Bevar og styrk Politihøgskolens faglige frihet og fagmiljøer: Et opprop for kunnskapsbasert politikk om politiet
Mening. Hva er politiet? Og hva skal det være? Disse spørsmålene stiller en rekke forskere fra blant annet Politihøyskolen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det pågår debatter om Politihøgskolens (PHS) fremtid. Politisk ledelse i Justisdepartementet vil begrense selvråderetten til det som i dag er en akkreditert høgskole. Det handler om høgskolens rett til å benytte erfarings- og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for politiutdannelsen og til å drive fri og uavhengig forskning. I kjernen av dette står det grunnleggende spørsmålet om hva politiet er og skal være; nå og i fremtiden. Politiet er satt til å forvalte makt på vegne av staten. I et åpent demokrati er derfor styringen og organiseringen av etaten noe som angår alle borgere.
Det er ikke klart hvilke problemer dagens endringsforslag er ment å svare på. Gjennom 2019 har PHS vært utsatt for et massivt politisk trykk og ulike endringsforslag, uten ivaretagelse av reell medbestemmelse og faglig integritet. Vi har sett lukkede prosesser i saker som direkte berører vår arbeidshverdag og forslag som vil svekke vilkårene for fri og uavhengig forskning. Vi savner en kunnskapsbasert og opplyst samtale om grunnlaget for endringene, hva de innebærer og hvordan de skal gjennomføres.
Det handler om høgskolens rett til å benytte erfarings- og forskningsbasert kunnskap som grunnlag for politiutdannelsen og til å drive fri og uavhengig forskning.
Siden 1992 har PHS utviklet grunnutdanningen i takt med samfunnet og kravene som stilles til profesjoner. I 2004 ble PHS akkreditert som fullverdig bachelorutdanning. I tillegg har PHS flere masterutdanninger. Dette har gitt utdanningen et løft ingen annen politiutdanning i Norden kan vise til. Ulike justisministere og politidirektører har støttet denne utviklingen og sett nødvendigheten av å styrke politiet som profesjon. Endringsforslagene vi nå er vitne til kan medføre at PHS rykker 30 år tilbake og igjen blir en etatsskole. I verste fall står akkrediteringen som høgskole på spill, resultatet av det kan bli at politiet lukker seg inn i seg selv. Eksempler på at forskningsbasert kunnskap og utdanning diskrediteres har vi dessverre også sett i Sverige og Danmark. I Nordisk og Europeisk sammenheng har utdanningen i Norge vært vist til som et forbilde og fra flere hold undres en over det som nå skjer her
En etat som politiet må aldri bli seg selv nok, en åpen og demokratisk samtale om statens maktapparat er helt nødvendig, og dagens robuste fag- og forskningsmiljøer ved PHS bidrar nettopp til det. Blant forskere og fagansatte finnes ulike perspektiver og det er ikke alltid enighet. Meningsbrytning er nettopp det som skaper grunnlag for kunnskapsbaserte vurderinger rundt og om hva politiet skal være, hva de skal gjøre, og hvordan. Troverdigheten i dette betinges av den faglige friheten som følger av Universitets- og høgskoleloven, og at skolen og dens fagansatte får rom og reelle rammer til å forvalte disse rettighetene.
Les også: Styret med Politihøgskolen med kraftig signal til politisk ledelse
Møtet mellom akademiske fag og praksisfeltet understreker at det å være politi er å være en del av samfunnet. Politiets arbeid er med på å definere hva som møtes som kriminalitet, hva som reageres på og på hvilke måter. Politiets virksomhet er ikke hugget i stein, men skapes igjen og igjen. Det betyr blant annet at hvordan en opptrer i rollen som politi i møte med publikum står i gjensidig forhold til det politiarbeid vi utfører. Det betyr også at politiet hverken kan eller bør løse sitt samfunnsoppdrag alene.
I Nordisk og Europeisk sammenheng har utdanningen i Norge vært vist til som et forbilde og fra flere hold undres en over det som nå skjer her
Norsk politi er i endring. Debatter om hva politiet skal være, hva de skal drive med og hvilken utdanning og forskning vi skal ha er viktige og vi deltar mer enn gjerne. Det betinges av at PHS videreutvikles som en akkreditert høgskole, med reelle rammer og muligheter for å styre egen undervisning og forskning. Robuste fagmiljøer bestående av praktikere og akademikere løfter fagutviklingen og åpner debatter om innholdet i moderne politiarbeid. Vi som kjenner PHS’ historie vet hva vi har hatt før og gått bort fra, vi vet hva som skjer i andre land og vi vet hva vi har å miste. Det er behov for kunnskapsbaserte vurderinger i alle ledd, fra praksisnivå opp til politisk nivå.
Et moderne politi må sammen med andre aktører sørge for å være i takt med det samfunnet politiet skal tjene. Fri og uavhengig forskning og fagutvikling er helt nødvendig for en demokratisk og opplyst debatt om en av de viktigste institusjonene i vårt samfunn: Politiets mandat, oppgaver og praksiser er ikke bare et politianliggende, men angår hele samfunnet og alle dets borgere.
Skrevet under av:
1. Annica My Allvin, førstekonsulent, PHS
2. Bjørn Barland, førsteamanuensis, PHS
3. Mette Berg, seniorrådgiver, PHS
4. Brita Bjørkelo, professor, PHS
5. Johanne Yttri Dahl, førsteamanuensis, PHS
6. Marie-Louise Damen, førsteamanuensis, PHS
7. Thomas Dillern, førsteamanuensis, PHS
8. Marit Egge, førsteamanuensis, PHS
9. Birgitte Ellefsen, førsteamanuensis, PHS
10. Ivar Fahsing, førsteamanuensis, PHS
11. Liv Finstad, professor emerita, Universitetet i Oslo
12. Sverre Flaatten, førsteamanuensis, PHS
13. Guro Flinterud, forsker (ph.d.), PHS
14. Pål Frogner, høgskolelektor, PHS
15. Ingvild Magnæs Gjelsvik, stipendiat, PHS
16. Helene Oppen Ingebrigtsen Gundhus, professor, Universitetet i Oslo
17. Mia Koss Hartmann, førsteamanuensis, Copenhagen Business School
18. Geir Heivoll, førsteamanuensis, PHS
19. Steinar Vee Henriksen, politioverbetjent/ ph.d.-kandidat, PHS
20. Linda Hoel, førsteamanuensis, PHS
21. Ragnhild Holm, førstelektor, PHS
22. Nina Jon, førsteamanuensis, PHS
23. Tereza Kuldova, forsker II, OsloMet
24. Paul Larsson, professor, PHS
25. Mariann Stærkebye Leirvik, forsker II, NIBR/ OsloMet
26. Jenny Maria Lundgaard, forsker (ph.d.), PHS
27. Karianne Moen, politioverbetjent/høgskolelektor/ ph.d.-kandidat, PHS
28. Jens Erik Paulsen, førsteamanuensis, PHS
29. Joshua Marvle Phelps, førsteamanuensis, PHS
30. Lillis Rabbing, høgskolelektor/ ph.d.-kandidat, PHS
31. Siv Runhovde, forsker (ph.d.), PHS
32. Trond Kyrre Simensen, politioverbetjent, PHS
33. Pernille Erichsen Skjevrak, forsker (ph.d.), PHS
34. Randi Solhjell, forsker (ph.d.), PHS
35. Gunnar Thomassen, førsteamanuensis, PHS
36. Annette Vestby, stipendiat, PHS
37. Christin Thea Wathne, forskningsleder, AFI/ OsloMet
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!