Ansatte ved Politihøgskolen

— Vi er fortvila. Vi er sinte. Vi er lei oss.

Ansatte legger ingenting imellom, etter at Justis- og beredskaps­departementet griper inn i styrevedtak fra Politihøgskolen.

Birgitte Ellefsen, Vanja Lundgren Sørli, Ståle Knudsen og Åsmund Birkeland representerer ansatte ved Politihøgskolen i Oslo. Nå sier de ifra.
Birgitte Ellefsen, Vanja Lundgren Sørli, Ståle Knudsen og Åsmund Birkeland representerer ansatte ved Politihøgskolen i Oslo. Nå sier de ifra.
Publisert

Forrige uke vedtok styret ved Politihøgskolen (PHS) fordelingen av studieplasser for studieåret som starter i august. Det ble besluttet å flytte fire studenter fra hver av de seks klassene ved studiestedet i Stavern, til studiestedet i Oslo.

Trodde styret og de ansatte.

Denne uka sendte Justis- og beredskapsdepartementet et brev til Politidirektoratet, der de informerer om at styret ved høgskolen ikke kan bestemme dette selv.

«Forslag om endringer i fordelingen av studieplasser mellom studiestedene må forelegges JD for beslutning», heter det i brevet, som Politiforum omtalte først.

Det får ansattrepresentanter ved PHS i Oslo til å tordne.

— Vi er indignerte. Vi er frustrerte. Vi er fortvila. Vi er sinte. Vi er lei oss, sier politioverbetjent ved PHS, Ståle Knudsen, til Khrono.

— Det oppleves som maktarroganse og som en skjødesløs forvaltning av politiutdanningen, sier NTL-tillitsvalgt Åsmund Birkeland.

Høgskolen gjøres til en etatsskole. Styret er under administrasjon. Rektor blir gjort om til en politimester.

Åsmund Birkeland ved Politihøgskolen

Spør om departementet vil gripe inn i pensum

Før 2020 bestemte regjeringen gjennom statsbudsjettet at høgskolen skulle kutte 150 studieplasser, og at hele kuttet skulle gjøres i Oslo.

At PHS (som er omfattet av universitets- og høgskoleloven, men samtidig er underlagt Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet) ikke kunne bestemme fordelingen av studieplasser selv, ble av mange tolket som et skudd i baugen for høgskolens autonomi.

Da styret forrige uke vedtok fordelingen av årets studieplasser, forsikret styreleder tilhørerne og styremedlemmene om at et vedtak om fordeling nå ikke hadde noe med autonomi å gjøre — og styret vedtok å flytte én klasse politistudenter til Oslo.

Men departementet mener det forrige statsbudsjettet legger føringer for årets opptak og at styret ikke kan bestemme det selv, og vips er autonomi-spørsmålet i høyeste grad relevant igjen.

Og det gjør at de ansatte nå spør seg hvem som styrer Politihøgskolen.

Det er en ekstrem detalj­regulering. Hva betyr det framover? Skal de gripe inn i forskningen? Skal de beslutte pensum?

Vanja Lundgren Sørli, tillitsvalgt ved Politihøgskolen

— Høgskolen gjøres til en etatsskole. Styret er under administrasjon. Rektor blir gjort om til en politimester. Dette er alvorlig fordi det betyr noe for høgskolens rennomé som høgskole, sier NTL-tillitsvalgt Birkeland.

Forskerforbundets Vanja Lundgren Sørli, spør seg hva neste inngripen i styringen av høgskolen blir.

— Departementet vil altså beslutte om styret kan flytte fire studenter fra hver klasse i Stavern til Oslo. Det er en ekstrem detaljregulering. Hva betyr det framover? Skal de gripe inn i forskningen? Skal de beslutte pensum?

— Jernhånd

Ståle Knudsen, jobber som Politioverbetjent ved Politihøgskolen.
Ståle Knudsen, jobber som Politioverbetjent ved Politihøgskolen.

— Man kan stille spørsmål ved det å styre med jernhånd. Hvor blir det av det å lede her? Dette står i sterk kontrast til den type ledelse som det undervises i inne på Politihøgskolen, sier Ståle Knudsen om departementets styringsiver.

De ansatte i Oslo har lenge vært imot det store studentkuttet. Kuttet har ført til en nedbemanning ved høgskolens hovedsete, som fortsetter med tilnærma full styrke i år.

— Det vil lede til et svært dårlig arbeidsmiljø og sykemeldinger på grunn av arbeidspress. Nedbemanningen kommer samtidig som man har korona-situasjonen. Det er uforsvarlig og nede på et helt kritisk nivå. Man må spørre seg hva det vil ha å si for kvaliteten for studentene, sier Knudsen.

Han stiller seg undrende til hva som foregår på bakgrunn av det han kaller politifaglige hensyn og forteller om ansatte med politibakgrunn som har søkt seg bort og sluttet fra Politihøgskolen. Han mener fagmiljøet i Oslo allerede ligger med knukket rygg og nå først og fremst består av enkeltpersoner.

— Vi er dypt faglig uenige her, konkluderer Knudsen.

Vanja Lundgren Sørli forteller om forskere med politibakgrunn som forsvinner.

— Dette berører kjernen i det vi driver med. Vi klarer ikke beholde forskningskompetanse som har politiutdanning. Det er kritisk, slår hun fast.

— Vi forstår at det er politiske interesser i forbindelse med plassering av en framtidig ny politihøgskole, og det er greit. Men hvem passer på kvaliteten i utdanninga i mellomtida? Her settes bedriftsdemokratiet helt ut av spill, og man kan ikke styre en høgskole slik at man river ned en høgskole og bygger en ny, og så forvente at fagmiljøet skal stå klart, sier førsteamanuensis og politihistoriker Birgitte Ellefsen.

Departementets innblanding var tema i et allmøte ved PHS denne uka. Mandag blir det ekstraordinært styremøte.

(Teksten fortsetter under)

Rektoren: — En svært krevende sak for oss

Khrono stilte torsdag Politidirektoratet et ja-nei-spørmål: «Støtter Politidirektoratet at det er Justis- og beredskapsdepartementet som skal vurdere og beslutte fordeling av studentfordeling ved Politihøgskolen?»

— Dette er en politisk beslutning som vi ikke ønsker kommentere, svarer direktoratets kommunikasjonsavdeling.

Rektor ved PHS, Nina Skarpenes, sier det imidlertid rett ut. Hun skulle helst sett at departementet holdt seg unna denne gang.

Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen.
Nina Skarpenes, rektor ved Politihøgskolen.

— Jeg ønsker at styret skal ha den nødvendige autonomien til å foreta denne typen justeringer, er den klare beskjeden fra Skarpenes.

Samtidig, sier hun, må hun forholde seg til realitetene.

— Og den er at vi er underlagt Justisdepartementet, men samtidig også universitets- og høgskoleloven og følgelig skal ha akademisk frihet. Dette er innimellom svært krevende for oss, og denne saken er en slik krevende sak.

Hun erkjenner langt på vei at det ved høgskolen til politiet, etaten som vanligvis har klart for seg hvilke myndigheter og lover som til enhver tid gjelder, nå hersker en usikkerhet rundt hva høgskolestyret kan bestemme og ikke.

— Dette viser at vi nå trenger en avklaring på hva slags myndighet styret har. Dette er noe styret jobber med, og skal ta opp igjen på et tillyst styreseminar i april.

Styreleder ved Politihøgskolen, Hans Vik, sier han har notert seg brevet fra Justis- og beredskapsdepartementet.

— Vi har også lest spørsmålet i Stortingets spørretime og med interesse lest justisministerens svar. Vi skal i et styremøte mandag og må ta det derifra.

Leder for Universitets- og høgskolerådet, Anne Husebekk, skriver til Khrono at intern organisering er en oppgave styrene vanligvis har ansvar for, men at hun ikke kjenner argumentene som brukes rundt Politihøgskolen.

Departementet: Vi setter rammebetingelsene

Justis- og beredskapsdepartementet viser i en e-post til Khrono til at da studieplasser ble lagt ned ved det tidligere studiestedet i Kongsvinger i 2018, så var også det et kutt som ble foreslått av Justis- og beredskapsdepartementet og vedtatt i Stortinget gjennom budsjettprosessene.

— Når styret ikke kan beslutte å flytte fire studenter fra hver klasse til Oslo uten tillatelse, mener departementet at de også har beslutningsrett over andre forhold ved Politihøgskolen, som innhold i pensum eller hvilke områder det skal forskes på? Hvor går grensen for hva departementet har styringsrett over?

— PHS er delvis innlemmet i universitets- og høyskoleloven gjennom egen forskrift, blant annet gjelder bestemmelsene om faglig frihet og ansvar. Det innebærer at PHS har akademisk frihet og at PHS ikke kan gis pålegg eller instrukser om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet. Departementet setter rammebetingelsene, konstaterer Andreas Skjøld-Lorange, i departementets kommuniksjonsavdeling.

På spørsmål om statsbudsjettet for 2020 også er gjeldende for 2021 lyder svaret slik:

— Rammebetingelsene som settes av Justis- og beredskapsdepartementet i Tildelingsbrev til Politidirektoratet er gjeldende inntil annet blir bestemt. Eventuelle endringer i rammebetingelsene løftes frem i Tildelingsbrevet.

— Ansatte omtaler departementets vurdering som skjødesløst, uforsvarlig og uansvarlig, fordi det går utover arbeidsmiljøet og fagmiljøet ved høgskolens hovedsete. Vil dere gi et tilsvar på de beskrivelsene?

— Justis- og beredskapsdepartementet har ikke fått seg forelagt saken, og har derfor ikke tatt stilling til styrets ønske om å flytte studieplasser fra Stavern til Oslo. Dersom saken fremmes for departementet, vil den bli behandlet på vanlig måte, skriver departementets kommunikasjonsavdeling i e-posten.

Senterpartiet ser saken i sammenheng med Nesna-saken

Jenny Klinge sitter i justiskomiteen på Stortinget for Senterpartiet. Tidligere denne uka stilte hun følgende spørsmål i Stortinget til Justis- og beredskapsminister Monica Mæland:

«Nå går PHS’ styre inn for å flytte 24 studieplasser og en undervisningsstilling fra Stavern tilbake til Oslo. Var studentfordelinga for 2020 kun et engangstilfelle, eller står regjeringa fortsatt inne for det som ble beslutta i fjor?»

Mæland svarte, som departementet også har svart Khrono, at endringer må forelegges departementet ettersom de i fjor påla PHS å kutte 150 studieplasser i Oslo.

— Hvorfor var det viktig for dere å stille dette spørsmålet, Jenny Klinge?

Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet.
Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

— Det viktige for oss er at disse plassene blir igjen i Stavern, men det vi er mest bekymra for er det overordna opptaket ved PHS. Regjeringa har lagt det tallet så lavt at det blir konflikt og rivalisering, noe som er unødvendig, men samtidig en konsekvens av det lave studenttallet. Samtidig vil jeg si at jeg forstår at Oslo trenger å opprettholde arbeidsmiljø og arbeidsplasser.

— Er det styrets oppgave å flytte én klasse mellom to studiesteder på Politihøgskolen?

— Det kan godt hende det er det. Jeg stiller spørsmål i Stortinget for å høre hva statsråd Mæland mener om det. Vi mener det bør opprettes minst 550 studieplasser ved politihøgskolen totalt. Da vil man unngå slike problemer der man må flytte elever, og så vil det også være et viktig ledd for å øke antall politifolk.

— Er du enig i at departementet skal styre detaljene?

— Senterpartiet har vært skeptiske til at man skal føre én politikk overfor Politihøgskolen og en annen overfor andre studiesteder. Nesna vil jo ikke regjeringa ha noe å gjøre med. Vår politikk er i utgangspunktet være at styret skal ha stor grad av fullmakter.

— Men hvis regjeringa styrer PHS, er det noe dere vil bruke for å kunnes slå i bordet i Nesna-saken?

— Skal regjeringa blande seg inn på politifeltet, bør de kunne blande seg inn andre steder. Men vi ønsker å unngå det. Hvis man først gjør noen grep gjøres ved PHS, så håper vi at regjeringa bruker makta til å opprettholde Stavern.

— Synes dere det er ok om departementet bestemmer hvor Politihøgskolen skal ha én klasse?

— Det viktigste å få fram er at plassering av studieplasser vil kunne være med på å avgjøre om et studiested har en framtid eller ikke. I utgangspunktet er ikke plassering og flytting av klasser noe man blander seg oppi fordi det er et styresak, men hvis det er noe som får en konsekvens for om et studiested overlever eller ikke, så kan det være noe annet, svarer Klinge.

Powered by Labrador CMS