Politihøgskolen i Oslo. Foto: Torkjell Trædal
Politihøgskolen i Oslo. Foto: Torkjell Trædal

Professor mener regjeringen åpner for å bestemme strukturen ved alle universiteter og høgskoler

Politihøgskolen. Etter å ha sammenlignet Politihøgskolens styreforskrift med hva universitets- og høgskoleloven sier om styrets rolle, konkluderer professor Morten Holmboe ved Politihøgskolen med følgende: Regjeringen åpner for å gripe inn i strukturen ved alle offentlige universiteter og høgskoler.

Publisert

Det nærmer seg vedtak i statsbudsjettet for 2020 — det som ser ut til å bli nøkkelen i hvordan studiestedsstrukturen ved Politihøgskolen skal bli fra studiestart 2020. Justis- og beredskapsdepartementet ga i forslaget til statsbudsjett en befaling til Politihøgskolen om å kutte 150 studieplasser i Oslo.

Det er noe både styret, rektor og fagmiljøet ved PHS i Oslo er sterkt imot.

Rektor Nina Skarpenes frykter kutt i fagmiljøet fra 68 til 26 ansatte, Politihøgskolens styre mener autonomien deres tilsidesettes og ansatte mener styret bør gå dersom justisminister Jøran Kallmyr opprettholder sin instruks om å kutte i Oslo.

I midten av neste uke kommer justiskomiteens innstilling til Stortinget om justisbudsjettet, som Stortinget skal fatte endelig beslutning om 12. desember.

Dersom statsråden vil fastholde at departementet kan bestemme hvor kuttet skal tas, må konsekvensen være at Kunnskapsdepartementet kan treffe tilsvarende beslutninger for alle universiteter og høyskoler.
Morten Holmboe
Professor ved Politihøgskolen

Kamp i kulissene

I kulissene har det, før justiskomiteens innstilling ligger på bordet, pågått en kamp for å få Justis- og beredskapsdepartementet til å begrunne hvorfor departementet mener det er departementet og ikke Politihøgskolens styre som skal vedta hvilke studiesteder høgskolen skal ha.

Stortingsrepresentant Petter Eide (SV), Politihøgskolens styre og Stortingets justiskomité har alle spurt Justis- og beredskapsdepartementet om en juridisk redegjørelse.

Seinest i går sendte justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr sitt svar til justiskomiteen på Stortinget, der han viser til at Politihøgskolens styreforskrift sier at styret har ansvar for «at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet».

Du kan lese hele svaret her.

Dette argumentet har departementet flere ganger vist til som begrunnelse for at de skal beslutte hvilke studiesteder PHS skal opprettholde og hvor kutt i studieplasser skal gjøres.

Fakta

Autonomi-feiden mellom PHS og Justisdepartementet

Politihøgskolen PHS 2, foto: Torkjell Trædal

I vår fikk Politihøgskolen signaler om at antallet studenter kunne bli redusert fra 550 til 400 fra studiestart i 2020.

Styret ved PHS vedtok derfor i april at de ville legge ned det midlertidige studiestedet i Stavern, dersom studentkuttet ble en realitet.

Da forslaget til statsbudsjettet kom, påla Justis- og beredskapsdepartementet PHS å opprettholde Stavern og å gjøre hele kuttet i Oslo.

Det fikk forskere til å reagere. De frykter et kraftig kutt vil føre til en reduksjon i fagmiljøet og mindre forskning - noe andre politiveteraner advarer mot.

Før beslutningen fra departementet, ba Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr rektor Nina Skarpenes om å utrede alternativer der Stavern ikke ble lagt ned. Departementet brøt også disse faglige rådene da de påla å kutte i Oslo.

23. oktober holdt styret ved PHS et ekstraordinært styremøte. Der vedtok de at departementets pålegg om å kutte 150 studieplasser i Oslo, griper direkte inn i styrets autonomi.

I kjølvannet av Khronos saker har flere skrevet debattinnlegg om PHS og styrets autonomi:

14. november uttalte styremedlemmer i en annen Khrono-sak at regjeringen har et forklaringsproblem.

— Kunnskapsdepartementet kan treffe tilsvarende beslutninger for alle universiteter og høgskoler

Professor ved Politihøgskolen og høgskolens fremste ekspert på styrets rolle, Morten Holmboe, har flere ganger de siste par månedene delt sin vurdering av departementets svar om styrets autonomi.

Nå stusser han igjen på at regjeringen vil detaljstyre Politihøgskolen, samtidig som den holder fingrene unna andre universiteter og høgskoler.

Uten å ta navnet «Nesna» i sin munn, mener Holmboe at Justisdepartementets lovtolkning gjør at det langt på vei også er fritt fram for Kunnskapsdepartementet å gripe inn i strukturen ved andre høgskoler og universiteter.

— Dersom statsråden vil fastholde at departementet kan bestemme hvor kuttet skal tas, må konsekvensen være at Kunnskapsdepartementet kan treffe tilsvarende beslutninger for alle universiteter og høyskoler. Det er en tolking som ville utfordre styrenes myndighet i betydelig grad, sier Holmboe til Khrono.c

Mener styreforskriften til PHS og universitets- og høgskoleloven sier det samme

Holmboe har nemlig sammenlignet Politihøgskolens styreforskrift med styreforskriftene i universitets- og høgskoleloven, som de andre universitetene og høgskolene er omfattet av.

I sammenligningen finner Holmboe at også UH-loven inneholder ordlyden som departementet viser til i Politihøgskolens styreforskrift. Alle universiteter og høgskoler skal med andre drives i overenstemmelse med «de rammer og mål som gis av overordnet myndighet».

Han finner også at både UH-loven og Politihøgskolens styreforskrift inneholder en ordlyd om at styrene har ansvar for at «økonomiske ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser om dette gitt av overordnet myndighet, og etter forutsetninger for tildelte bevilgninger eller andre bindende vedtak.»

— Det er fortsatt min oppfatning at det er styret ved Politihøgskolen som står ansvarlig for kvaliteten i forskningen og undervisningen ved Politihøgskolen. Styret har dermed – som ved andre universiteter og høyskoler – ansvar for å bestemme fordeling av studieplasser på de respektive studiestedene, sier Holmboe, som synes Justisdepartementet later til å være tomme for argumenter.

— Dette er tredje gang departementet skriver om sitt syn på de rettslige spørsmålene saken reiser, og jeg kan ikke se at det har vært noen utvikling i departementets argumentasjon.

Kunnskapspolitikere ville ikke ta stilling

Khrono har fredag ettermiddag tilbudt Kunnskapsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet å kommenter Holmboes vurdering.

14. november forsøkte Khrono å få politikere i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til å ta stilling til sammenligningen mellom PHS og andre universiteter og høgskoler, men verken Roy Steffensen (Frp) eller Hans-Fredrik Grøvan (Krf) ønsket ta stilling til PHS.

Justispolitiker Himanshu Gulati svarte følgende, på spørsmål om hvilke grunner han ser for at styret ved PHS skal ha mindre autonomi enn andre høgskolestyrer.

— Når det gjelder formell organisering, har jeg forstått at Politihøgskolen har en annen type organisering enn andre høyere utdanningsinstitusjoner, da Politihøgskolen er unntatt universitets- og høgskolelovens bestemmelser i lovens kapittel 9, 10 og 11 som har egne regler om organisering av statlige universiteter og høyskoler. Bakgrunnen for unntakene er blant annet Politihøgskolens status som sentralt politiorgan etter politiloven § 16. I politiloven § 24 a fremgår det at Politihøgskolen er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Rent politisk er det også en forskjell, ettersom staten forventes å ha et annet ansvar for å ansette de som utdannes ved politihøgskolen enn det som er tilfellet ved andre utdanninger, skrev Gulati til Khrono.