forskningsindikator

Tellekanter eller ikke. De er avgjørende for karrieren uansett, mener forsker

«Endelig», sier noen, mens andre advarer mot å avvikle de såkalte tellekantene for forskning.

Tellekanter er også avgjørende når forskerne søker om midler fra Forskningsrådet, sier forsker Ingvild Reymert.
Publisert Oppdatert

Diskusjon om en eventuell avvikling av tellekantene i Norge er i gang.

Finansieringsutvalget, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, har blant annet stilt følgende spørsmål til Publiseringsutvalget i Universitets- og høgskolerådet (UHR) om den såkalte publiseringsindikatoren:

Fakta

Tellekanter

  • Tellekanter er den populære termen for systemer for registrering og kvantifisering av forskningsresultater, særlig publikasjoner, og økonomiske belønningssystemer på grunnlag av disse.
  • Tellekantene dokumenterer vitenskapelig produksjon, og er et insentivssytem som oppfordrer forskere til økt publisering, da særlig publisering i mer prestisjetunge kanaler.

Kilde: De forskningsetiske komiteer

  • Hvilke positive og negative effekter har publiseringsindikatoren i dag?
  • Hva vil konsekvensene av en eventuell avvikling bli?
  • Hvis publiseringsindikatoren skal videreføres, bør det gjennomføres noen endringer i indikatoren? I så fall hvilke?

Onsdag erfarte Khrono at Finansieringsutvalget kan innstille på å avvikle publiseringsindikatoren i det norske finansieringssystemet.

Publiseringsutvalget, som har ansvar for forvaltningen av indikatoren i Norge, er svært kritiske til å fjerne den, kommer fram i et notat som svarer på Kunnsapsdepartemetets spørsmål.

— Nødvendig

I notatet, undertegnet av leder Anne Kristine Børresen og sekretær Vidar Røeggen, heter det:

— Indikatoren utgjør også en nasjonal infrastruktur som skaper nødvendig forskningsinformasjon. Arbeidet i denne infrastrukturen motiveres av at indikatoren finnes som et lite innslag i finansieringssystemet. Innslaget bidrar også til nødvendig datakvalitet, og:

— Informasjonen blir borte hvis indikatoren avvikles. Den må da erstattes med andre informasjonskilder uten samme kvalitet og anvendelighet, og dette kan få uønskede følger for norsk forskning.

Fakta

Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler

Dagens bevilgningssystem for universiteter og høgskoler ble fastlagt i 2002. Deretter har det kommet små endringer til., og nå er et nytt utvalg ledet av Siri Hatlen igjen i gang med å se på om det skal og kan gjøres endringer.

I dag består budsjettet til hver enkelt statlige universiteter og høgskoler av tre deler:

  1. Basisbevilgning
  2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme
  3. Resultatbasert del gjennom lukket ramme

1. Basisbevilgning, utgjør i budsjettene for 2022 65,6 prosent *

  • Denne delen ble beregnet i 2003 basert på historiske faktorer. Av høgskoler og nye universiteter noen ganger kalt for den «svarte boksen». En boks de gjerne skulle ha åpnet fordi de mener denne basisbevilgningen premierte de gamle universitetene. I basis ligger eksempelvis også innkalkulert 60 prosent av den bevilgningen institusjonene får til studieplasser. Resten av disse pengene kommer i punkt 2, den åpne rammen.

2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme, utgjør totalt sett 29,8 prosent*

  • Åpen ramme betyr at universiteter og høgskoler ikke konkurrer med andre om disse midlene. Presterer de bedre på faktorene her får de mer penger, uavhengig av hvordan de andre gjør det. I åpen ramme teller avlagte studiepoeng fra studentene, antall kandidater som fullfører på normert tid, antall utveksling studenter (både inn og ut) og doktorgradskandidater. Studiepoengdelen er den langt største i den åpne rammen.

3. Resultatbasert del gjennom lukket ramme, utgjør i snitt 4,6 prosent* av hele budsjettet.

  • Her er rammen lukket og det betyr at universiteter og høgskoler slåss med hverandre om midlene avsatt til dette . De som relativt sett øker mest får mest, rett og slett. Faktorene som teller her er tildeling fra EUs rammeprogram for forskning, tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og vitenskapelig publisering.

*Det er viktig å merke seg at dette er bevilgningen til alle universiteter og høgskoler sett under ett. Fordelingen prosentvis varierer ganske mye mellom de enkelte universiteter og høgskoler, og også over år.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Vil ikke fjerne fokuset

Ingvild Reymert, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), mener det finnes argumenter både for og imot publiseringsindikatoren.

Men:

— Det er helt sikkert at hvis de fjerner publiseringsindikatoren i morgen, kommer ikke forskerne til å tenke at «nå trenger jeg ikke publisere eller bry meg om hvor jeg publiserer», sier Reymert.

Hun legger til at det fortsatt vil være sterke insentiver for å publisere i prestisjetidsskrifter, som gjerne er på engelsk i stedet for norsk.

— Det generelle fokuset på tellekanter som den enkelte forsker opplever er lite knytta opp mot publiseringsindikatoren. Uavhengig av om man ender opp med å fjerne den, vil forskernes bibliometriske indikatorer, de såkalte tellekantene, være helt avgjørende for karrieren deres, sier hun.

Fokus på prestisje

Reymert trekker fram at hvor mye forskerne har publisert og prestisjen på tidsskriftene er avgjørende når de skal søke jobb.

— I ansettelsesprosesser blir man silt på tellekanter. De ser på hvor mye og i hvilke tidsskrifter du har publisert.

Særlig i økonomifaget er det fokus på prestisjepublikasjoner, sier Reymert, men legger til at det gjelder alle fagområder.

— Det samme gjelder når forskere skal søke penger fra Forskningsrådet. Da vil også hvor mye og hvor du har publisert være utslagsgivende for om du får tilslag på søknaden eller ikke.

Fjerne tellekantene

Etter det Khrono har grunn til å tro er nettopp avvikling av de resultatbaserte indikatorene i forskning en av ordningene de vil foreslå å fjerne. Mens indikatorene for utdanning og studiepoeng blir stående.

Verken Finansieringsutvalget eller Universitets- og høgskolerådet (UHR), som skal ha blitt orientert, vil uttale seg om saken.

Viktig når det ble innført

Direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kenneth Ruud, er blant en av mange kritikerne av publiseringsindikatoren. Han er også professor og tidligere prorektor for forskning og utvikling ved UiT - Norges arktiske universitet.

— Jeg er usikker på om publiseringspoeng har vært en optimal måte å lykkes i overgangen til åpen vitenskap og at vi har fokus på kvalitet fremfor kvantitet, sier Ruud.

— Det var viktig når den ble innført, og det har definitivt endret fokus på publikasjoner i internasjonale tidsskrift. Vi har gjort virkelig store fremskritt på publisering, også kvalitetsmessig. Det ser man på flere indikatorer, understreker han.

Men han tror kulturen for publisering er godt innarbeidet i dag.

— Skal man vekte noe mer, så bør man kanskje sørge for at indikatorene som går på EU-finansieringen ikke svekkes. STIM-EU er alternativet for instituttsektoren. Det er viktigere at det styrkes enn at publiseringsindikatoren videreføres.

FFI-direktør Kenneth Ruud

Må fortsette med kvalitetssikring

Ruud er tydelig på at han håper at publiseringsindikatoren fjernes.

— Samtidig håper jeg at den ikke erstattes av for eksempel en indikator for arbeidslivsrelevans. Det tror jeg ikke er mulig å realisere.

Han legger til at man må fortsette arbeidet med å kvalitetssikre tidsskriftene, men at det ikke trenger å inngå i en indikator.

— Forskerne våre må ha tillit til at tidsskriftene de publiserer i har god kvalitet, gjennom en liste over kvalitetssikrede publikasjoner, sier han.

— Og med dagens system skiller man jo mellom «normale» og «prestisjepublikasjoner», eller nivå 1- og nivå 2-tidsskrifter?

— Den biten er jeg spesielt lite fornøyd med, men det viktigste er at vi skiller mellom 0 og 1.

Ruud legger til at FFI ikke er avhengige av midlene fra publiseringsindikatoren, når de blir finansiert av Forsvarsdepartementet.

Danmark avvikler

Også i Danmark har de vurdert å gå bort fra tellekantene. Rett før jul vedtok det danske Folketinget å avvikle Den Bibliometriske Forskningsindikator, og har inngått en ny avtale om finansiering av danske universiteter og høgskoler.

Avtalen innebærer at de fryser nivået på tellekanter til 2021-nivå fram til 2025. Samtidig kompenseres de unge universitetene med økte basisbevilgninger.

Danmark øker i stedet midlene som konkurranseutsettes. Basismidlene til forskning utgjør ca. 9,3 milliarder kroner årlig. I 2019 utgjorde konkurransemidlene 19 prosent, i 2025 skal de utgjøre 23 prosent.

Ikke hellig

Matematikkprofessor ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Helge Holden, mener grunnprinsippet for tellekantene er solid, men vil ikke at tellekantene skal bli et mål i seg selv.

— For meg er ikke tellekanter noe hellig. Det er bare en måte å gi universitetene støtte for forskningsproduksjon. På samme måte som vi måles på hvor mange studenter vi produserer.

Holden trekker fram at før tellekantene var det ingenting å måle på, da kjempet man kun om grunnbevilgningen. Så kom tellekantene:

— Det hadde den tilsiktede og nødvendige konsekvens at forskere begynte å publisere mer. Men når tellekantene blir et mål i seg selv, måler de ikke lenger forskning.

— Hva mener du med at det blir et mål i seg selv?

— Du kan for eksempel får «salamisering». At du deler et langt arbeid i flere små deler og får flere tellekanter av det. Og at det kanskje publiseres flere og mindre viktige arbeider.

NTNU-professor Helge Holden

Ikke urimelig med premiering

— Tellekantene funker godt på større institusjoner, men dårlig på individer. Det er også store forskjeller i publiseringskultur i ulike fag, understreker Holden.

— Hva om man fjerner publiseringsindikatoren?

— Man må finne en eller annen måte å vise at departementet støtter forskning og ønsker å vise at publisering er viktig. Uformidlet forskning kommer det ikke noe ut av, og det var det som var litt av problemet før. Da var det ikke så farlig om man publiserte eller ei.

— Akkurat som departementet premierer studentproduksjon, er det ikke urimelig at de også premierer forskning. Det er bare så mye lettere å telle studenter enn å telle forskning.

Han syns også det er viktig å skille mellom

— Selve grunnprinsippet om at noen tidsskrifter er gode og at noen ikke er så gode er bunnsolid.

Klar tale fra Berge

Professor i retorikk ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, skrev i en facebookoppdatering tidligere denne uka om et mulig forslag fra Finansieringsutvalget om avvikle tellekantsystemet:

«Jeg tror nesten ikke det er sant - endelig blir vi (kanskje?) kvitt det bizarre tellekantsystemet. Tellekantsystemet er en vedvarende skandale - som pinlig nok har spredt seg til andre nordiske land. For humanistiske fag er det fullstendig ubrukelig og korrumperende (jeg vet hvordan det virker i ødeleggende for kunnskapsforståelsen i komiteer og i kamper internt på institutter). De har i/for mange fagmiljøer innebåret en betydelig svekkelse av universitetenes formidlende samfunnsoppdrag, og utvikling av ny forskning på kulturelle mønstre med uklar internasjonal (les anglofon) interesse. De som støtter systemet, er stort sett en uhellig og flau allianse av medisinere, teknologer og naturvitere sammen med en rekke statsvitenskapelige positivister som driver vitenskap som om det er et slags OL. Good riddance!»

Powered by Labrador CMS