Politihøgskolen

Føler seg motarbeidet av egen ledelse

Fire fagforeninger skriver i et brev at de ser seg nødt til å gå åpent ut med kritikk av ledelsen ved Politihøgskolen. — Ikke hyggelig, svarer rektor.

Rektor for Politihøgskolen, Nina Skarpenes, får kritikk av egne ansatte.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Saken er oppdatert med intervju med rektor Nina Skarpenes)

«Det er ikke med lett hjerte vi går åpent ut med kritikk av vår egen ledelse. Men siden nedbemanningen nå er i full gang, og vår motstand ikke blir hørt, ser vi ingen annen løsning».

Slik åpner et fem sider langt brev fra fagforeningene Forskerforbundet, NTL, Politiets Fellesforbund og Bibliotekarforbundet, sendt ut til alle fagforeningsmedlemmer ved Politihøgskolen (PHS).

Fakta

Kutt ved Politihøgskolen

  • Våren 2019 fikk Politihøgskolen signaler om at antallet studenter kunne bli redusert fra 550 til 400 fra studiestart i 2020.
  • Styret ved PHS ville derfor legge ned det midlertidige studiestedet i Stavern, dersom studentkuttet ble en realitet.
  • Justis- og beredskapsdepartementet påla PHS å opprettholde Stavern og å gjøre hele kuttet i Oslo — og brøt dermed også en rekke faglige råd fra rektor Nina Skarpenes.
  • Mange ansatte og forskere har ropt varsko om høgskolens autonomi og mulig tap av høgskoleakkreditering.
  • Beslutningen om kutt står fast. 150 studenter færre starter i august 2020, sammenlignet med året før. PHS i Oslo går fra å være det største til det minste studiestedet og mister 36 årsverk.

Som Khrono kunne fortelle i april, skal Politihøgskolens avdeling i Oslo kutte 22 årsverk i løpet av sommeren — og 38 årsverk innen utgangen av 2022. Kuttene kommer som følge av at regjeringen vedtok et kutt i antall politistudenter fra og med studiestart i august.

Nå går fagforeningene ut mot ledelsen ved PHS. De mener ledelsen bør samarbeide mer med de ansatte og at en tid preget av koronakrise og en verden i opprør mot politivold, er en dårlig tid for store kutt i en politiutdanning.

Det var Klassekampen som omtalte brevet som ble sendt i går, først.

«Svært provoserende»

Fagforeningene skriver blant annet at de har lagt fram en rekke argumenter for ledelsen, slik at de kan forsøke å unngå nedbemanning. Men de føler seg ikke hørt.

Tvert imot. I brevet skriver fagforeningene:

Fra desember 2019, da rektoratet ved PHS startet sitt arbeid med nedbemanningen, har vi dessverre hatt vår egen ledelse imot oss.

Fagforeningene skriver at de ikke støtter opp om bemanningsplanen som er lagt og mener det er «svært provoserende» at ledelsen ved PHS i senere tid har uttalt til andre medier at de mener ansatte har vært forsvarlig ivaretatt de siste to-tre månedene.

— Ønsker å spille på lag med fagforeningene

Øverste leder ved Politihøgskolen er rektor Nina Skarpenes. Like etter at det ble full splid mellom Politihøgskolens ulike avdelinger i vinter, forlot hun rektorposten midlertidig til fordel for kurs ved Forsvarets høgskole, og assisterende rektor Tor Tanke Holm fungerte som skolens øverste leder i tiden som fulgte.

— I vår var du på Forsvarets høgskole og hadde et lenger fravær fra rektorjobben. Hvor gunstig var det i tiden da nedbemanningen nærmet seg?

— Det var ikke et enkelt valg. Det var en plass jeg hadde fått for lang tid tilbake. Men da jeg nå valgte å dra på kurset, var jeg trygg på at prosessene vi var inne i skulle ivaretas godt. Jeg har jobbet tett med assisterende rektor og vi var enige om prosessene som lå foran oss. Han har ivaretatt det på en utmerket måte, svarer Skarpenes i et intervju med Khrono.

Nå er Skarpenes tilbake som rektor.

— Fagforeningene skriver at de siden desember har hatt ledelsen imot seg. Kjenner du deg igjen i det?

Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i det. Jeg ønsker å spille på lag med fagforeningene. Men jeg anerkjenner også at vi har ulikt syn på det som har skjedd.

Nina Skarpenes

— Og da mener du at du har involvert dem?

— Vi har absolutt involvert dem slik vi skal etter Hovedavtalen. Men jeg mener også at vi ikke hadde noe annet valg enn å følge Stortingets beslutning om budsjettet til Politihøgskolen, sier rektoren.

Kun én eller to kan ende med å måtte gå

Skarpenes sier at «det er ikke noe hyggelig» å få tilsendt et så kritisk brev, men sier også at hun tenker mye på at det er vanskelig for de som må gjennom en omstilling.

Totalt har 16 ansatte ved Politihøgskolen vært på eller skal på samtaler om egen framtid forrige og denne uka. Rektor Skarpenes påpeker at man ikke er i nærheten av at «22 faglærere skal bort i løpet av natten» — slik fagforeningene skriver i sitt brev.

— Vi har holdt stillinger ledige på etter- og videreutdanning lenge, for å kunne la ansatte i Oslo få jobbe med det i stedet. Akkurat nå ser det ut som at det ikke er mer enn én eller to medarbeidere som vi ikke har muligheten til å gi et tilbud — forutsatt at de som er inne til samtaler godtar det de blir tilbudt, sier hun.

Fra splid til omforent motstand

— Hele Politihøgskolen er bekymra. De fagansatte er bekymra både for enkeltkolleger og fagmiljøer — og for prosessen, sier lokallagsleder for Politiets Fellesforbund, Rune Christian Johnsen, til Khrono.

— Det har tidligere vært store uenigheter mellom ansatte ved avdelingene i Stavern og i Oslo — men nå stiller alle seg bak dette brevet?

— Den konflikten ble tilbakelagt da statsbudsjettet ble endelig. Min oppfatning er at vi er samstemte om at vi må bevare kompetansemiljøene, høgskolestatusen og et kompetent og oppegående politi for framtidam, sier Johnsen til Khrono.

— Har det vært gunstig eller ugunstig at rektor Skarpenes var på Forsvarets høgskole i vår?

— Jeg skal ikke slå fast om det var gunstig eller ikke. Nina Skarpenes har vært borte i en periode som har vært veldig krevende for Politihøgskolen. Det sier seg selv at når vi snakker om nedbemanning og nedskalering, så er det viktig å ha en tilstedeværende ledelse, sier Johnsen.

Lektor og styremedlem i NTL ved Politihøgskolen, Åsmund Birkeland, sier til Klassekampen at kvaliteten på utdanningen er det viktigste for ham, men at politiets gode rykte er koblet tett sammen med høgskolestatusen.

– Men det formelle er også avgjørende viktig, nemlig at politiutdanningen skjer ved en akkreditert høyskole. Legitimiteten til politiutdanningen, og til norsk politi, hviler tungt på at Politihøgskolen er en godkjent høyskoleutdanning som tilfredsstiller grunnleggende minimumskrav for en høgskoleakkreditering, sier Birkeland til Klassekampen.

Powered by Labrador CMS