Politihøgskolen
Omkamp om studieplasser ved Politihøgskolen
I fjor kuttet Politihøgskolen (PHS) mange studieplasser i Oslo, på instruks fra regjeringa. I år krever ansatte i Oslo at skolens ledelse gjør om på fordelingen av studieplassene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høsten 2019 raste debatten om Politihøgskolens autonomi, etter et drastisk kutt i studentmassen.
Gjennom statsbudsjettet for 2020 instruerte regjeringen høgskolen i å kutte 150 studieplasser og at det utelukkende skulle skje i Oslo — imot høgskoleledelsens faglige anbefaling og til høylytte protester fra ansatte i hovedstaden.
Tirsdag skal studieplassene for neste studieår fordeles mellom studiestedene Oslo, Stavern og Bodø under et styremøte. Høgskolens ledelse anbefaler samme fordeling av studenter som de landet på i fjor.
Men de møter kraftig motstand fra ansatte i Oslo som den siste uka har rustet seg til omkamp.
I brev fra både mange fagansatte og fagforeninger tas det til orde for at styret ved PHS må fordele studieplassene jevnere fra høsten 2021, slik at studiestedet i Oslo «får tilbake» noen av klassene de mistet i 2020.
35 ansatte og fagforeninger kritiske
I høst startet 96 studenter i Oslo, 144 studenter i Bodø og 168 studenter i Stavern, og slik ble styrkeforholdet mellom de tre studiestedene snudd på hodet. Denne fordelingen ønsker PHS-ledelsen i store trekk å videreføre, og de informerte bacheloravdelingen ved PHS om sitt forslag onsdag ettermiddag.
I etterkant har ledelsen fått et brev som 35 fagansatte i Oslo skal stille seg bak. De fagansatte mener styret i stedet bør beslutte at det skal være rundt 200 studenter i Oslo, 100 i Bodø og 100 i Stavern.
«Fordelingen av studieplasser i 2020 var sterkt uønsket av både rektor og styret. Vi stiller oss derfor uforstående til at rektor et år senere, når det ikke lenger foreligger føringer i statsbudsjettet for fordelingen av studieplasser, likevel foreslår å videreføre en slik fordeling», skriver politioverbetjent ved PHS, Ståle Knudsen, på vegne av de 35 ansatte.
— Etter det digitale møtet med rektor, hadde de ansatte på bacheloravdelingen i Oslo et digitalt allmøte hvor hoveddelen av de ansatte deltok. Der ble vi enige om at vi skulle utforme et alternativt forslag til fordeling av studieplassene. På vegne av de ansatte sendte jeg saksfremlegget til medlemmene i Politihøgskolens styre. I saksfremlegget redegjør vi blant annet nærmere om hvorfor vi mener vårt forslag er til det beste for politiutdanningen, utdyper Knudsen til Khrono.
«Politihøgskolens ledelse ble de facto satt på sidelinjen – under administrasjon»
Fagforeningen NTL i brev til styret
Mener høgskolens ledelse ble satt under administrasjon fra departementet
Også fagforeningen Norsk tjenestemannslag (NTL) ved Politihøgskolen foreslår den samme fordelingen som de fagansatte, i et annet og flere sider langt brev.
NTL bruker tid på å forklare at «Politihøgskolens ledelse ble de facto satt på sidelinjen – under administrasjon». Fagforeningen skriver:
«Regjeringens manøver var slik genial. Uten noen offentlig utredning, uten noen offentlig debatt, uten involvering av noen av hovedaktørene innen politiet eller utdanningen av politiet, sørget regjeringen for at den årelange diskusjonen av og kampen om lokalisering av den framtidige politiutdanningen ble parkert».
Politihøgskolens ledelse ønsker ikke kommentere saken før den behandles i styremøtet tirsdag.
NTL påpeker imidlertid at justisminister Jøran Kallmyr og Fremskrittspartiet ikke lenger er en del av regjeringen. Fagforeningen skriver at en gjentakelse av fjorårets studentfordeling er det motsatte av å kjempe for Politihøgskolens autonomi.
Også Forskerforbundet har sendt brev til styret. Forskerforbundet spør om styret anser at deres autonomi nå er «gjenopprettet» eller om de fortsatt vil legge instruksen for 2020-opptaket til grunn.
Uenighet i Stavern og Bodø
Som om det ikke var nok med tre kritiske brev til styret på bare noen dager: Brev nummer fire kom fra Politihøgskolens hovedverneombud, Tania Randby Garthus, forrige uke.
Garthus anbefalte først også en justering av studentfordelingen mellom de tre studiestedene og påpekte at arbeidsbelastningen i Stavern og Bodø er høy med store klasser og mange undervisningstimer.
Beskrivelsen fra hovedverneombudet fikk imidlertid lokale verneombud i både Bodø og Stavern til å skrive hvert sitt motsvar, der de skriver at de ikke har vært i kontakt med hovedverneombudet og at de ikke kjenner seg igjen i den beskrivelsen.
Tvert imot hevder verneombud i Stavern at nye endringer vil kunne føre til mer uro og psykososial belastning for ansatte i Stavern. Verneombudet i Bodø maner til ro, og vil ikke kommentere saken ytterligere.
Khrono har vært i kontakt med ulike tillitsvalgte for Politiets Fellesforbund, som organiserer ansatte ved alle tre studiestedene. De uttrykker at saken er vanskelig for Politihøgskolen og fagforeningen, ettersom ansatte vil miste jobben uavhengig av hvor studieplassene fordeles, og at man forsøker å unngå at studiestedene settes opp mot hverandre. Utover det, har de ingen kommentar.
Oppdatering mandag 8. februar klokken 22.24: Etter tilbakemeldingene fra Stavern og Bodø har hovedverneombud Garthus endret sitt innspill til styret, og fjernet formuleringene om høy arbeidsbelastning og anbefaling om å omfordele studieplassene.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024