelig må vi passe på at det er nok norskspråklige til at viktige arbeidsoppgaver blir gjort. Det må for eksempel være tilstrekkelig språklig kompetanse til forsvarlig sensurering. Et viktig ledelsesansvar blir å sørge for kompetent bemanning og å fordele pliktene jevnt for å unngå friksjon.
  • Men like viktig blir det å åpne opp mulighetene slik at alle kan bidra, også de som kommuniserer på engelsk.
  • Med større bruk av engelsk i administrasjonen kan pliktene fordeles bredere, men også muligheten til å påvirke strategi og utvikling gjennom komitearbeid og endringsprosesser.
  • Ved å skifte til engelsk når nødvendig kan styringsorganer på alle nivåer åpne opp for bredere representasjon og nye vinklinger. Kanskje gir flere perspektiver dypere analyser og bedre beslutninger, akkurat som i forskningen?
  • Utlysninger fra Forskningsrådet og strategiske prioriteringer må i mindre grad avgrenses til norske områder og norske problemstillinger, men se en større verdi i det komparative og globale.
  • Det kreves en systemanalyse av blant annet arbeidsvilkår og usikkerhet for å forstå hvorfor det i en del fagfelt omtrent ikke er noen norske søkere til Ph.d-stillinger. Kan andre rekrutteringsveier endre dette? Eller er det noe i påstanden om at forskning i Norge er på vei til å bli et fremmedarbeideryrke?
  • Og kontorhverdagen må bli inkluderende, også rundt lunsjbordene, slik at samtalen flyter og ideer brynes.
  • En utfordring er å se når tellekantene fører til målforskyving, og når vi må ta oss tid til å gjenkjenne og premiere kvalitet og langsiktighet eller annet vi er opptatt av.
  • Det burde være helt naturlig å anta at utenlandske forskere er like ressurssterke og omtenksomme som norske forskere, og at de også ønsker at sin kunnskap skal være med å gjøre verden til et bedre sted. De ønsker å bidra. Da blir det ekstremt viktig at ytringsklimaet er respektfullt og at ordskiftet om internasjonalisering aktivt ønsker velkomment innspill fra de omtrent 30 prosent av forskerne i Norge som har bakgrunn fra utlandet.

Denne listen kan bli mye lengre. Felles for punktene over er at de krever godvilje og omtanke på alle ledelsesnivåer, fra veiledere og forskergruppeledere til rektorer og ministre.

I stedet for mistenksomhet må vi alle – inkludert de med formelt lederansvar og Khrono – gjøre vårt ytterste for å dyrke fram en respektfull samarbeidskultur som maksimerer gevinsten av å ha så mange flotte utlendinger som velger å forske, undervise og formidle i Norge.

Ikke bare vil vi alle tjene på det, det er også nødvendig om vi skal få til den framtiden vi så sårt trenger.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningssidea

debattklima debatt internasjonalisering årets navn i akademia 2021 meninger rune todnem by christian jørgensen cecilie hellestveit utenlandske forskere
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS