Studenten ble et av mange ofre for militærets brutale makt mot demonstrantene

Brussel (Khrono): — La dem drepe meg her og nå, la dem drepe meg i stedet for sønnen min, for jeg takler det ikke lenger.

Ordene er fra en video som ble lagt ut på Facebook forrige uke. Stemmen tilhørte moren til Khant Nyar Hein. Medisinstudenten ble drept søndag for en drøy uke siden, under protester mot militærkuppet i Myanmar første oktober.

Det var den blodigste dagen så langt siden kuppet. 74 demonstranter skal ha blitt drept denne dagen alene. En av dem var altså den unge medisinstudenten i Yangon.

— Revolusjonen vår må seire, sang medstudenter da de fulgte med på gravferden tirsdag forrige uke.

Prio-forsker: — De skyter for å drepe

Studenten ble ikke det første offeret, heller ikke det siste.

— Militærets taktikk er å skape mest mulig frykt, det gjør de ved å være mest mulig hensynsløse. De skyter for å drepe.

Dét sier seniorforsker Marte Nilsen ved Institutt for fredsforskning (Prio) til Khrono. Slik beskriver hun militærjuntaens brutale voldsbruk mot protestene siden militæret tok makten i landet.

I protestene spiller studentene en sentral rolle.

Til sammen skal godt over 2000 personer ha blitt arrestert siden kuppet. Fra arresten kommer vitnesbyrd og tydelige tegn på tortur mot studentledere og andre.

Mellom 200 og 250 er blitt drept.

— Mange er drept av skader, men veldig mange er blitt skutt i hodet eller brystet, av skarpskyttere som står på hustakene og tar ut folk, sier Nilsen og beskriver en terrorisering der militæret også er ute om natta og skyter skarpt, eller ramponerer eiendom, i en vandalisering både politiet og militæret står for.

— Politiet er en ting, de kan være veldig brutale, men mange av soldatene som er utstasjonert i gatene nå er spesialstyrker som er trent for å drive krigføring i jungelen og ramponere landsbyer. De gjør det de alltid har gjort der, men nå skjer det midt i byen, alle ser det, det blir filmet og streamet live på Facebook, sier hun.

Over 60 skoler og campuser okkupert

Unicef, Unesco og Redd Barna sendte fredag ut en felles pressemelding der de skriver at sikkerhetsstyrker skal ha okkupert mer enn 60 skoler og universitetscampuser i 13 stater og regioner. De beskriver det som et alvorlig brudd på unges rettigheter og ber styrkene om å umiddelbart forlate de okkuperte utdanningsinstitusjonene.

Det er ikke tilfeldig at de slår hardt ned på studenter og universiteter. Ifølge Nilsen har studentbevegelsen alltid vært en maktfaktor i landet, helt siden kampen som førte fram til uavhengighet fra Storbritannia på slutten av førtitallet.

Hun peker på studentopprøret i mars 1988 som det mest kjente, men legger til at studentene også var viktige under det som ble kjent som munkeopprøret i 2007, da munkene sto i sentrum for protestene men raskt fikk støtte fra blant annet studentene.

Selv om studentene atter spiller en viktig rolle handler det ikke bare om studener. Prio-forskeren viser til hvordan du har hatt en periode på ti år med oppblomstring av sivilsamfunn i landet. Det er unge som har vokst opp i denne perioden som står i sentrum for protestene, noen er så unge som femten år, andre er i starten av trettiårene.

— Det er den generasjonen som er under utdanning og i en definerende fase av livet, sier Nilsen.

Studentbevegelsen har vært sentral

Prio-forskeren viser til at den organiserte studentbevegelsen har vært viktig i denne tiårsperioden. Hun peker på protester mot nye utdanningslover i 2014-15, der studentene presset på for medbestemmelse og ville teste rammene for demokratiet.

— Det de sa eksplisitt selv var at de ville teste rammene for demokratiet, se hvor mye medbestemmelse en var villig til å gi. Om det var begrenset til å stemme hvert femte år, eller om en også kunne ha medbestemmelse i relevante saker som utdanningsloven.

Protestene ble slått ganske brutalt ned på, sier hun og legger til at det blant annet handler om at militæret er litt redde for studenter som begynner å røre på seg.

— Det er de nok enda, selv om jeg tror at militæret ikke er helt på ballen med tanke på hva som er den store fienden akkurat nå, sier hun og viser til at de første som ble arrestert da militæret tok makten ikke bare var landets leder Aung San Suu Kyi og regjeringsapparatet, men også veteraner fra opprøret i 1988.

— Noen få av dem kan du si er viktige rollemodeller i dag, men det er ikke der kruttet ligger i dag, sier Nilsen.

Fra 1988 til 2021

University World News viser til den 23 år gamle studenten Phone Maw, som ble drept av politiet under opprøret i mars 1988. De forteller om hvordan studenter ved samlet seg i Bago-regionen for å protestere til minne om Maw 13. mars, på dagen 33 år etter drapet.

Soldater svarte med tåregass og skarp ammunisjon. En 19 år gammel førsteårsstudent ble drept.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Nilsen viser til at opprøret i 1988 fortsatt er viktig i landet, og at det er en kontinuitet, selv om det ikke bare er studenter som står for protestene i dag. Hun forteller at mange av de sangene du kan høre på gatene i byer som Yangon nå er de samme som ble sunget under protestene for 33 år siden.

Det er heller ikke noe nytt at makten i landet tar kontroll over universitetene. Nilsen sier de alltid har gjort det når det har vært politisk uro i landet. Hun viser til at alle universitetene var stengt flere år på nittitallet.

— Det var flere lange perioder hvor universitetene var stengt. Samfunnsfag fantes ikke, du kunne studere historie og tannlege, men samfunnsfag har ikke vært et fagområde i Myanmar fram til veldig nylig.

Nilsen forteller at da hun selv kom til landet første gang hadde universitetene vært stengt i flere år. Likevel snakket man om studentene som viktige. Det er en sterk studentidentitet, sier hun og forteller at mange i 1988-generasjonen var «studenter» fram til langt ut på 2000-tallet.

Frykter for full borgerkrig

Nilsen beskriver en fastkjørt situasjon. Hun sier at hun har ventet på en løsning der hærsjefen ble avsatt av militæret, men sier det er mindre sannsynlig jo lengre tid det går.

Hun viser også til at mange i Myanmar har ropt på at det internasjonale samfunnet må gripe inn.

— Demonstrantene har vært ubevæpna. Nå er det mer intifada-aktig i gatene også, fordi folk prøver å beskytte seg, de har egentlig vært helt ikke-voldelige, men så er de bare blitt meid ned. De sier da at dette kan ikke det internasjonale samfunnet se på, vi må ha intervensjon.

Prio-forskeren legger til at det ikke kommer til å skje, og sier at hun fra ulikt hold nå hører mange snakker om at ulike væpnede grupper kan komme til å samle seg i en føderal hær.

— Da er det jo full borgerkrig. Så om det ikke skjer noe og militæret endrer strategi de neste ukene, da er jeg redd for at det kanskje er det som skjer, sier hun.