Valgkamp og faglig forankring ved NMBU

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er lett å tenke at valg eller ansettelse av rektor ved et universitet bare handler om hvordan man rekrutterer en god leder. På fagforeningenes valgmøte den 11. mars fikk vi oppleve hvorfor det er så mye mer enn det. I en fullpakket sal glødet engasjementet både hos de tre meget kompetente rektorteamene, og blant publikum. 

Universitetene er avhengige av det faglige engasjementet for å blomstre, og visner om de ansatte blir redusert til brikker i et toppstyrt spill. Få andre arenaer enn en valgkamp, der rektorkandidatene må svare for seg blant kollegaer topptrent i sylskarp kritikk, fremmer dette livsviktige engasjementet bedre. I tillegg fungerer en slik valgprosess som en nyttig påminnelse for hele universitetsledelsen om hvor den reelle utøvende makten ligger.

Det føles nesten som å ha våknet fra en forheksing — påført ved at daværende universitetsstyre ble forledet til å vedta en «midlertidig» overgang til ansatt rektor i forbindelse med sammenslåingen av daværende Universitet for miljø- og biovitenskap og Veterinærhøgskolen i 2014.

NMBU

Valgkamp i Ås om parkering, oppsigelser og ledermodell

Følelsen av at ledelsen har fjernet seg mer og mer fra det faglige grunnfjellet som hele universitetet hviler på, har vært påtagelig i hele organisasjonen. Rektorer har blitt ansatt i lukkede prosesser der eksterne konsulenter har fått boltre seg i gåtefulle personlighetstester og diffuse kvalifikasjonskriterier, mens innsikt i de åpenbare særtrekkene som gjelder for ledelse ved universiteter har fått oppsiktsvekkende lite plass. Resultatet har dessverre i noen tilfeller vært deretter. 

På toppen av det hele har kandidater fått lov til å være unntatt offentlighet, med en fullstendig forsegling av ansettelsesprosessen som resultat. Det er lett å undervurdere den sterkt disiplinerende effekten på faglig forankring at beslutningsmakten flyttes til universitetets borgere.

Men det er etter mitt syn ikke bare rekrutteringsformen for rektor som har hatt betydning. Vel så viktig er overgangen fra delt ledelse til såkalt enhetlig ledelse. 

rektorvalg ved NMBU

Det blir minst tre team i rektorvalget i Ås

Personlig mener jeg at ordningen med rektor som både administrerende direktør og faglig leder har vært ugunstig. Min erfaring er at når rektor skal ha begge disse rollene, har rektor skjøttet begge for dårlig. Engasjementet for jobben som administrerende direktør har vært laber, enten som følge av lav interesse for denne delen av arbeidet, eller som følge av manglende administrativ kompetanse. Derfor har denne jobben i for stor grad har vært lempet over på administrasjonsdirektøren, som formelt skulle hatt en lang mindre fremtredende rolle. 

Dette har ført til uavklarte rollefordelinger og, slik jeg ser det, handlingslammelse og uklar maktfordeling. Samtidig har det faglige fokuset blitt redusert, noe som i hvert fall delvis kan forklares av de administrative rollene en ansatt rektor tross alt har.

Men den viktigste årsaken til det jeg opplever som redusert faglig forankring av ledelse ved universitetet er at vi har ekstern styreleder. 

NMBU

Det blir valgt rektor ved NMBU

For det første vil en ekstern styreleder naturlig nok verken ha samme engasjementet eller samme mulighet til å bruke mye tid på sitt styrelederverv som rektor ville hatt. Styreleder må derfor i stor grad lene seg på administrasjonen i styreledervervet. 

De styrelederne ved NMBU som departementet har utpekt har gjennom sin betydelige ledererfaring vært svært kompetente når det gjelder formell ledelse. Men de har manglet innsikt i universitetenes kultur og natur gjennom solid erfaring som (faglig) ansatt. 

I for stor grad har styrelederne tatt utgangspunkt i sine erfaringer fra ordinære produksjonsbedrifter, der produksjonen og produktet i stor grad defineres ovenfra og gjennom hierarkiske strukturer. De har ikke i tilstrekkelig grad forstått at ledelsesstrukturen ved et universitet ligner mest på en omvendt pyramide. Hva produktet er og hvordan det produseres og distribueres er i alt overveiende grad styrt av hver enkelt faglig ansatt. Dette er til og med nedfelt i universitetsloven. 

For å sette det på spissen kan det sies at ledelsens rolle i betydelig grad er redusert til å sørge for at lysene er på og at det legges minst mulig hindringer i veien for det gode arbeidet som skjer i de faglige enhetene.

Debatt ● Arve Hjelseth

Sjokket i Ås — la det aldri skje igjen?

Jeg vet ikke hvorfor rektor som faglig leder, administrerende direktør og universitetsstyrets sekretær ikke har klart å få til bedre faglig forankring av universitetsledelsen. Gitt de styringsutfordringene nevnt over, er det godt mulig det har vært en mye vanskeligere jobb enn det har sett ut som fra utsiden. 

Nåværende rektor Siri Fjellheim har på imponerende vis trådt inn i rektorrollen på svært kort varsel etter forrige rektors plutselige avgang. Hun skal derfor ha all ros for å ha ledet universitetet gjennom to krevende år.

Men heller ikke Fjellheim har lykkes i den faglige forankringen av lederarbeidet. På tirsdagens valgmøte opplevde jeg at Fjellheim lempet ansvaret over på styret når hun ble kritisert for manglende forankring og for ikke å ha tatt tak i de økonomiske utfordringene tidligere. 

Gitt mine snart 8 år i universitetsstyret kan jeg ikke la det forbli uimotsagt. Det har ikke manglet på engasjement for verken større faglig forankring eller en mer forsiktig pengebruk blant interne styremedlemmer, slik også styremedlem og rektorkandidat Vincent Eijsink påpekte på gårsdagens møte. 

Problemet slik jeg ser det er at Fjellheim ikke i tilstrekkelig grad har utøvet sin makt gjennom å arbeide tett med faglige ledere på lavere nivå og med oss interne i styret. Tross alt er det rektor som forbereder og legger frem saker for styret, og universitetets borgere har flertall i styret. Jeg opplever at lojaliteten og det lyttende øret i for stor grad har blitt rettet oppover heller enn nedover.

styremøte

Vil etablere et omstillings­råd. Møter motstand fra tillitsvalgte

Gitt utfordringen med styringsformen kan man likevel være fristet til å tilgi vår rektor at hun ikke har klart å få til den faglige forankringen som er så avgjørende for et universitet. Men i så fall er det desto mer utilgivelig at Fjellheim med nebb og klør kjempet mot det vedtaket som mer enn noe annet ville gitt henne makten som er nødvendig. Heldigvis tapte hun kampen mot vedtaket om valgt rektor, selv om det var med knappest mulig margin. 

Derfor kan vi nå sørge for at vi velger et rektorat som vi er sikre på fremmer engasjement gjennom faglig forankring og medvirkning. Det er kun slik en rektor kan sørge for at ledergjerningen bærer frukter.

Debatt ● Inga Berre

Demokrati er mer enn en teoretisk mulighet for valg