Forskere reagerer sterkt på politisk overstyring av Politihøgskolens styre:
— Et helt vanvittig forslag

(Oppdatert med et svar fra Justis- og beredskapsdepartementet)

«Styret selv fastsetter virksomhetens interne organisering på alle nivåer».

Setningen over er hentet fra universitets- og høyskoleloven og slår fast universitetenes og høgskolenes autonomi når det kommer til struktur og organisering. Det er denne lovteksten statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, har vist til, etter at hun nektet å overstyre beslutningen fra styret ved Nord universitet, om å legge ned studiested Nesna.

Men regjeringens tilsynelatende prinsipielle holdning til universitetenes og høgskolenes selvstyre, gjelder ikke alle universiteter og høgskoler.

Politihøgskolens styre vedtok i vår å legge ned sitt studiested i Stavern dersom det kom kutt i studentmassen. Kuttet i antall studenter kom — sammen med et pålegg fra Justis- og beredskapsdepartementet om at kuttet skulle skje i Oslo.

Nå reagerer flere på den politiske innblandingen og krav om at Politihøgskolen (PHS) fortsatt må drive utdanning i Stavern.

LES OGSÅ

Dramatisk student­kutt: Laveste opptak av politistudenter siden 2006

Mener høgskolens suverenitet overkjøres

— Ved avgjørelsene rundt for eksempel Nord universitet ligger det jo en langvarig og omstridt prosess bak, der mange mener at sentraliseringen har gitt styret ved det sammenslåtte universitetet altfor stor makt over de tidligere selvstendige høgskolene. Her holdt likevel statsråd Iselin Nybø hardt på prinsippet om ikke å overstyre institusjonens autonome beslutning. I lys av dette er justisministerens overkjøring av Politihøgskolen og beslutningen om å kutte i Oslo oppsiktsvekkende. Jeg kan ikke si at jeg har sett noe lignende, sier Åsmund Birkeland, høgskolelektor ved Politihøgskolen til Khrono.

Han er mildt sagt overrasket over at regjeringen ikke følger samme linje når det kommer til Politihøgskolens autonomi som ved andre universiteter og høgskoler. Kollega og førsteamanuensis Birgitte Ellefsen er enig.

— Styrets vedtak fra april om å legge ned studiestedet i Stavern ved en eventuelt nedgang i studentmassen, var basert på en faglig og økonomisk begrunnelse av hvordan det kunne håndteres. I statsbudsjettet kommer det ingen begrunnelse eller redegjørelse for hvordan dette vil kunne påvirke utdanninga. De bare overstyrer styret og krever at kuttene skal tas i Oslo, sier Ellefsen.

Birkeland etterlyser en begrunnelse for Justis- og beredskapsdepartementets beslutning for det han mener er en overkjøring av Politihøgskolens suverenitet.

— Dette er en overkjøring av hele skolens suverenitet. De faglige råd og vurderinger er tilsidesatt uten at noen har fått presentert et eneste argument. Hvis det finnes et kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for Justis- og beredskapsdepartementets forslag til budsjett, så er det oppsiktsvekkende hvis de ikke lar offentligheten se det. Hvis det ikke finnes et kunnskapsgrunnlag, er det enda mer oppsiktsvekkende, konstaterer Birkeland.

— Et helt vanvittig forslag

Å kutte antall studenter ved Politihøgskolen er omstridt nok i seg selv. Men å tvinge Politihøgskolen til å ta kuttet i Oslo, får førsteamanuensis Ellefsen til å steile.

— Det er et helt vanvittig forslag, reint faglig og økonomisk. Den eneste måten å forstå det på, er at det er resultatet av et politisk maktspill. Én ting er å kutte antall studenter, men instruksen om å ta kuttet utelukkende i Oslo er vanskelig å forstå, sier Ellefsen.

I styresaken fra Politihøgskolens styremøte 2. april i år, der det heter at «Styret anbefaler at Stavern legges ned som studiested dersom studentopptaket reduseres betydelig utover et opptak på 550 studenter», går det fram at også Politidirektoratet anbefaler at det er Oslo og Bodø som bør bestå som studiesteder, mens Stavern bør legges ned. Regjeringen trosser med andre ord ikke bare Politihøgskolen, men også sitt eget fagdirektorat, når de overstyrer PHS-styrets vedtak.

Ellefsen mener Justis- og beredskapsdepartementet enten er kyniske eller ikke forstår hva det vil si å drive høyere utdanning.

— Høgskolestyret vårt har jo vurdert økonomien og det faglige i dette. Regjeringens forslag vitner om at man enten er kyniske og overstyrer faglige råd, eller at man har lite forståelse for hva det vil si å drive en høgskole. Departementet kan i alle fall ikke si at de ikke hadde kunnskap og visste, for kunnskapen ligger i styrets beslutning, slår Ellefsen fast.

FAKTA

Politihøgskolen

Antall ansatte i 2018 (faste og midlertidige ansatte og langtidsinnkommanderinger (også instruktører): 440 årsverk

Antall studieplasser: Ca. 1820 (720, 550 og 550 fordelt på 3., 2. og 1. studieår. Fra 2020: 550, 550 og 400 - totalt 1500). NB: 2. året er studentene ute i praksis hele året og tar sånn sett ikke opp plasser på PHS.

PHS har studiesteder i Oslo, Bodø og ved Justissektorens kurs- og øvingssenter i Stavern. I tillegg har PHS et trenings- og videreutdanningssenter på Sæter gård utenfor Kongsvinger.

Politihøgskolens budsjett for 2020 er på nesten 634 millioner kroner, omtrent det samme som høgskolen brukte i 2018.

Rektor er Nina Skarpenes. Styreleder er politimester i Sør-Vest politidistrikt, Hans Vik.

Styrelederen følger ordre

Styreleder ved Politihøgskolen er politimester Hans Vik. Som politimester er han vant til å måtte følge ordre fra direktorat og Justis- og beredskapsdepartementet. Det er han forberedt på å gjøre også som styreleder ved Politihøgskolen.

— Hva synes du om at Justis- og beredskapsdepartementet rett og slett overstyrer styret ved Politihøgskolen?

— Det er sånn spillereglene er. Jeg mener vi står nær til å vite hva som er best for Politihøgskolen og at vi har gjort så godt vi kan i denne saken. Men jeg har også respekt for at vi er en del av noe større og er underlagt politisk kontroll, det skulle bare mangle med de særegenhetene Politihøgskolen har ved at vi utdanner samfunnets maktapparat. Vi skal følge opp selv om regjeringen mener noe annet enn oss. Så får vi se hva som står av begrunnelse i tildelingsbrev fra departementet, dersom budsjettet blir vedtatt, sier styreleder Vik til Khrono.

— Men universitets- og høgskoleloven sier at det er styret ved høgskoler og universiteter som bestemmer organiseringen på alle nivåer?

— Ja, det gjør den. Justisministeren har i spørretimen på Stortinget vist at han vet at studiestedet i Stavern opprinnelig var et midlertidig studiested, men det står likevel at kuttet skal tas i Oslo. Jeg ser jo at de går ganske detaljert til verks når de sier hvor vi skal ta kuttet, men sånn er samfunnet og systemet. Jeg forstår at dere da kan reise en debatt om friheten til høgskolene.

— Ja, du ser den konfliktlinja?

— Ja. Men jeg ser også at det er departement og regjering som fordeler og gir oppdrag. Det er ingen tvil om hva vi mener her og jeg har ennå ikke sett noen argumenter der som gjør at jeg skifter mening. Men nå får vi se hva departementet skriver i tildelingsbrevet sitt, sier Vik.

Styret har vedtatt kritisk uttalelse

Kunnskapsdepartementet henviser til Justis- og beredskapsdepartementet for spørsmål om Politihøgskolen. Kunnskapsdepartementet ønsker ikke svare på spørsmål om det har vært dialog mellom departementene forut for beslutningen, eller på spørsmål om Kunnskapsdepartementet opplever at Justis- og beredskapsdepartementets inngripen i studiestedsstrukturen ved Politihøgskolen er i tråd med den linjen regjeringen har lagt seg på for resten av sektoren.

Kunnskapsdepartementet påpeker imidlertid at selv om Politihøgskolen må følge deler av universitets- og høyskoleloven, så gjelder ikke paragrafen om hvilke oppgaver som tilhører universitets- og høgskolestyrer flest for Politihøgskolen.

«Til orientering så gjelder ikke paragraf 9-2 i Universitets- og høyskole-loven, som er brukt overfor Nesna, for Politihøgskolen», skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post.

Til tross for dette og at styreleder Hans Vik sier til Khrono at han vil følge ordre, erfarer Khrono at høgskolestyret ved PHS i et styremøte seinest i går, onsdag, vedtok en uttalelse der de viste til nettopp hva universitets- og høyskoleloven sier om høgskolenes autonomi.

Uttalelsen styret vedtok er ikke skrevet ned og offentlig ennå, men skal i ordlyd ligne uttalelsen en rekke rektorer vedtok i juni, da de ba om respekt for styrets autonomi ved Nord universitet. Etter det Khrono erfarer mener høgskolestyret at regjeringens forslag direkte griper inn i styrets autonomi. Høgskolestyret vedtok også at de skal skrive et brev til departementene der de anmoder om at styret får mulighet til å utføre sin styringsrett, ifølge kilder Khrono har snakket med.

Professor i politivitenskap Morten Holmboe sier til Khrono at det er riktig at ikke UH-lovens paragraf 9-2 gjelder Politihøgskolen, slik Kunnskapsdepartementet påpeker, men mener samtidig at Politihøgskolens egen styreforskrift ivaretar en lignende autonomi.

— Det stemmer at universitets- og høgskolelovens paragraf 9-2 om styrets oppgaver ikke gjelder Politihøgskolen. For Politihøgskolen gjelder politiloven og en egen forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet. Men jeg opplever at styret gjennom den forskriften har samme posisjon som styrer ved andre universiteter og høgskoler og at det ikke er meningen at Politihøgskolen skal ha et mindre selvstendig styre enn andre styrer i sektoren, sier professor Morten Holmboe ved Politihøgskolens forskningsavdeling.

Frykter fagmiljøene rammes hardt

Forskerne ved Politihøgskolen forventer kutt i antall ansatte, som følge av studentkuttet. De frykter kuttet i Oslo, der hovedtyngden av fagmiljøet ved PHS holder til, vil gå hardt utover fagmiljøet.

I en generell uttalelse sendt ut til flere medier, erkjenner PHS-rektor Nina Skarpenes at fagmiljøet nå får en utfordring.

— Det er solide fagmiljøer både i Stavern og Bodø. Hovedkvarteret i Oslo har likevel stått for en betydelig fagutvikling, hvor nærheten til Oslo politidistrikt og Kripos spesielt må fremheves. Når studenttallet i Oslo tas så mye ned er det selvsagt en utfordring for det helhetlige fagmiljøet ved høgskolen, skriver rektor Skarpenes, som ellers ikke vil uttale seg om saken til Khrono.

Førsteamanuensis Birgitte Ellefsen sier føringene i statsbudsjettet vil kunne pulverisere fagmiljøet, siden antall stillinger er knyttet opp til antall studieplasser. At Oslo reduseres kraftig fra 2020 vil gå utover hele PHS og ikke bare PHS i Oslo, mener hun.

— Fordi studiestedet i Oslo er størst har vi kunnet ha mange fagspesialister, flere enn på andre studiesteder. Politiutdanninga er kompleks, da trenger man fagspesialister innen en lang rekke fagområder for å kunne undervise. Vi må ha jurister, noen politifaglige, psykologer, pedagoger, idrettsutdannede og samfunnsvitere, blant annet. Det finnes en nedre grense for hvor små man kan bli. Den grensa er langt overtrådt når man kutter ned til rundt 100 studenter. PHS i Stavern og Bodø sliter i dag med å ha kompetanse i alle fagene og fra Oslo bistår vi på flere områder. Jeg er for eksempel eneste historiker på hele PHS og underviser i Bodø, Stavern og Oslo, på master og på etter- og videreutdanning. Hvis man kutter slik at fagmiljøet krymper i Oslo, risikerer man at ingen har et bredt nok fagmiljø til å dekke alle fagene, forklarer Ellefsen.

Har doktorgrad i drapsetterforskning — advarer mot kutt som rammer forskning

Ivar Fahsing har doktorgrad i drapsetterforskning og regnes blant pionerene i Norge når det kommer til utviklingen av etterforskning og avhørsmetodikk. Fahsing understreker at han ikke har formening om studiestedsstrukturen ved Politihøgskolen og at han således uttaler seg på generelt grunnlag, men han advarer mot å ramme forskning på og fagutvikling i politiet.

— Man bør heve blikket og se internasjonalt. Da kan man spørre seg hvor det norske politiet er sammenlignet med andre land og hvorfor vi er der. Svaret har alt å gjøre med forskning på politifaget å gjøre, sier Fahsing.

Han mener Politihøgskolens satsing på forskning i senere tid har tatt politiet til et nytt nivå.

— Hele politikulturen i Norge har tatt kvantesprang i en ny retning, og mye av det skyldes at vi ved PHS har et helt annet innhold i utdanningen, forskning og personell som kan utføre det, sammenlinget med noe annet sted i verden. Kompetansen i undervisningspersonellet ved PHS utgjør hovedelementet i studentenes evne til å tenke kritisk. PHS har hatt en periode med betydelig satsning på høyere akademisk kompetanse blant sine ansatte, og det mener jeg åpenbart er sporbart i hvordan studentene tenker om egen rolle og oppgaveløsning. Hvis man må kutte i dette, kutter man i selve kompetansen i politiet, slår Fahsing fast.

Den akademiske reisen til politiet har bare såvidt begynt, mener Fahsing, og han er derfor redd for hva som skjer hvis forskningskompetanse forsvinner fra Politihøgskolen.

— Politiyrket er et multidisiplinært yrke som krever en tilstedeværelse av ulik kompetanse på høyt nivå. Vi er på en måte i ferd med å etablere dette nye nivået for hvordan en virkelig moderne politiutdanning bør se ut – og det ville vært synd dersom man begynner å kutte i dette. Det kan bli kostbart og vanskelig å bygge opp igjen.

Kan bli vanskelig å oppfylle krav til bachelorutdanning

Universitets- og høyskoleloven stiller krav til at 20 prosent av de faglig ansatte tilknyttet en bachelorutdanning skal ha førstestillingkompetanse. På Politihøgskolen er de imidlertid avhengig av å ha ansatte med politibakgrunn i en rekke disipliner — ansatte som sjelden har førstestillingkompetanse.

Tall Khrono har fått fra Politihøgskolen viser at kun 21 av 119 ansatte ved bachelorutdanningen til Politihøgskolen har førstestillingkompetanse. Bachelorutdanningen er med andre ord avhengig av at PHS' forskningsavdeling trekkes inn i regnestykket for å oppfylle kravet.

— Vi er i alle fall sårbare når det kommer til dette kravet, sier Ellefsen.

De ansatte ved bachelorutdanningen til PHS utgjør en viktig del av forskningen ved høgskolen, mener Ellefsen og Birkeland.

— Å være lærer i et fellesskap der det utvikles kunnskap er viktig, og det gjelder ikke bare samfunnsvitenskapelige fag, men også operative fag og etterforskning. Se på utviklingen innen etterforskningsfaget for eksempel. Det er jo drevet fram av forskning og aktiv kunnskaps- og erfaringsutveksling. Den løpende kontakten mellom forskningsmiljøer og faglærere svært viktig.

Justis- og beredskapsdepartementet: — Krevende

Justis- og beredskapsdepartementet fikk tirsdag kl. 11.24 oversendt spørsmål og forespørsel om intervju. Torsdag morgen skriver statssekretær Thor Kleppen Sættem (Høyre) følgende i en e-post via kommunikasjonsavdelingen i departementet.

«Å redusere opptaket til Politihøgskolen er krevende, uansett ved hvilket studiested reduksjonen gjennomføres. For ett år siden ble reduksjonen gjennomført ved å avslutte bachelorutdanningen ved Politihøgskolens avdeling på Kongsvinger. Når regjeringen i år velger å ta reduksjonen i Oslo, skyldes det et sterkt ønske om å beholde både avdelingen i Bodø og Stavern. Jeg kan bekrefte at også andre løsninger ble grundig drøftet, men at det samlet sett ble viktigere å kunne videreføre tre studiesteder. Det er ikke vanskelig å forstå at det oppleves vanskelig for de som berøres direkte, men å redusere antall studenter – og dermed ansatte – ville vært vanskelig uansett hvordan man valgte å gjennomføre reduksjonen».

Khrono stilte følgende spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet, som departementet ikke ønsker å svare på:

• Hvilken dialog har Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet hatt vedr. hvilke studiesteder som skal bestå og ikke ved PHS?
• Hvorfor er det OK for regjeringen å gripe inn i Politihøgskolens struktur og overstyre høgskolens styre, mens man holder fingrene av fatet fra andre høgskoler/universiteter?
• Står autonomien til Politihøgskolen svakere enn autonomien til andre studiesteder?
• Hvorfor krever JD at kuttet i antall studenter tas ved studiested Oslo?
• Har man vurdert konsekvensene for de faglige miljøene før man besluttet at kuttet skulle tas i Oslo?
• Man må nødvendigvis kutte i antall ansatte ved PHS i Oslo når antall studenter reduseres kraftig. PHS er allerede sårbare for å oppfylle antall ansatte med førstestillingkompetanse for å ha en bachelorutdanning og ansatte er redd for bachelorstatus/høgskolestatus. Har JD vurdert konsekvense et eventuelt ansattkutt kan føre til for Politihøgskolens status, før man besluttet at kuttene skulle tas i Oslo?
• Norsk politi har utviklet seg markant i seinere år, som følge av vitenskapelig forskning på politiyrket. Setter man den videre utviklingen av politiet i spill dersom fag- og forskningsmiljøene reduseres markant?