Ber Søreide bla opp ekstra midler for utsatte studenter fra Myanmar etter kuppet

Brussel (Khrono): Da juntaen gjenåpnet universitetene i Myanmar tidligere denne måneden var det en ting som manglet: Studenter. Noen var det riktignok, men ifølge ulike kilder holdt de fleste seg unna.

— De boikotter, for i det øyeblikket studentene drar tilbake til universitetene bidrar de til å legitimere militærkuppet. Derfor er det omtrent ingen som har dratt tilbake.

Det sier SAIH-leder Sunniva Folgen Høiskar til Khrono. Hun legger til at mange av dem derfor ikke får fullført graden.

Mens studentene fortsetter protestene mot kuppet i starten av februar, retter SAIH sammen med Raftostiftelsen nå en bønn til Utenriksdepartementet. I et brev adressert til utenriksminister Ine Eriksen Søreide ber de om at de legges på bordet en ekstrabevilgning for Students At Risk, for å sikre at studenter fra Myanmar kan få fullført graden i Norge.

«Vi vet at mange av de som nå risikerer å bli utsatt for forfølgelse og ulike typer represalier er studenter knyttet til demokratibevegelsen i landet. Flere av disse vil kunne få store utfordringer knyttet til å fullføre studiene sine på grunn av sitt fredelige engasjement for demokrati og menneskerettigheter», heter det i brevet, som ble sendt i april, men de fortsatt ikke har fått svar på.

— Vil trolig være umulig å returnere

Som Khrono har skrevet om tidligere har juntaen slått ned på protestene mot kuppet med brutal voldsbruk og drap på sivile.

— Militærets taktikk er å skape mest mulig frykt, det gjør de ved å være mest mulig hensynsløse. De skyter for å drepe, slik seniorforsker Marte Nilsen ved Institutt for fredsforskning (Prio) beskrev militærets voldsbruk for en tid siden.

Studentene har siden starten spilt en sentral rolle i protestene. Svært mange er blitt arrestert. Høiskar viser til at situasjonen fortsatt er uklar for mange, ikke minst de som har stått fremst under protestene.

— F0r mange av dem vil det trolig være umulig å returnere til universitetet. De vil i verste fall ble straffeforfulgt, og du har ikke veldig lyst til å ende i et burmesisk fengsel, sier hun.

Men det er ikke bare de som har stått fremst som vil slite med å fullføre utdanningen, det gjelder for de fleste, sier Høiskar og viser til studentenes boikott av åpningen av universitetene.

Tusener av ansatte er blitt suspendert

Det er ikke bare studentene som rammes av deltakelse i protestene mot kuppet. Ifølge University World News har så mange som 13.000 universitetsansatte blitt suspendert for å ha deltatt i sivil ulydighet mot juntaen.

De beskriver også hvordan studenter og andre fortsetter å protestere til tross for militærets bruk av vold for å skremme sivile. Torturen og drapene på sivile fortsetter.

Høiskar viser til at ikke bare studentene, men også mange akademikere, har boikottet åpningen av universitetene.

— De har hatt ulike former for protester mot gjenåpningen, det er blant annet studenter som har kastet papirfly på portene til universitet for å markere sin motstand mot åpningen og kuppet, sier hun.

Studentopprør viktige i Myanmar

Det er ikke noe nytt at studentene protesterer i Myanmar, det er heller ikke noe nytt at de blir slått brutalt ned på.

Marte Nilsen viste i det nevnte intervjuet med Khrono til at studentbevegelsen alltid har vært en maktfaktor i landet, helt siden kampen som førte fram til uavhengighet fra Storbritannia på slutten av førtitallet. Hun viste også til den organiserte studentbevegelsen har spilt en viktig rolle i en tiårsperiode da man har sett en oppblomstring av sivilsamfunn. Nilsen beskrev også hvordan universitetene i perioder har vært stengt, blant annet i flere år på nittitallet.

• Les hele intervjuet med Nilsen her: Studenten ble et av mange ofre for militærets brutale makt mot demonstrantene

Høiskar sier det har vært en bevisst taktikk fra myndighetene å stenge universitetene.

— De er bekymret for studentopprør, det har en helt spesiell rolle i Myanmar og har hatt store konsekvenser tidligere. Derfor har det vært en helt bevisst strategi å stenge universitetene med en gang de blir litt nervøse. De har også flyttet universiteter ut av byene, splittet campuser, de gjør alt de kan for å hindre det som skjedde nå, med studenter i gatene.

Tror man vil se et fall i kvaliteten

Det er vanskelig å si hva som vil skje med universitetene framover, mener SAIH-lederen.

— Det som er ekstra trist, som jeg også tror er noe av motivasjonen for at studentene nå boikotter universitetene og ikke gir opp, er at det var i ferd med å skje endringer i utdanningssystemet i Myanmar, både i grunnutdanningen og i høyere utdanning. Det var en utdanningsreform på trappene, det begynte så vidt å åpnes opp for kritisk tenking på pensum og i studieplaner, det holdt på å skje noe med kvaliteten.

Alt det blir nå reversert av militæret, legger hun til. Med all sannsynlighet vil man få et fall i kvaliteten, mener Høiskar.

— Det vil bli som det var under juntaen sist, uten kritisk tenking. Sannsynligvis vil man igjen se stenging av universitetene. De er blitt stengt gang på gang tidligere, noen ganger i måneder, av og til over et år, fordi man har vært bekymret for studentmobilisering. Så har man aldri tatt igjen det som er gått tapt på de månedene, utdanningskvaliteten har falt og det har gått ut over studentene.

Høiskar viser til et besøk hun for to år siden hadde hos organisasjoner SAIH samarbeider med i Myanmar.

— Da møtte jeg en student som sa at hun gikk på universitetet, fordi hun måtte ha papirer på en grad for å få en jobb, men så drar hun til vår partnerorganisasjon for å faktisk lære noe, en sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med å tilby utdanning. Hun lærte mer på deres korte kurs enn på universitetet. Det sier ganske mye om situasjonen.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Urealistisk før neste høst

Så hvor raskt ser de for at studenter kan komme fra Myanmar for å studere i Norge gjennom Students At Risk? Det er vanskelig å si, svarer SAIH-lederen. Det avhenger blant annet av hva som skjer med kuppet.

— Men det ser ikke ut til å komme noen løsning på kort sikt, og mange av studentene vil uansett ha dette behovet i lang tid framover.

Det kan ta tid før du får plass i programmet, sier hun og legger til at det neppe er realistisk at noen kommer før studiestart neste høst.

Hun viser også til at det er startet opp et Students at Risk-program i Tyskland, og at de håper på å få på plass et europeisk samarbeid som skal gjøre det mulig å ta opp studenter i flere land. Ifølge Høiskar er det blant annet «bevegelser» i den retning i Danmark.

I brevet fra SAIH og Raftostiftelsen vises det også til at det ble gitt en lignende spesialbevilgning for at Students At Risk kunne ta imot flere studenter fra Hviterussland. Den gang ble det også bedt om ekstra midler til språkopplæring for aktuelle kandidater, det ber de også om for studenter fra Myanmar.

Khrono har bedt Utenriksdepartementet om svar på om det er aktuelt med en ekstrabevilgning som det SAIH og Raftostiftelsen har etterlyst.