Utenlandske forskere jobber og formidler mer enn norske forskere

Kvinnelige professorer med utenlandsk bakgrunn jobber mest, viser Nifus siste tidsbrukundersøkelse, med 51,5 timers arbeidsuke. Utenlandske ansatte ved universiteter og høgskoler, både kvinner og menn, i nesten alle stillingstyper arbeider mer enn de norske: i gjennomsnitt nesten halvannen time mer per uke, heter det i sammendraget i rapporten.

Khrono omtalte undersøkelsen da den ble presentert i slutten av november.

Seniorrådgiver Kaja Wendt i Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og undervisning) har sammen med Hebe Gunnes vært ansvarlig for tidsbrukundersøkelsen blant ansatte ved universiteter og høgskoler.

Det er første gang undersøkelsen presenterer likheter og forskjeller på ansatte som har norsk statsborgerskap og utenlandsk statsborgerskap.

Mer tid på formidling

— Gjennomgående ser vi at de med utenlandsk bakgrunn jobber mer. Det gjelder alle stillingskategoriene, sa Wendt til Khrono, og la til:

— Så er det spennende å se at de med utenlandsk bakgrunn bruker med tid på formidling enn sine norske kolleger. Debatten har jo nettopp gått på det motsatte, men våre tall viser at ansatte med utenlandsk bakgrunn formidler mer og ikke mindre enn sine norske kolleger, sier Wendt.

Hun legger til at riktig nok viser ikke undersøkelsen om formidlingen skjer i Norge eller internasjonalt.

• Les også: Hele Nifu-rapporten

Resultatene viser at det kun er små forskjeller i hvordan norske og utenlandske ansatte fordeler tiden sin på professornivå, men både blant postdoktorer og stipendiater oppgir de utenlandske en høyere andel FoU enn de norske.

I gjennomsnitt bruker de ikke-norske litt mer av tiden sin på formidling, og litt mindre av tiden sin til undervisning enn de norske.

I undersøkelsen peker man på at en svært viktig forklaringsfaktor er at langt flere vitenskapelige ansatte har utenlandsk bakgrunn og at disse jobber mer enn de med norsk statsborgerskap.

Uvant å logge av klokken fire

Khrono tok kontakt med en utenlandsk forsker for å høre hva hun tenker om disse tallene. Tyske Ines Prodöhl er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

For henne var det et lite kultursjokk å komme til Norge å se at arbeidsdagen ikke måtte vare til langt på kveld.

— Jeg kan kun snakke for min egen del, men en av grunnene til at utenlandske forskere jobber mer kan være at mange oss ikke er vant med arbeidstid fra 9 til 16, sier hun.

Prodöhl har jobbet i akademia i både Tyskland, Sveits og USA tidligere. Å logge av klokken 16 var nytt for henne da hun begynte ved UiB i 2018.

— Men det er fantastisk altså, ler hun, og fortsetter:

— I Sveits er det for eksempel forventet at du stiller opp på møter utover kvelden. Du må tilpasse deg. På en måte blir man tvunget til å jobbe mer i andre land, mens du her kan velge selv. Jeg tror presset på publisering er større i utlandet for å kunne gå videre i karrieren, mens jobben du har er mye sikrere i Norge, sier hun.

Selv om tallene sier at utenlandske forskere jobber mest, så syns hun norske kolleger også jobber mye.

— Jeg vet at mange kolleger egentlig jobber ganske mye, spesielt med publisering. Selv syns jeg det positivt at man kan jobbe mye dersom man vil.

Innspill til videre arbeid for UiO

Prorektor Åse Gornitzka fra Universitetet i Oslo, sier at funnene i undersøkelsen ikke er overraskende.

— Universiteter er arbeidsintensive institusjoner og bak grafene i tidsbruksundersøkelsen er det en drivende kombinasjon av indrestyrt innsats og arbeid drevet av konkurranse og samarbeid om forskning og utdanning. I universitets- og høgskolesektoren jobbes det mye og mer enn i mange andre deler av norsk arbeidsliv, skriver hun i en e-post til Khrono, og utdyper:

— Resultatene passer delvis med anekdoter og erfaringer om forskjeller i praksis for de som har og ikke har norsk statsborgerskap ved norske universiteter og høyskoler. De av oss som har vært i sektoren en stund og sett internasjonale forskeres møte med norsk universitetsliv eller har forsket ved utenlandske institusjoner kan kjenne igjen deler av dette, mener prorektoren, og skriver at i den forstand kommer ikke resultatene fra Tidsbruksundersøkelsen som en overraskelse.

— Men den er definitivt et innspill til arbeidet vi ved UiO er midt inne i om hvordan legge til rette for å utvikle gode betingelser for forskerkarrierer og for sunne, gode fagfellesskap ved et internasjonalt ledende universitet.

Prorektoren legger også merke til at undersøkelsen viser at det er en gruppe som sier at de jobber mest.

— Dessuten kan vi sette et lite utropstegn ved at kvinner i professorstillinger med ikke-norsk statsborgerskap er de som rapporterer flest arbeidstimer, skriver hun.

Lange arbeidsuker for alle, særlig professorene

De vitenskapelig ansatte ved lærestedene oppgir i Nifus undersøkelse at de jobber gjennomgående langt over ordinær arbeidstid på 37,5 timer per uke, og har i gjennomsnitt arbeidsuker på over 46 timer.

Professorene jobber klart mest, med over 49 timer, mens stipendiatene bruker i underkant av 44 timer per uke. Det er også noen variasjoner på fagområdenivå i arbeidsukas lengde, først og fremst mellom de ulike stillingstypene.

Ikke-norske statsborgere er med på å trekke opp gjennomsnittlig arbeidstid for de vitenskapelig ansatte, heter det i rapporten.

Forskningstid har gått betydelig ned for noen

Nifu-undersøkelsen viser at for enkelte stillingsgrupper som postdoktor, stipendiat og forsker, har andelen tid til FoU gått betydelig ned sammenlignet med 2016. Dette gjelder også førsteamanuensene, mens for professorene holdt andelen seg stabil.

Ansatte i de fleste stillingstypene oppga å bruke mer av tiden sin på både undervisning og formidling enn tidligere.

Flere på publiseringstoppen også

Forskerforum publiserte nylig en oversikt over de 500 i Norge som publiserte mest, der var det også mange utenlandske forskere.

Bladet snakket med den italienske professoren Filippo Berto, ved NTNUs Institutt for maskinteknikk og produksjon i 2019. Han har toppet bladets publiseringsliste siden 2017.

Da fortalte han at han er den første som kom og siste som dro fra jobben. Klokken seks om morgenen var han på plass på kontoret på Gløshaugen i Trondheim. Han holdt på til rundt syv om kvelden. Hver lørdag og søndag, mens kona sov, klarte han å presse inn seks-syv ekstra timer, fortalte han.

– Jeg er svært begeistret for jobben min. Jeg ser på den også som en hobby, og prøver å bruke så mye tid på den som mulig, sa han den gangen.

Den brasilianske kreftforskeren Elisabete Weiderpass, står som nr 4 på årets publiseringsliste. Khrono snakket med henne om forskningen og publiseringen hennes i 2017, da hun var nr.3, som en av få kvinner på publiseringstoppen.

I 2017 snakket Khrono med Weiderpass og spurte hvordan hun kunne ha tid til å være så produktiv forsker.

— Still meg dette spørsmålet på en lørdagskveld klokken 23, eller første juledag. Ringer du meg på jobb-mobilen da, så tar jeg den, sa hun og la til:

— Det er rett og slett mye hardt arbeid som ligger til grunn – og at jeg elsker det jeg gjør.

40 prosent med utenlandsk klingende navn

Tallene på mestpubliserende 500 forskerne fra Cristin og Unit som Forskerforum presenterte først, sier ikke noe om landbakgrunn til den enkelte. Forskeforum fastslår at de har fått stadfestet at halvparten av de ti mest publiserende forskerne i Norge er innvandrere.

publisering

NTNU har flest på topplisten over de som publiserer mest

Og rundt 40 prosent av de 500 mest publiserende har utenlandske navn. Særlig blant kvinner er det få norske navn, trekker Forskerforum fram. Khrono har også fått tilgang til samme oversikt og finner det samme som Forskerforum.

Les også

— Det drives rovdrift på vitenskapelig ansatte