Splid blant de ansatte ved Politi­høgskolen. Nå forsøker styret en bakvei for å komme videre.

På dagen 100 år etter at de aller første elevene møtte opp på Statens Politiskole i Oslo, møttes styret ved Politihøgskolen (PHS) for å forsøke å finne en vei videre i den betente autonomifeiden mellom høgskolen og Justis- og beredskapsdepartementet.

Fakta

Autonomi-feiden mellom PHS og Justisdepartementet

I vår fikk Politihøgskolen signaler om at antallet studenter kunne bli redusert fra 550 til 400 fra studiestart i 2020.

Styret ved PHS vedtok derfor i april at de ville legge ned det midlertidige studiestedet i Stavern, dersom studentkuttet ble en realitet.

Da forslaget til statsbudsjettet kom, påla Justis- og beredskapsdepartementet PHS å opprettholde Stavern og å gjøre hele kuttet i Oslo.

Det fikk forskere til å reagere. De frykter et kraftig kutt vil føre til en reduksjon i fagmiljøet og mindre forskning - noe andre politiveteraner advarer mot.

Før beslutningen fra departementet, ba Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr rektor Nina Skarpenes om å utrede alternativer der Stavern ikke ble lagt ned. Departementet brøt også disse faglige rådene da de påla å kutte i Oslo.

23. oktober holdt styret ved PHS et ekstraordinært styremøte. Der vedtok de at departementets pålegg om å kutte 150 studieplasser i Oslo, griper direkte inn i styrets autonomi.

I kjølvannet av Khronos saker har flere skrevet debattinnlegg om PHS og styrets autonomi:

• Rektor Nina Skarpenes understreket viktigheten av å ta vare på den høgskoleakkrediterte utdanningen.
• 37 forskere skrev under opprop for å bevare faglig frihet.
• Morten Holmboe mener styret har plikt til å gjøre det de selv mener er best.

14. november uttalte styremedlemmer i en annen Khrono-sak at regjeringen har et forklaringsproblem.

29. november fastholdt professor Morten Holmboe at dersom regjeringen griper inn i PHS, så åpner de også for å gripe inn ved andre høgskoler og universiteter.

12. desember vedtok Stortinget budsjett-forslaget uten endringer. Det betyr at kuttet står ved lag og skal gjennomføres i Oslo — slik Justis- og beredskapsdepartementet ser det.

Styret har tidligere vedtatt at studiestedet i Stavern skulle legges ned ved et større kutt i studentmassen ved PHS, men gjennom statsbudsjettet fikk høgskolen instruks fra regjeringen om å kutte 150 studieplasser i Oslo og å opprettholde studiestedet i Stavern. Striden står om hvem som har rett til å beslutte organiseringen av studiene.

Styret prøver bakvei

Styret kom i dag ikke særlig nærmere en konklusjon om hvordan de skal stille seg til føringene i statsbudsjettet, men besluttet i stedet å gå i dialog med Politidirektoratet om situasjonen framover.

Samtidig som rektor skal planlegge et kutt slik regjeringen vil og har fått flertall for i Stortinget, håper styret at det i samtalene med Politidirektoratet ligger et handlingsrom fram til tildelingsbrev og disponeringsskriv fra Justisdepartementet og Politidirektoratet foreligger.

Vi taper kanskje dette slaget, men det er ikke dermed sagt at vi har tapt krigen.

Hans Vik

I disse dokumentene slås innretningen på budsjettet og de politiske prioriteringene endelig fast. En mulighet som ble drøftet under styremøtet, var å forsøke å få Justis- og beredskapsdepartementet med på et jevnere kutt mellom de ulike studiestedene, slik rektor har foreslått tidligere.

Men tiden må brukes godt — det er antakeligvis bare en liten uke til Justis- og beredskapsdepartementet sender over sitt tildelingsbrev til Politidirektoratet.

Opprop og brev fra ansatte: Styret må velge mellom rektor og autonomi

100-årsjubileumet for politiutdanninga var ikke det eneste bakteppet før styremøtet i dag. I begynnelsen av uka sendte 68 ansatte — flere enn det antallet ansatte som er tilknyttet bachelorutdanningen i Oslo — et opprop til styret. Der skriver de ansatte at styret må tvinge rektor til å følge styrets vedtak.

«Undertegnede forventer at styret står ved sin lovfestede rett til å beslutte hvordan studieplasser skal fordeles, og at styret påser at Politihøgskolens administrative ledelse respekterer og iverksetter styrets vedtak», skrev de ansatte i oppropet.

Sammen med oppropet ble det sendt et brev fra 16 ansatte og tillitsvalgte. Her ber avsenderne styret velge mellom rektors situasjon og Politihøgskolens autonomi. De skriver at ingen ønsker at rektor Nina Skarpenes skal pålegges å settes i direkte konflikt med «det organet som kan treffe arbeidsrettslige beføyelser mot henne».

Men styret har ikke noe valg, mener de 16 ansatte:

«Dessverre befinner styret seg i en situasjon der dere faktisk må velge – mellom hensynet til rektors potensielle vanskeligheter på den ene siden, og hensynet til PHS stilling som fullverdig høyskole på den andre. Situasjonen nå er at dersom styret lar være å pålegge rektor å følge styrets vedtak, er det langt mer og flere enn rektor som blir skadelidende».

Rektor vil gjennomføre regjeringens vedtak

Rektor ved Politihøgskolen sendte før jul et brev til styret, der hun ba styret om å respektere det regjeringen og Stortinget har besluttet gjennom vedtak av statsbudsjettet.

I brevet skriver hun at budsjettet ikke endrer på PHS-ledelsens oppfatning av hva som er den riktige rettslige forståelsen av styreforskriften. Men hun skriver også at departementet vil oppfatte budsjettvedtaket i Stortinget som støtte for sitt syn og at Politihøgskolen ikke kan bringe en rettslig uenighet med departementet inn for noe uavhengig tvisteløsningsorgan.

«Rektoratet mener at dette må være det forsvarlige å gjøre når situasjonen er som den er, og ber om respekt for avgjørelsen som er tatt. Dette handler også om å gi en viss forutsigbarhet for medarbeidere ved alle studiesteder, og søkere til politiutdanningen», skrev rektor i brevet.

Til Khrono utdyper Skarpenes hvorfor hun synes det er vanskelig å ikke skulle følge et stortingsvedtak, som statsbudsjettet er:

— Som rektor ved PHS skiller jeg meg fra andre rektorer i sektoren, fordi at jeg er beskikket av Kongen i statsråd. Politidirektøren er min nærmeste overordnede, og ikke styreleder.

— Og når du får et stortingsvedtak i fanget, så må lojaliteten din ligge der?

— Ja, jeg opplever nå en konflikt mellom ulike styringssignaler, rett og slett. Det må avklares, sier Skarpenes.

— Den lange kampen for autonomien kan bli gjort ferdig i et enkelt og raskt slag

I dagens styrevedtak slo styret også fast at de fortsatt står på sitt i spørsmålet om autonomi.

— Vedtaket var viktig fordi det viste at et samlet styre fastholder at det er styret som skal beslutte fordelingen av studenter mellom studiestedene. Det er viktig fordi noen kan tolke Stortingets budsjettvedtak som en avgjørelse av saken, men det er det ikke, sier ansattrepresentant i styret, Henning Kaiser Klatran.

Under styremøtet advarte styreleder Hans Vik mot å sette hardt mot hardt, slik de 68 ansatte som signerte et opprop tidligere i uka ville. Å vedta at styret og PHS skal overstyre Stortingets budsjettvedtak, vil kunne gjøre at Justis- og beredskapsdepartementet raskt kan skjære gjennom og bytte ut styremedlemmer, sa Vik.

Han tok til krigsmetaforene.

— Da ville den lange kampen for autonomien også kunne blitt gjort ferdig i et enkelt og raskt slag. Det er oppskriften for å tape kampen, sa Vik til styret.

Løsningen mente Vik, kunne være å planlegge for et kutt slik regjeringen vil, men samtidig jobbe videre for å befeste styrets autonomi.

— Vi taper kanskje dette slaget, men det er ikke dermed sagt at vi har tapt krigen, sa Vik, som oppfordrer resten av styret til å være oppmerksomme på ulike arenaer de kan påvirke for å få styrket og avklart styrets autonomi.

Overfor Khrono løfter Vik fram flere eksempler på slike arenaer.

— Vi kan gjøre det i den offentlige debatten når vi eller andre tar initiativ, og i beslektede diskusjoner med andre universiteter og høgskoler. Vi vet også at det kommer en revisjon av universitets- og høgskoleloven, det er en god mulighet. Samtidig foregår det en sammenslåingsprosess rundt Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, og det kommer en stortingsmelding om politiet i vår. Dette er gode arenaer for å få en god debatt om dette.

— Rektor ønsker seg en avklaring på hvem som skal beslutte organiseringen av PHS. Er du enig?

— Ja, men samtidig er det ganske trist at vi er kommet hit, for vi mener at autonomispørsmålet er ganske klart. Departementet har et annet syn på det, i alle fall sånn det kommer til uttrykk i diskusjonen om kutt i Politihøgskolen nå. Men vi har ikke endret mening, selv om kuttet blir som det Stortinget har vedtatt. Vi vil kjempe videre for autonomien i neste sak, sier Vik.

— Hvorfor var det viktig for deg å ikke skulle instruere rektor i å trosse stortingsvedtaket og heller følge styrets ønske?

— Det ville vært utillatelig å instruere noen i å trosse et stortingsvedtak, og det ville være utillatelig for et styre og en styreleder å insturere en rektor og daglig leder i akkurat hvordan hun skal utføre jobben sin. Rollene er definert i styreforskriften og hun har ansvar for den daglige driften og planleggingen, og det skal hun få gjøre i fred. Jeg har tillit til at hun gjør det på en god måte.

68 vs 64: To leire blant de ansatte

Oppropet fra de 68 ansatte som ba styret påse at rektor fulgte styrets vedtak om å legge ned Stavern, fikk altså ikke gehør i styret i dag. Ei heller brevet fra de 16 ansatte og tillitsvalgte som ble sendt i samme slengen.

Tvert imot kom det fram under styremøtet at styret hadde fått et tredje brev. Det brevet mottok de under 21 timer før styremøtet startet. Der står det at det er mange ansatte som ikke stiller seg bak oppropet og brevet som ble sendt styret tidligere i uken.

Det nye brevet skal foreløpig ha fått tilslutning fra 64 ansatte, hovedsakelig i Stavern, men også ved de andre studiestedene. 132 ansatte ved Politihøgskolen har med andre ord vært involvert i signering av brev og opprop denne uka.

De 64 ansatte som sendte over det foreløpig siste brevet skriver at de er uenige i at PHS «mister sin kredibilitet og ansiennitet som uavhengig høgskole», slik det hevdes i oppropet og brevet som de 68 ansatte sendte styret tidligere i uka.

— Vi reagerer på ordlyden, fordi vi mener kredibiliteten til Politihøgskolen ligger i samtlige av de fire lokasjonene til høgskolen, sier Dorthe Månsson.

Hun jobber ved Politihøgskolen i Stavern og sier at miljøet i Stavern og enkelte ansatte rundt på de andre lokasjonene i Bodø, Kongsvinger og Oslo, står sammen om innholdet.

— Brevet vårt er kort, fordi vi fikk vite om oppropet og brevet som var sendt til styret tidligere i uken først i går. Men vi ønsker å balansere fremstillingen av at majoriteten av de ansatte ved Politihøgskolen er enige med de som har sendt inn opprop og brev til styret. Sannheten er at majoriteten aldri har blitt hørt, sier Månsson, som viser til et debattinnlegg en faglærer ved Politihøgskolen i Stavern skrev på Politiforum i desember.

— Her nede synes mange at det innlegget oppsummerer saken godt, sier Månsson.

— Dyp splittelse

— Det er en dyp splittelse mellom miljøene i Oslo og Stavern, sier Åsmund Birkeland, tillitsvalgt for NTL ved Politihøgskolen.

Birkeland var blant dem som i forkant av styremøtet mente at styret i dag burde instruere rektor i å ikke følge føringene i statsbudsjettet. Han har vært blant dem som har frontet de ansatte i Oslo sitt syn utad — blant annet da Khrono tok tak i autonomidiskusjonen for første gang i oktober.

Birkeland sier han skjønner at realitetene er kompliserte, men mener at hvis man skal hevde egen autonomi, så bør styret være villige til å ofre noe.

— Det vil jo i ytterste konsekvens være at rektor eller styret går av, sier Birkeland.

— Kan du forstå at styret er i en vanskelig situasjon, når det handler om prinsipper om autonomi på den ene siden og en balanse mellom to studiesteder der de ansatte er veldig uenige med hverandre?

— Ja, men i denne situasjonen er det snakk om en prinsippsak. Det handler om at politikerne overstyrer Politihøgskolens styre og setter skolen under administrasjon. Jeg forstår at ansatte i Stavern beskytter seg selv, men da sier de samtidig at det er greit å overkjøre Politihøgskolen. I denne saken står prinsippene på Oslos side, sier Birkeland til Khrono.

Rektor Nina Skarpenes minnet under styremøtet i dag på at hun er rektor for hele Politihøgskolen. Hun sier til Khrono at det er vanskelig når det oppleves som at det er to leirer blant de ansatte.

— Det oppleves veldig vanskelig, for vi har én utdanning, driver god utdanning på alle studiesteder og det er flinke folk som jobber der. Det er selvfølgelig en bekymring når det blir en sånn polarisering.

Dorthe Månsson i Stavern avdramatiserer imidlertid den påståtte splittelsen og sier hun har «enorm sympati» for kolleger i Oslo.

— Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er splid. Det er flotte folk i Oslo. Jeg skulle ønske at det var arenaer for at vi kunne diskutere dette sammen, sier Månsson.

Tid for resignasjon

Styreleder Hans Vik sier han setter pris på engasjementet fra de ansatte. Samtidig understreker han at han håper de ansatte kan komme seg videre når en beslutning fattes.

— Det er en tid for diskusjon, en tid for usikkerhet og det vil komme en tid for avklaringer. Så vil det også komme en tid for resignasjon, når man har sett at man har kjempet kampen og erkjent at man har fått en avgjørelse imot seg. Da må man på en måte resignere og gå videre — det er ikke noe tap i det, bare en erkjennelse av at det ble annerledes enn man hadde tenkt, konstaterer Vik.

Han sier temperaturen på Politihøgskolen er høy.

— Den høye temperaturen må være så høy at det er debatt og liv, men ikke så høy at folk brenner seg. Og du må ikke skape så høy temperatur rundt deg selv at folk brenner seg ved å være rundt deg. Det er problematisk hvis arbeidsmiljøet lider av dette. På en politihøgskole med så kompetente folk bør vi holde oss for gode for å skape arbeidsmiljøproblemer, selv om det er mye usikkerhet, sier styrelederen.

Håper på en juridisk vurdering

Konflikten rundt styrets autonomi ved Politihøgskolen bunner i uenighet om jussen. PHS-styret, rektor og ansatte har gjort det tydelige hva de mener at lovene og forskriftene sier om styrets rett til å bestemme organiseringen.

Under styremøtet i dag luftet imidlertid flere muligheten for at andre, og åpenbart Justis- og beredskapsdepartementet, tolker lovverket annerledes enn det Politihøgskolen så langt har gjort.

Å få testet spørsmålet i en domstol eller et lignende organ — Staten mot Staten — er en utenkelig situasjon. Men styremedlem, mangeårig politimester og førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Terje Nybøe, mener Politihøgskolen bør forsøke å få lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet til å vurdere saken. Under styremøtet var det enighet om å ta opp muligheten i den framtidige dialogen med Politidirektoratet.

— Jeg håper at det kan være realistisk å få dette vurdert i Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling. Hvis Politidirektoratet ser at dette er et viktig spørsmål som lovavdelingen kan utrede, så tror jeg det er en mulighet, sier Nybøe til Khrono etter styremøtet.

Det ønsker også ansattrepresentant Henning Kaiser Klatran velkommen.

— Vi må finne en løsning på den juridiske uenigheten. En mulighet er at departementet lar lovavdelingen vurdere dette. En vurdering gjort av lovavdelingen vil kunne løse konflikten, ettersom den kan slå fast gjeldende rett.

Vil lovavdelingen i departementet ta saken, kan en juridisk vurdering av styrets autonomi ved Politihøgskolen være ikke altfor langt unna.

— De bruker ikke så lang tid heller. Ved habilitetsvurderingene i NAV-granskingene, kom det 17 sider fra lovavdelingen etter to uker, sier Nybøe.

— Justis- og beredskapsdepartementet har fått mange henvendelser om dette i løpet av høsten og vinteren. Har de ikke fått gjort en juridisk vurdering, tror du?

— Det vet vi ikke. Jeg tror ikke det. Vi har i alle fall ikke sett noen vurdering i den autoritative formen som lovavdelingens uttalelser vanligvis er. Og det er det vi trenger nå.

— Vi ville sett en mer juridisk vurdering av saken i det som hadde kommet allerede, dersom lovavdelingen hadde vært inne?

— Ja, absolutt.

— Du mener også det er behov for en avklaring av gjeldende rett, slik rektor mener?

— Ja. Vi kan ikke leve i den situasjonen vi har nå, der det er usikkerhet om hvem som til syvende og sist skal bestemme disse tingene, sier Nybøe.