Politihøgskolens styre håper Stor­tinget skal sikre styrets auto­nomi — men sliter med å få gehør

I forslaget til statsbudsjett for 2020, påla Justis- og beredskapsdepartementet Politihøgskolen (PHS) å kutte 150 studieplasser i Oslo. Instruksen kom uten videre begrunnelse, men som Khrono har fortalt tidligere brøt departementets ønske mot faglige råd justisministeren selv hadde bedt om.

23. oktober gikk styret ut mot departementet i et brev, og skrev at departementet med pålegget direkte griper inn i styrets autonomi. Tre uker senere har departementet har ennå ikke besvart brevet fra Politihøgskolen.

Nå nærmer et vedtak om statsbudsjett seg, og etter det Khrono kjenner til har ansatte ved Politihøgskolen den siste tiden møtt politikere på Stortinget. De ønsker at det endelige statsbudsjettet ikke inneholder noen setning om hvor PHS bør kutte sine studieplasser — og at departementet dermed ikke griper inn i styrets foretrukne organisering av studiesteder.

— Styrets autonomi ser vi veldig alvorlig på. Det er det prinsipielle i at forslaget griper inn i styrets autonomi som er alvorlig. Nå setter vi vår lit til at Stortinget tar innover seg det presset forslaget fra departementet utøver på oss som styret, sier styreleder Hans Vik til Khrono.

Fakta

Autonomi-feiden mellom PHS og Justisdepartementet

I vår fikk Politihøgskolen signaler om at antallet studenter kunne bli redusert fra 550 til 400 fra studiestart i 2020.

Styret ved PHS vedtok derfor i april at de ville legge ned det midlertidige studiestedet i Stavern, dersom studentkuttet ble en realitet.

Da forslaget til statsbudsjettet kom, påla Justis- og beredskapsdepartementet PHS å opprettholde Stavern og å gjøre hele kuttet i Oslo.

Det fikk forskere til å reagere. De frykter et kraftig kutt vil føre til en reduksjon i fagmiljøet og mindre forskning - noe andre politiveteraner advarer mot.

Før beslutningen fra departementet, ba Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr rektor Nina Skarpenes om å utrede alternativer der Stavern ikke ble lagt ned. Departementet brøt også disse faglige rådene da de påla å kutte i Oslo.

23. oktober holdt styret ved PHS et ekstraordinært styremøte. Der vedtok de at departementets pålegg om å kutte 150 studieplasser i Oslo, griper direkte inn i styrets autonomi.

I kjølvannet av Khronos saker har flere skrevet debattinnlegg om PHS og styrets autonomi:

• Rektor Nina Skarpenes understreket viktigheten av å ta vare på den høgskoleakkrediterte utdanningen.
• 37 forskere skrev under opprop for å bevare faglig frihet.
• Morten Holmboe mener styret har plikt til å gjøre det de selv mener er best.

— Regjeringen får et forklaringsproblem

Søndag skrev Politihøgskolens fremste ekspert på styrets rolle og forhold til departementet, PHS-forsker Morten Holmboe, at styret hadde plikt til å gjennomføre et studentkutt slik de selv mente var best. Styret er nemlig ikke mer underlagt Justis- og beredskapsdepartementet enn det andre høgskoler er underlagt Kunnskapsdepartementet, skrev Holmboe.

Dette har gitt fornyet håp for forskerne og PHS, som frykter fagmiljøet i Oslo vil reduseres kraftig som følge av regjeringens forslag. Rektor Nina Skarpenes har skrevet til departementet at antall faglig ansatte tilknyttet til bachelorutdanningen i Oslo kan bli redusert fra 68 til 26 ansatte som følge av studentkuttet.

Etter Holmboes redegjørelse håper flere ansatte og styremedlemmer at politikere fra regjeringspartiene skal understreke viktigheten av styrets autonomi ved Politihøgskolen, slik de gjorde da Stortinget valgte å ikke redde studiestedet Nesna ved Nord universitet denne uka.

— Vi merket oss Nesna-debatten i Stortinget i går. Jeg ser nyansene mellom PHS og Nord universitet ved hvilke lover og forskrifter vi er underlagt, men Morten Holmboe ved PHS gjorde på en glitrende måte rede for dette i helgen. Jeg mener det han skriver langt på vei må kunne sees på som gjeldende rett. Jeg støtter Holmboe fullt ut i dette, sier styreleder Hans Vik.

Ansattrepresentant i styret Henning Kaiser Klatran mener regjeringen får et forklaringsproblem hvis de forsvarer Nord-styrets autonomi den ene dagen, men ikke PHS-styrets autonomi den andre dagen.

— I gårsdagens debatt i Stortinget, gjorde Roy Steffensen i Frp og Hans-Fredrik Grøvan at det er helt klart at det er opp til høgskolestyrene i landet å si hvor studiestedene skal være plassert. Dersom departementet fortsatt utfordrer styret, får regjeringen et forklaringsproblem, mener Klatran.

Utdanningspolitiker vil ikke ta i saken

Under stortingsdebatten om Nesna tidligere denne uka, uttalte Krf-politiker Hans-Fredrik Grøvan at Kristelig folkeparti ikke kunne støtte å redde Nesna, som følge av prinsippene om styrets autonomi.

— Når Kristelig Folkeparti ikke støtter forslaget om endring av vedtaket gjort av Nord universitet, handler det først og fremst om institusjonenes autonomi. De har en rett, og de har en plikt til å kunne gjøre sine vurderinger av hvordan de skal organisere utdanningstilbudet. Her har institusjonen valgt å gjøre endringer når det gjelder ressursbruk og studiesteder. Det SV og Senterpartiet foreslår om at Stortinget skal gripe inn, er ikke bare uvanlig, men også i strid med de vedtatte retningslinjene for universitetenes autonomi, sa Grøvan i Stortinget.

Det samme mener kollega i og leder for utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet.

— Det er styrene som har ansvaret for å vurdere hvilke studiesteder de skal ha, og hvordan utdanning og forskning skal organiseres. Det er styrene som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene, sa Steffensen.

Grøvan sier til Khrono at han ikke har satt seg nok inn i PHS til å uttale seg.

Steffensen i Frp skriver i en SMS til Khrono at Politihøgskolen er en spesiell institusjon og at han mener det ikke er naturlig at utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget uttaler seg om PHS.

— Politihøgskolen er en spesiell institusjon, som ikke er underlagt KD og heller ikke omfattet av UH-loven. Det er en rekke årsaker til det, og som leder av utdanningskomiteen er det ikke naturlig å kommentere denne skolen, på samme måte som utdanningskomiteen heller ikke har noe med krigsskolen eller befalskolen.

— Mener du da at de prinsippene du viste til i Nesna-debatten, ikke står like sterkt for PHS som for andre høgskoler? PHS er underlagt store deler av UH-loven, selv om de har en annen styreforskrift.

— Så lenge Politihøgskolen er direkte underlagt justisdepartementet, så er min oppfatning at de samme styringsprinsippene ikke gjelder, men dette bør justisdepartementet svare på, sier Steffensen.

Svarte i Stortinget

Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke svare på spørsmål fra Khrono om styrets autonomi. Det har departementet heller ikke ønsket å gjøre tidligere.

Justisfraksjonen i Venstre ønsker heller ikke å svare på spørsmål om PHS-styrets autonomi og «viser til det politisk ledelse i JD tidligere har uttalt i saken». Det samme gjør departementet.

Uttalelsene de viser til er Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyrs svar på SV-politiker Petter Eide sitt spørsmål i Stortinget, der Eide spurte Kallmyr om på hvilket grunnlag justisministeren mener at departementet skal bestemme hvor studentkuttet ved PHS skal gjøres.

I det svaret viste Kallmyr til Politihøgskolens styreforskrift, som sier at styret har som oppgave «å fastsette mål og resultatkrav for virksomheten og ha ansvar for at Politihøgskolens økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overenstemmelse med bestemmelser gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte midler eller andre bindende vedtak.»

Dette gjør ifølge Kallmyr at regjeringens føringer skal legges til grunn for PHS-organiseringen — stikk i strid med konklusjonene PHS-professor Morten Holmboe kom til i innlegget i Khrono søndag.

Fremskrittspartiets Himanshu Gulati sitter i justiskomiteen på Stortinget. Også han viser til at PHS har en annen organisering enn andre institusjoner i sektoren, noe som tyder på at justisministerens parti ikke skifter mening med det første.

— Hvilke grunner ser du for at styret ved PHS skal ha mindre autonomi enn andre høgskolestyrer?

— Når det gjelder formell organisering, har jeg forstått at Politihøgskolen har en annen type organisering enn andre høyere utdanningsinstitusjoner, da Politihøgskolen er unntatt universitets- og høgskolelovens bestemmelser i lovens kapittel 9, 10 og 11 som har egne regler om organisering av statlige universiteter og høyskoler. Bakgrunnen for unntakene er blant annet Politihøgskolens status som sentralt politiorgan etter politiloven § 16. I politiloven § 24 a fremgår det at Politihøgskolen er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Rent politisk er det også en forskjell, ettersom staten forventes å ha et annet ansvar for å ansette de som utdannes ved politihøgskolen enn det som er tilfellet ved andre utdanninger, skriver Gulati til Khrono.

Khrono har stilt samme spørsmål til Høyres Peter Frølich i justiskomiteen uten å få svar.

Svarer ikke på om styret kan fortsette

— Jeg stiller meg uforstående til Kallmyrs svar til Petter Eide i Stortinget. Som Morten Holmboe slår fast, var formålet med å innlemme PHS i UH-loven å sidestille PHS med øvrige universiteter og høgskoler. PHS er finansiert av justis- og beredskapsdepartementet, men er ikke underlagt departementet mer enn andre universiteter og høgskoler er underlagt kunnskapsdepartementet, sier ansattrepresentant i PHS-styret Klatran om svarene fra justis- og beredskapsministeren.

Etter at PHS-styret 23. oktober sendte brevet til Justis- og beredskapsdepartementet og justispolitikere der de tydelig sa at departementet griper inn i styrets autonomi, er spørsmålet hva som vil skje dersom departementet fastholder sin beslutning og fortsetter å gripe inn.

— Dere var tydelige i brevet 23. november om at forslaget griper inn i styrets autonomi. Kan styret fortsette hvis regjeringen opprettholder sin instruks om å kutte i Oslo?

— Det får vi ta når vi ser resultatet i budsjettet. Jeg vil på vegne av styret kjempe for autonomien. Den kampen kjemper jeg best som styreleder, sier styreleder Hans Vik.

Heller ikke Klatran vil forskuttere hvordan styret kan komme til å forholde seg dersom regjeringen fortsatt vil kreve kutt i Oslo når budsjettet vedtas i begynnelsen av desember.

— Slik jeg ser det, så har Politihøgskolens styre rett og plikt til å bestemme hvordan studieplasser fordeles mellom studiestedene, fordi det er et spørsmål om faglig kvalitet i utdanningen. Hvis Stortinget vedtar regjeringens forslag til statsbudsjett, er det i strid med lov og forskrift. I praksis betyr det at styret ikke har det nødvendige handlingsrom til å utføre de oppgavene styret er satt til gjennom forskriften, sier Klatran.

— Går i retning av en etatsskole

Styreleder Vik mener Stortinget ikke bare står overfor et spørsmål om styreautonomi når de skal vedta ordlyden i statsbudsjettet. Vedtaket vil også kunne få konsekvenser for hvilken retning Politihøgskolen sendes i.

— Stortinget bør vurdere om forslaget også er et uttrykk for å gå i en bestemt retning. Ønsker regjeringen å styre oss mer, går vi tilbake til å ligne mer på en etatsskole. Det tror jeg ingen vil, for det er et skrikende behov for forskning og fagutvikling i politiet. Jeg er også helt sikker på at justisministeren ønsker seg en kraftfull utdanning, som han selv har omtalt som en av de beste politiutdanningene i verden, sier Vik.

Han mener løsningen er enkel og at politisk ledelse i departementet fortsatt kan uttrykke sine ønsker ved å følge den.

— Politisk ledelse kan fint ivareta sin styringsrett og ytre sine ønsker på en annen måte en å gripe så detaljert inn som man gjør her. Det er nok av muligheter for det, og samtidig stadfeste styrets autonomi. For oss er dette et alvorlig, prinsipielt spørsmål. Løsningen ligger i en formulering i budsjettvedtaket som ikke griper inn i styrets autonomi.

— For eksempel å bare stryke setningen om hvor man skal ta kuttene?

— Jeg skal ikke diktere hva som skal bli løsningen, men det kunne vært å ikke si hvor man skulle kutte, eller hvis man ønsker å opprettholde Stavern, så kan man skrive at man ønsker det og stoppet der, avslutter Vik.