Rektor på Politihøgskolen, Nina Skarpenes, advarte mot konsekvensene av det som ble regjeringens politikk. Foto: Torkjell Trædal
Rektor på Politihøgskolen, Nina Skarpenes, advarte mot konsekvensene av det som ble regjeringens politikk. Foto: Torkjell Trædal

Justisministeren ba Politi­høg­skolens rektor om spesifikt råd — og trosset rådene for andre gang på kort tid

Politikutt. Rektor Nina Skarpenes frykter for akkrediteringen av Politihøgskolen som høgskole.

Publisert

3. september i år er Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr på besøk hos Politihøgskolens (PHS) avdeling i Stavern. I et auditorium fullt av politistudenter gjør Kallmyr det klart at regjeringen uansett ikke ville legge ned studiestedet i Stavern.

Politihøgskolen har fremlagt alternativer til å ta hele kuttet ved studiestedet i Oslo. Disse vil være bedre for den helhetlige politiutdanningen, og i større grad møte kravene til høyere utdanning.
Nina Skarpenes
Rektor ved Politihøgskolen

— Det blir helt feil å legge ned Stavern i en tid hvor vi ennå ikke har bestemt oss for hvor vi vil med Politihøgskolen og hvor den skal ligge. For det kan godt hende at skolen – det vil si den store Politihøgskolen – skal ligge i Stavern. Men det er overhodet ikke avgjort, altså, sa Kallmyr, referert av Østlands-Posten.

Dette var første gang denne høsten, at departementet trosset PHS-styrets og PHS-rektorens råd. Som tidligere beskrevet i Khrono, gikk vedtaket om å opprettholde Stavern imot PHS-styrets vedtak fra april om å legge ned Stavern, dersom det ble færre enn 450 studenter fra 2020.

Men Justis- og beredskapsdepartementet trosset også ferskere råd de selv hadde bedt om, da regjeringen la fram statsbudsjettet litt over en måned senere.

Ba om råd: Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
Ba om råd: Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

Trosset det klare rådet

Samme dag som justisminister Kallmyr overleverer nyheten i Stavern, ber han nemlig Politihøgskolen om råd: Gjør rede for fordeler og ulemper ved ulike fordelinger av studieplassene, forutsatt at Stavern skal fortsette å eksistere, og send det til departementet.

Dette sier både kilder Khrono har snakket med og det fremgår også av et brev Khrono har fått tilgang til.

— Ja, vi ble bedt om å spille inn ulike former for nedtrekk, der PHS Stavern fortsatt skulle være ett av tre studiesteder, bekrefter rektor Nina Skarpenes.

Tre dager senere sender PHS-rektoren sine klare råd om hvordan studentmassen bør fordeles, nå som det er klart at studiestedet i Stavern skal opprettholdes. Brevet sendes via Politidirektoratet. Selv om Kallmyr ba Politihøgskolen om rådene, velger Justis- og beredskapsdepartementet å overse dem, når de konkluderer i Statsbudsjettet litt over en måned senere.

Dermed overkjøres Politihøgskolen av Justis- og beredskapsdepartementet i to runder: Både når det kommer til spørsmålet om Stavern skal være et studiested i det hele tatt, og når det kommer til rådene PHS gir under forutsetning om at Stavern skal eksistere, går departementet imot PHS-styret og rektor Skarpenes.

Justis- og beredskapsdepartementet valgte det PHS-rektoren frarådet

I brevet Khrono har fått tilgang til, som er svaret Politihøgskolen sendte til Politidirektoratet på justisminister Kallmyrs bestilling 3. september, redegjør PHS-rektor Nina Skarpenes for tre ulike alternativer ved et kutt av antall studenter. Slik er de tre forslagene:

  1. Kutte jevnt på alle de tre studieplassene Oslo, Stavern og Bodø.
  2. Kutte noe mindre i Oslo enn i Bodø og Stavern, fordi Oslo er hovedsetet til Politihøgskolen.
  3. Kutte alle studieplassene i Oslo.

Rektorens klare anbefaling er å velge alternativ to. Sekundært kan man velge alternativ nummer én. Det som overhodet ikke anbefales, er alternativ nummer tre.

Justis- og beredskapsdepartementets valg: Alternativ nummer tre.

— Det var noe overraskende, selv om dette var ett scenario vi utredet. PHS har fremlagt alternativer til å ta hele kuttet ved studiestedet i Oslo. Disse vil være bedre for den helhetlige politiutdanningen, og i større grad møte kravene til høyere utdanning. Jeg håper at vi fortsatt kan komme frem til slike løsninger i den videre prosessen. Så skal vi selvsagt respektere endelige politiske beslutninger, og følge opp disse, sier rektor Skarpenes til Khrono.

Rektor frykter for akkreditering og at fagmiljøet vil svekkes kraftig

Rektoren skriver i brevet at antall ansatte ved studiested Oslo i dag er 68 fordelt på de ulike fagene i bachelorutdanningen. Forutsetter man 2,2 årsverk per klasse, slik man har gjort i over ti år, vil antall ansatte ved bachelorutdanningen i Oslo vil bli redusert til 26 ansatte dersom studentkuttet gjøres i Oslo.

Konsekvenser for antall ansatte hvis 150 studieplasser fjernes i Oslo

Fag Ansatte i dag Min. ansatte hvis stort studentkutt
Arrestasjonsteknikk42
Fysisk31
Digitalt politiarbeid42
Etterofrskere83
Jurister143
Kriminalteknikk31
Operativt113
Forebyggende32
Psykologer/pedagoger63
Samfunnsvitere114
Bacheloroppgaven12
Totalt6826

Kilde: PHS-rektorens brev

Kvaliteten ved undervisningen vil bli dårligere ved Politihøgskolen, ved at hovedsetet står foran en kraftig nedbemanning, skriver rektoren.

Videre mener rektoren at rekrutteringen av politistudenter til PHS vil lide hvis man velger å gjennomføre hele kuttet i Oslo. Tallene fra Samordna opptak viser at Politihøgskolen i Oslo er det mest populære studiestedet.

Ikke minst skriver rektor at Politihøgskolens robusthet som fagmiljø vil svekkes kraftig ved å velge alternativ tre — det alternativet Justis- og beredskapsdepartementet til slutt velger.

«Årsaken er at Oslo står for en høyere andel ansatte med førstestillingskompetanse enn de øvrige studiestedene, og det ventes å bli vanskeligere å rekruttere fagansatte til førstestillingsnivå og over når fagmiljøet ved Oslo blir så lite. I ytterste konsekvens vil det blir vanskelig å få opprettholde vilkårene for akkrediteringen av PHS som høgskole».

Du kan også lese et debattinnlegg Skarpenes har på trykk i Khrono i dag her.

Dersom en høgskole ikke klarer å oppfylle kravene til førstestillingskompetanse blant fagmiljøet tilknyttet bachelorutdanningen (20 prosent av de ansatte må ha førstestillingskompetanse, journ.anm.), vil de få to år på å rette opp og oppfylle kravene før akkrediteringen av bachelorutdanningen trekkes tilbake, opplyser NOKUT til Khrono.

Hvis en høgskole mister akkreditering på sitt eneste bachelorgradtilbud, oppfyller de ikke kravet til å være en akkreditert høgskole. Da skal NOKUT trekke tilbake akkrediteringen av institusjonen.

Kritiske brev til departementet forrige uke

Forrige uke sendte styret ved Politihøgskolen som varslet et brev til Justis- og beredskapsdepartementet. I brevet signert styreleder og politimester Hans Vik og nestleder i styret Kari Toverud Jensen, heter det at styret mener Justis- og beredskapsdepartementet griper direkte inn i styrets autonomi, når departementet pålegger PHS å gjøre hele studentkuttet på 150 studenter i Oslo.

HR-direktør i Politidirektoratet, Karin Aslaksen, sier gjennom kommunikasjonsavdelingen i direktoratet at de støtter Politihøgskolens syn på studiestedsstrukturen. Når det gjelder spørsmål om autonomi, er direktoratet mer tilbakeholdne.

— Politidirektoratet har ut fra faglige, ressursmessige og helhetlige vurderinger støttet PHS-styrets vurderinger med hensyn til studiestedsstrukturen, men legger til grunn at lovtolkningen og det rettslige grunnlaget for styring av PHS er lagt til Justis- og beredskapsdepartementet, sier Aslaksen.

Statssekretær Thor Kleppen Sættem skriver i en e-post til Khrono at departementet vil besvare brevet.

— Jeg har respekt for at styret ved PHS ga et annet råd enn det regjeringen landet på, men for regjeringen var det ulike hensyn som måtte veies opp mot hverandre. Ønsket om å opprettholde avdelingene både i Bodø, Stavern og Oslo veide tungt. PHS er en høgskole med en helt spesiell tilknytning til politietaten, er underlagt POD og styres både etter politiloven og universitets- og høgskoleloven. Spørsmål om faglig innhold ville blitt overlatt til høgskolen, men på samme måte som regjeringen mente noe da studenttallet ble økt, er det naturlig å ha en å ha en mening når studenttallet reduseres. Brevet fra styret ved PHS vil bli besvart på vanlig måte av departementet, skriver Sættem.

Khrono har også stilt spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet om hvorfor Kallmyr ba om råd når han ikke ville følge dem, og om hva som var den faglige begrunnelsen for å kutte 150 studieplasser i Oslo. Departementet har ikke besvart henvendelsene.

Forskere venter også svar på brev

Forrige uke sendte også forskere ved Politihøgskolen et brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø og til justisminister Jøran Kallmyr, der de stilte spørsmål ved om Justis- og beredskapsdepartementet mente at Politihøgskolen var unntatt universitets- og høgskoleloven.

Spørsmålet og brevet kom etter at politikerne i en NRK-sak reagerte på forholdene Khrono hadde avdekket.

«Politihøgskolen, politiutdanninga, den er en veldig spesiell utdanning. Den er knyttet direkte til politiet som etat, den er styrt etter Politiloven og ikke etter Universitets og høgskoleloven sånn som andre utdanningssteder er. Så det er altså en utdanning som er veldig spesiell», sa Sættem til NRK.

At Sættem nå uttaler at PHS styres etter universitets- og høgskoleloven, ser forskerne som er kritiske til at Politihøgskolen må kutte kraftig i Oslo, på som en erkjennelse i deres og PHS-styrets favør.