Debatt ● harriet bjerrum nielsen

Internasjonal­isering er ikke kun et udelt gode

Det er mulig å skape et større rom for å ivareta og dyrke frem lokalt forankrede forsknings­talenter, og slik bevare Norge som aktiv bidragende kunnskaps­nasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Ut fra konteksten var det jo ikke noen tvil om at Hellestveit snakket om de utenlandske forskerne som blir i landet en kort periode og derfor, forståelig nok, sjelden ser hensikten med å bruke tid på å lære seg norsk eller forholde seg til norske samfunnsfunksjoner og samfunnsdebatt, skriver professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.
Harriet Bjerrum Nielsen
Professor emerita, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Harriet Bjerrum Nielsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg var blant de som foreslo Cecilie Hellestveit til Årets navn i akademia for 2021, ikke kun for den uredde måten hun har reist en viktig debatt på, men for at hun klarte å stå i stormen uten å gi kjøp på saklighet og nyanser. Uansett om man er enig med henne eller ei, synes jeg måten hun har ført debatten på har vært prisverdig for et akademisk ordskifte.

Som utenlandsk forsker (skandinavisk, men dog) følte jeg meg ikke rammet av Cecilie Hellestveits innspill. Det skyldes nok at jeg, i likhet med mange andre forskere født og oppvokst utenfor Norge, gjennom mange år har deltatt aktivt i den offentlige debatten og også i styre og stell på universitetet.

Jeg oppfattet at Hellestveit adresserte et problem på systemnivå: Kan det også ha noen omkostninger om andelen av utenlandske forskere vokser så raskt som den har gjort de senere årene?

Harriet Bjerrum Nielsen, professor emerita ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (UiO)

Jeg leste innspillet hverken som et angrep på enkeltpersoner eller som en generalisering over gruppen av utenlandske forskere - som jo, som alle andre grupper - kan være veldig ulike og ha ulik lengde, årsaker og perspektiver på deres opphold her. Noen kommer for en kort periode som ledd i et karriereforløp og viktig internasjonalt samarbeid, andre av oss har slått oss til og enda fått dobbelt statsborgerskap.

Det kan nok hende at Hellestveit kunne ha formulert disse forskjellene tydeligere i det første innlegget - men det var her snakk om et intervju hvor synspunkter ofte forenkles, og ut fra konteksten var det jo ikke noen tvil om at Hellestveit snakket om de utenlandske forskere som blir i landet en kort periode og derfor, forståelig nok, sjelden ser hensikten med å bruke tid på å lære seg norsk eller forholde seg til norske samfunnsfunksjoner og samfunnsdebatt.

Jeg oppfattet altså at Hellestveit adresserte et problem på systemnivå: Kan det også ha noen omkostninger om andelen av utenlandske forskere vokser så raskt som den har gjort de senere årene? Eller spurt på en annen måte: Kan den ensidige universitetspolitiske satsningen på internasjonalisering, internasjonalisering, internasjonalisering svekke universitetets samfunnsoppdrag og mulighet for å styre egen organisasjonskultur og organisasjonsutvikling?

Dette er ikke et enten/eller spørsmål: selvsagt må forskning være internasjonal og forskere som krysser grenser er derfor et absolutt et gode - men det betyr ikke at ensidig satsning på internasjonalisering er et udelt gode.

Et aspekt som imidlertid har vært lite fremme i debatten, men som har fungert som underliggende premiss i mange innlegg på begge sider, er tilliten til den kvantitative måten å måle vitenskapelig kvalitet og kompetanse på, og den derav følgende konklusjonen om at utenlandske forskere med mange publiseringspoeng «bare er flinkere» enn sine norske konkurrenter.

Kvantitative, mekaniske og innholdstomme indikatorer har fått stigende betydning i faglige bedømmelser gjennom de siste årene. Det skaper mange problematiske insentiver i forskningskulturen som ikke i seg selv borger for kvalitet, vel heller tvert imot, men det kan også føre til en sammenblanding av kvantitet og kvalitet i forskning. Marginale forskjeller i antall publiserte artikler kan da fremstilles og forstås som en vesentlig kvalitetsforskjell.

Kvantitet sier ofte mer om arbeidsforhold, tidsbruk og systembetingelser enn om faglig kompetanse og potensial. Den som har skrevet 25 artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter kan være en like dyktig og original forsker som den som har skrevet 30.

Jostein Gripsrud spurte i et innlegg i Aftenposten 24.11: Hva slags forskning og forskere ønsker vi? Er barn, parforhold og familieliv noe norske forskere bare må få andre til å ta seg av slik at de kan jobbe i døgndrift for å vinne i det internasjonale kappløpet om antall artikler? Er det slik de skal bli «like flinke» som de som kommer utenfra?

Jeg mener ikke at de arbeidsforhold som hersker på universitetene mange steder utenfor Skandinavia er ønskverdige å kopiere, og jeg tror heller ikke det nødvendigvis fører til god forskning å innsnevre forskerens generelle erfaringshorisont og ansvar for andre på denne måten.

Nå vil noen kanskje innvende at kvantitet kan ses som et tilnærmet mål på kvalitet ettersom artiklene har blitt fagfellevurdert og funnet verdige til å bli publisert i prestisjetunge internasjonale tidsskrifter. Men fagfellevurdering er ingen eksakt vitenskap - det vet enhver som har mottatt eller deltatt i denne type vurderinger (jf. den viktige debatt som en av de andre nominerte til årets pris, Inger Skjelsbæk, reiste).

Nyeste artikler

Mest lest

Som Helene Aarseth skrev i et innlegg i Morgenbladet 13.12 har den økende dominans av engelsk og anglosaksiske tidsskrifter innen samfunnsvitenskap fått som konsekvens at mye av den relevante konteksten og de kulturelle nyanser av betydning uten for den anglosaksiske verden, lukes ut som uinteressante. Dermed kuttes forbindelsen til de konkrete erfaringsverdener og samfunnsformer vi også selv som forskere er en del av.

Fra dette perspektivet kunne man jo også spørre: Fikk den utenlandske forskeren jobben fordi han var så mye flinkere enn den norske konkurrenten - eller fordi han kommer fra en dominerende akademisk kultur som oppfatter seg selv som universell? Spørsmålet er kanskje mest relevant innen humsam-området, men det er jo også mange samfunnsrettede deler av f.eks.medisin og teknologi hvor spørsmålet kan ha relevans.

Selv om fagfellevurdering så langt er den beste kvalitetssikring akademia har greid å etablere, så er den altså ikke av den grunn et indiskutabelt mål på kvalitet og forskerkompetanse. Litt mer ydmykhet i forhold til argumenter om vitenskapelig eksellens og om hva som skal til for at «Norge skal lykkes som kunnskapsnasjon» hadde derfor vært på sin plass i denne debatten.

En mindre mekanisk og mer innholdssensitiv forståelse av faglig kompetanse betyr selvsagt ikke at norske forskere automatisk ville seilt forbi søkere som kommer utenfra, men den kunne kanskje ha fungert som et vist korrektiv. Dertil kommer så at den faglige kompetansen omfatter mer enn enestående bidrag til forskningsfronten. Det handler også om undervisning, om å få institusjonene til å fungere, om formidling og om samfunnsansvar.

Sett i dette bredere perspektivet ville marginale forskjeller i publiseringsrater ikke bli så utslagsgivende, og dette ville nok være en fordel for mange av de norskere og nordiske søkere. På den måten kunne vi, i tillegg til den internasjonalisering og forskerutveksling med andre land som jo er helt nødvendig i dagens forskning, også skape et større rom for å ta vare på og dyrke frem forskningstalenter med lokal forankring og på den måten nettopp bevare Norge som aktiv bidragende kunnskapsnasjon.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

harriet bjerrum nielsen kvalitet i forskning kunnskapsnasjon jostein gripsrud internasjonalisering årets navn i akademia 2021 inger skjelsbæk helene aarseth meninger fagfellevurdering debatt cecilie hellestveit utenlandske forskere
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS