Universitetene har en viktig rolle i solidaritet med Myanmar

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi, en gruppe akademikere, helsearbeidere og politikere fra Myanmar og det internasjonale samfunn, ser med stor bekymring på hvordan militærkuppet i Myanmar for fire år siden har stoppet den positive demokratiutviklingen, skapt enorme lidelser for befolkningen, og ødelagt landets helsevesen gjennom drap og arrestasjoner av helsepersonell og ødeleggelse av helseinfrastruktur.

Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for helse og samfunn, har hatt omfattende samarbeid innen forskning og høyere utdanning med universiteter i Myanmar fra 2009 til militærkuppet den 1. februar 2021 — blant annet MY-NORTH prosjektet finansiert av Norad. 

Etter kuppet besluttet det norske utenriksdepartementet å stoppe alle stat-til-stat-prosjekter mellom Norge og Myanmar. I forkant av departementets beslutning var det et uttalt ønske fra prosjektleder ved UiO og samarbeidspartnere i Myanmar å midlertidig stoppe MY-NORTH-prosjektet med bevilgning på 20 millioner kroner for å unngå at militærjuntaen skulle dra nytte av midlene. 

Myanmar

Studenten ble et av mange ofre for militærets brutale makt mot demonstrantene

De fleste samarbeidspartnerne deltok aktivt i de fredfulle masseprotestene mot militærjuntaen.

En positiv utvikling etter kuppet er opprettelsen av den sivile regjeringen, National Unity Government (NUG) – som samarbeider med de fleste etniske grupperinger i Myanmar om et fremtidig føderalt demokrati. Et slikt styresett kan se dagens lys om ikke lenge, da de ulike etniske militære i samarbeid med Folkets forsvarsstyrke (PDF) stadig vinner mer og mer land fra kuppmakerne. 

Denne regjeringen, med den fengslede nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi som leder, representerer et fremtidshåp. Håpet har også skyggesider, en av ministrene i NUG, professor Zaw Wai Soe, tidligere rektor ved University of Medicine 1 og en viktig samarbeidspartner i MY-NORTH-prosjektet, risikerer dødsdom in absentia for sin lederrolle i Civil Disobedience Movement (CDM) og NUG. Han er medforfatter i denne kronikken.

utenriks

Studenter dømt til døden: — Dommene bør omgjøres

Andre samarbeidspartnere i MY-NORTH har også blitt rammet. Nylig ble professor Nay Soe Maung, tidligere rektor ved University of Public Health, fengslet i tre år for å ha protestert mot kuppet gjennom sosiale medier. 

Dr. Aung Soe Htet, en annen sentral aktør i MY-NORTH, rømte til Norge etter 9 måneder på flukt fra militærjuntaen til beskyttelse av Scholars at Risk-programmet som forsker ved Institutt for helse og samfunn, UiO. Han arbeidet under helseministre i Myanmar de siste 15 årene før militærkuppet hvor han samtidig tok både mastergrad og doktorgrad ved Det medisinske fakultet, UiO. Han risikerer mer enn 10 års fengsel for å ha deltatt i CDM og NUG. Han er medforfatter i denne kronikken.

Krigene i Ukraina og Gaza har overskygget hendelsene i Myanmar. Selv om det var stor entusiasme blant norske myndigheter, næringsliv og akademia om å støtte Myanmar i demokratiprosessen etter at tidligere utenriksminister Eirik Solheim gjennomførte Norges første offisielle besøk til landet i januar 2009, har det vært lite mediedekning i Norge om hendelsene etter kuppet.

Ifølge FN trenger 19,9 millioner av Myanmars 57 millioner innbyggere akutt beskyttelse og humanitær hjelp, inkludert 6,3 millioner barn, og det er 3,5 millioner internt fordrevne flyktninger og nær 150000 har allerede krysset grensene til naboland.

Militærjuntaen og pro-militære grupper har ødelagt over 100000 hjem og eiendommer og drept 6207 demokratiforkjempere og sivile og arrestert 28350 personer. Sivilbefolkningen i motstandsområder ble brent levende, juntaen gjennomførte massakrer og brukte landsbyboere som menneskelige skjold.

Helsesystemet er angrepet av militærets brutalitet. 345 helsefasiliteter er ødelagt, og 133 helsearbeidere er blitt drept, mange arrestert og avskjediget. Drap på helsearbeidere og ødeleggelse av helseinfrastruktur, som har økt drastisk i krig og konflikt de siste 20 årene, viser at Genève-konvensjonene, moral, menneskelighet og rettferdighet er glemte kapitler. Det er behov for å styrke institusjoner og globale allianser som har som formål å stoppe slike avskyelige handlinger og å holde overgriperne ansvarlige.

Fra arkivet

Ber Søreide bla opp ekstra midler for utsatte studenter fra Myanmar etter kuppet

Det har vært en økning i depresjon og angst fra 18 prosent før kuppet til 61 prosent i 2021 som kan tilskrives kombinasjonen av krig og konflikt, tvungen migrasjon, COVID-19-pandemien og et svekket helsesystem etter kuppet. De som er direkte berørt av kuppet eller indirekte av tvungen forflytning, tap av beskyttende faktorer som familie, økonomisk beskyttelse og sosioøkonomiske faktorer, er i faresonen for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst, depresjon og andre psykiske lidelser.

Som et bidrag til å sette demokratiseringsprosessen tilbake på rett spor, foreslår vi å bruke helse som en bro for fred, en WHO-strategi, gjennom styrking av helsetjenester og levering av humanitær hjelp til flyktningene i grenseområdene og vanskelig tilgjengelige områder inne i Myanmar. Rettferdighet i helsetilgang er avgjørende for å skape fredelige samfunn, og her kan Sammenslutningen av sørøstasiatiske nasjoner (ASEAN) og nasjoner som Norge, bidra ved å styrke samarbeidet mellom NUG, etniske- og frivillige organisasjoner. 

Gjenoppbyggingen av helsesystemet bør bygge på eksisterende etniske styringsstrukturer, som et viktig skritt mot føderalt demokrati. Imidlertid må ASEAN og FN-organisasjoner sammen med det globale samfunnet presse militærjuntaen til å tillate humanitær hjelp og tilbud om helsetjenester til alle regioner i Myanmar. Det må gis støtte til klinikker i grenseområdene, som Mae Tao Clinic i Mae Sot på thailandsk side, og andre helsefasiliteter som drives av etniske- og lokale helseorganisasjoner, internasjonale ikke-statlige organisasjoner og den thailandske offentlige helsesektoren. 

Debatt ● Styringsgruppa for Scholars at Risk Norge

Nye trusler mot akademisk frihet og solidaritet

En slik støtte og partnerskap kan nå flere sårbare befolkninger og vil forbedre helsevesenets evne til å levere helsehjelp. Thailand beveger seg mot en helsestrategi i grenseområdene mot Myanmar som en del av den globale helsesikkerhetsagendaen. Det er derfor viktig med en bærekraftig relasjon med Thailand for beskyttelse av menneskerettigheter og helsesikkerhet for begge land, spesielt for de mest sårbare og marginaliserte gruppene.

ASEAN kunne også engasjere seg mer direkte ved å levere utstyr for selvforsvar, medisinsk hjelp og ta imot flyktninger, slik EU gjør i forbindelse med krigen i Ukraina. Verdens universiteter kan også bidra ved å ta imot flyktninger for videre studier uten å kreve skolepenger, og de kan ansette forskere, for eksempel gjennom Scholars at Risk eller Scholar Rescue Fund-systemene. 

UiO har nylig tatt initiativet til et globalt universitetsakademi som har som formål å tilby internasjonalt anerkjente høyere utdanningskurs og grader for flyktninger, fordrevne studenter og deres lokalsamfunn. Over tid kan initiativet være til hjelp for flyktninger fra Myanmar, samt bidra til UNCHRs mål om å doble tilbudet til høyere utdanning for flyktninger fra dagens 15 prosent til 30 prosent innen 2030. 

Studentaktivister

Ti år med Students at Risk. Mener ordningen er viktigere enn noen gang

Kapasitetsbygging gjennom universitetssamarbeid kan dessuten åpne dører for tradisjonelt diplomati som på sin side må legge press på militærjuntaen for å tillate humanitær tilgang og beskyttelse av helsepersonell.

Grunnloven av 2008 som ble designet av militæret for å sikre offiserer 25 prosent av plassene i parlamentet må kanselleres. Det er også behov for å oppheve forbudet mot Nasjonalligaen for demokrati (NLD), samt holde militærregimet ansvarlig for brudd på menneskerettighetene og stille de skyldige for retten internasjonalt. Ekte fred kan bare oppnås gjennom rettferdighet. 

Det internasjonale samfunnet må stå i solidaritet med folket i Myanmar i deres streben etter demokrati og menneskerettigheter.

Innlegget er skrevet av:

Espen Bjertness, professor ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Aung Soe Htet, lege og Scholars at Risk-forsker ved UiT Norges arktiske universitet

Zaw Wai Soe, professor og Helse- og utdanningsminister i National Unity Government of Myanmar (NUG)

Cynthia Maung, lege og grunnlegger av Mae Tao Clinic, Thailand

Lars Lien, professor ved Universitetet i Innlandet og leder av Norsk Psykiatrisk forening

Ole Petter Ottersen, professor ved Institutt for basalmedisin, Universitetet i Oslo, og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo og Karolinska Institutet i Stockholm