Universitets- og høgskolerådet ber justisministeren vise høgskolestyre respekt
Autonomi. Universitets- og høgskolerådet stiller seg bak Politihøgskolens styre i kampen om hvem som skal bestemme høgskolens studiesteder.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Like før jul sendte Universitets- og høgskolerådet (UHR), organisasjonen som samler de akkrediterte universitetene og høgskolene, et brev til justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr (Frp).
I brevet signert av styreleder og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, ber UHR statsråd Kallmyr om å respektere at Politihøgskolens styre sin vurdering om at det er styret som skal beslutte den interne organiseringen av høgskolen.
— Når det gjelder selve lokaliseringen av Politihøgskolen, er det noe vi i UHR egentlig ikke har noe synspunkter på. Vi har heller ikke forutsetning for å vurdere dimensjonering og hvor mange studenter man skal ta opp. Vårt anliggende er å argumentere for at styret må få gjøre det som er styrets jobb, og at man skal ha tillit til at styret skal få gjøre sine oppgaver, sier styreleder for UHR, Dag Rune Olsen, til Khrono.
FAKTA
Autonomi-feiden mellom PHS og Justisdepartementet
I vår fikk Politihøgskolen signaler om at antallet studenter kunne bli redusert fra 550 til 400 fra studiestart i 2020.
Styret ved PHS vedtok derfor i april at de ville legge ned det midlertidige studiestedet i Stavern, dersom studentkuttet ble en realitet.
Da forslaget til statsbudsjettet kom, påla Justis- og beredskapsdepartementet PHS å opprettholde Stavern og å gjøre hele kuttet i Oslo.
Det fikk forskere til å reagere. De frykter et kraftig kutt vil føre til en reduksjon i fagmiljøet og mindre forskning - noe andre politiveteraner advarer mot.
Før beslutningen fra departementet, ba Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr rektor Nina Skarpenes om å utrede alternativer der Stavern ikke ble lagt ned. Departementet brøt også disse faglige rådene da de påla å kutte i Oslo.
23. oktober holdt styret ved PHS et ekstraordinært styremøte. Der vedtok de at departementets pålegg om å kutte 150 studieplasser i Oslo, griper direkte inn i styrets autonomi.
I kjølvannet av Khronos saker har flere skrevet debattinnlegg om PHS og styrets autonomi:
- Rektor Nina Skarpenes understreket viktigheten av å ta vare på den høgskoleakkrediterte utdanningen.
- 37 forskere skrev under opprop for å bevare faglig frihet.
- Morten Holmboe mener styret har plikt til å gjøre det de selv mener er best.
14. november uttalte styremedlemmer i en annen Khrono-sak at regjeringen har et forklaringsproblem.
29. november fastholdt professor Morten Holmboe at dersom regjeringen griper inn i PHS, så åpner de også for å gripe inn ved andre høgskoler og universiteter.
12. desember vedtok Stortinget budsjett-forslaget uten endringer. Det betyr at kuttet står ved lag og skal gjennomføres i Oslo — slik Justis- og beredskapsdepartementet ser det.
Mener det gå utover målene til Politihøgskolen
Det som startet med at regjeringen vedtok å kutte antall studieplasser fra 550 til 400, har i løpet av høsten utviklet seg til å bli en kamp om PHS-styrets rolle og autonomi. Justis- og beredskapsdepartementet har stått hardt på at departementet har rett til å bestemme at alle de 150 studieplassene som skal kuttes, skal kuttes i Oslo — stikk i strid med styrets ønske og rektors faglige råd.
Styret ved PHS, som ønsker å legge ned studiestedet i Stavern, mener på sin side det er deres rolle å beslutte hvilke studiesteder Politihøgskolen skal ha. Universitets- og høgskolerådet stiller seg nå på styrets side i spørsmålet om autonomi.
«Ved å sette styrets beslutninger og anbefalinger til side, vil statsråden undergrave styrets autoritet og dermed handlingsrom for å nå ambisiøse mål for Politihøgskolen», heter det i brevet fra UHR til justis- og beredskapsministeren (les hele brevet ved å klikke på denne lenken).
Khrono har stilt justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr spørsmål om brevet. Kommunikasjonsavdelingen i departementet opplyser at de vil svare ved å sende over svarbrevet fra statsråden når det foreligger.
Åpne for andre argumenter fra departementet
I brevet skriver UHR at Politihøgskolen som høgskoleutdanning er forskningsbasert, og at det er vesentlig at høgskolen har et sterkt fagmiljø for å drive forskning- og utviklingsarbeid. Dette frykter både rektor og ansatte ved fagmiljøet i Oslo kan utarmes, dersom antall studenter i Oslo reduseres kraftig og PHS står igjen med tre små studiesteder.
Samtidig erkjenner UHR at PHS er en utdanningsinstitusjon som også kan sies å ivareta andre oppgaver enn det rent utdanningsmessige. For eksempel er PHS med sine skytebaner og innkvarteringsmuligheter vertskap for både årlig trening og etterutdanning av operative politifolk.
— Det kan være andre hensyn som ikke styret har forutsetning for å vurdere, som eieren av høgskolen selvsagt kan argumentere for. Det kan være at PHS har en rolle i beredskapsarbeid eller lignende, forhold som faller utenfor den særskilte oppgaven styret har med å forvalte ressursene innen forskning, høyere utdanning og kompetanse, sier Dag Rune Olsen.
— En innvending fra PHS-styret og ansatte er at de ikke har fått presentert noen argumenter fra Justis- og beredskapsdepartementet for hvorfor de vil gjøre hele kuttet i Oslo, tross gjentatte henvendelser?
— Nei, men det er fullt ut mulig for eier å orientere styret om andre forhold man ønsker å legge til grunn for strukturen. Det kan gjøres skriflig eller gjennom ordinære kanaler som etatstyring , tildelingsbrev eller annet. Det er fullt mulig for staten å uttrykke at staten har andre behov i tillegg til den rene kjernevirksomheten som styret representerer, forklarer Olsen.
Det er ikke urimelig at man samordner seg internt mellom departementene om institusjonell autonomi og styrenes rolle.
Dag Rune Olsen
Å rydde i eget hus
Uttalelsen er UHR sin andre uttalelse i 2019, der rådet ber om respekt for autonomien til styret ved en medlemsinstitusjon.
I juni skrev 32 rektorer under på en uttalelse der de ba om respekt for autonomien til styret ved Nord universitet, da debatten om nedleggelse av studiesteder tok til for fullt.
— Er det likheter mellom disse sakene, slik du ser det?
— Situasjonen for de to institusjonene er distinkt forskjellige. Men det som kan sies å være felles, er at når institusjonens øverste myndighet fatter vedtak som det kan være politiske syn på, enten det er nasjonale eller distriktspolitiske syn, så får man prøvd om institusjonenes autonomi er verdt noe eller ikke, sier Olsen.
Og det mener han er spesielt interessant, når Norge jobber internasjonalt for å sette nettopp autonomi på dagsorden.
— Nå for tiden jobber vår statsråd hardt gjennom European research area (ERA), der Norge er assosiert medlem, for at institusjonell autonomi skal bli en kjerneverdi for universiteter og høgskoler i Europa. Vi ser mange trekk i Europa i dag der institusjonenes autonomi og akademisk frihet møter begrensninger. Det blir spennende å se om man går i den retningen, men det er ikke nok å arbeide for dette på den europeiske arenaen. Man må også jobbe med det nasjonalt og forklare institusjonell autonomi er riktig og viktig, sier Olsen, som håper at institusjonell autonomi får en plass i den nye universitets- og høgskolelov.
— I dag er institusjonell autonomi ikke noe som eksisterer i juridisk forstand, selv om det er noe statsråder og ledere snakker varmt om. Så når de blir utfordret kan det være vanskelig å stå opp for den.
— Det kunne vært nyttig med en juridisk definisjon av institusjonell frihet i tilfellet PHS, mener du?
— Ja. Også jeg skjønner at PHS som utdanner en særskilt og samfunnskritisk etat har noen spesielle trekk ved seg. Men lovverket og hele ambisjonen for PHS har vært å få høgskolen over i samme format som andre universiteter og høgskoler, og da er det ikke urimelig at man samordner seg internt mellom departementene om institusjonell autonomi og styrenes rolle — og hvor begrensningene skal gå, sier Olsen.
Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om de har hatt dialog med Justis- og beredskapsdepartementet om PHS-styrets autonomi, samt om det ikke kan fremstå som et paradoks at man jobber hardt for institusjonell autonomi i Europa, men samtidig har en tilsynelatende uavklart situasjon rundt autonomien til en statlig høgskole her hjemme.
«Det er JD som i forskrift til politiloven har fastsatt bestemmelser om styring og organisering av Politihøgskolen. Spørsmål om PHS autonomi må derfor rettes til JD», svarer Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling.
