Emne: tellekanter

Disse forskerne publiserer mest i Norge

Menn leverer flest tellekanter

Mannlige forskere leverer i snitt flere tellekanter enn sine kvinnelige kolleger, og situasjonen har vært uendret siden 2017. Kvinner leverer i snitt 55 prosent av det menn gjør, målt i publiseringspoeng.

Vil slipe ned tellekantene med europeisk koalisjon og nytt norsk nettverk

— Vi kommer til å bli med, sier OsloMet. — Vi stiller oss spørrende, sier Universitetet i Bergen. Universiteter og høgskoler diskuterer om de skal slutte seg til en europeisk koalisjon. Samtidig bygges det et norsk nettverk.

Enige om nytt evaluerings­regime. UiO advarer mot ekstern kontroll

Europeisk avtale skal bane vei for en reform av evalueringen av forskning. Kvantitative mål skal telle mindre. Må være basert på tillit, ikke kontroll, mener Universitetet i Oslo.

Flertall i UiB-styret vil beholde tellekantene

Hatlen-utvalget har foreslått å fjerne tellekantene for publisering. Bare to styremedlemmer ved Universitetet i Bergen er enig.

«Å ta bort forskningsbasert finansiering er et feilgrep»

Hatlenutvalgets rapport har to grunnleggende svakheter mener instituttleder ved Universitetet i Bergen.

Fersk NTNU-direktør om utviklingsplaner: Vil få en dominerende plass

— Dette er ramme alvor, sa Bjørn Haugstad under sitt første styremøte som NTNUs toppdirektør. Han sier utviklingsavtalene framover kommer til å få en dominerende plass.

— Enklere å bli professor i Norge enn ute i Europa

Professor Ulrich Dettweiler mener det er for lite kvalitetssikring rundt kompetanse etter doktorgraden i Norge. — Det er lettere å bli professor når man bare kan søke opprykk, sier han.

Tellekanter eller ikke. De er avgjørende for karrieren uansett, mener forsker

«Endelig», sier noen, mens andre advarer mot å avvikle de såkalte tellekantene for forskning.

Konsekvenser av å avvikle publiserings­indikatoren

Leder og sekretær i Det nasjonale publiseringsutvalget advarer mot avvikling av publiseringsindikatoren, eller de såkalte tellekantene.

NTNU har flest på topplisten over de som publiserer mest

NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen hadde flest mestpubliserende forskere på topp 200-liste 2017-2020.

Fiktiv fransk protestforsker utfordrer «tellekanter», har publisert nær 200 artikler

Med Camille Noûs på laget vil franske forskere «demonstrere absurditeten ved individuelle kvantitative vurderinger».

Stikker kniven inn i lister over verdens mest siterte... og vrir rundt

Bak 150 forfattere på siteringstoppen fant de 33.000 andre personer. Nå langer de ut mot rangeringslister.

Tellekanter trengs for å komme gjennom nåløyet

For å komme gjennom nåløyet i en ansettelsesprosess er det nødvendig å ha publisert nok i de riktige tidsskriftene, viser ny undersøkelse.

Civita: Tellekantene brukes for å vurdere individer, stikk i strid med målsettinger

Tellekanter. Tankesmien Civita har spurt norske rektorer og instituttledere om de bruker tellekanter når de vurderer enkeltpersoner ved ansettelser, opprykk og lønnsfastsettelse. Mange svarer ja. Rektorene sier systemet er modent for en reform.

Vi må tenke nytt om forskningsvurdering

Vurdering. En felles-europeisk standard for vurdering av forskning og forskere vil også kunne vise seg å være et helt sentralt virkemiddel for å få til en omstilling til Åpen forskning, skriver førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius.

Røverpublisering er et lite problem

Publisering. At en femtedel av norske forskere ikke publiserer, er et større tap for samfunnet enn at under to prosent av dem har betalt for å publisere på feil sted.

Misbruker forfatterskap for å bygge karriere

Publisering. Hver tredje forsker innrømmer at de har satt opp en medforfatter som ikke fortjener det, viser ny studie.

Menn er best på tellekanter

Tellekanter. Menn er flinkest til å publisere poeng innenfor det norske tellekantsystemet, viser nye publiseringstall. Det nasjonale publiseringsutvalget har nedsatt en arbeidsgruppe for å finne årsaker.

Slag i lufta fra UiOs rektorat

Tellekanter. NIFU svarer på kritikken av Indikatorrapporten som kom fra rektoratet på Universitetet i Oslo.

Utenlandske forskere flytter fra tellekantene

Forskerne David og Leslie Rutkowski flyttet til Norge for to år siden med planer om å bygge forskerkarrierene sine her. Tellekanter, rangering og høye levekostnader får dem til å flytte hjem igjen.

En manglende brikke i finansieringspuslespillet

Madeleine Sjøbrend, masterstudent og eks-studentpolitiker, stusser over at tellekantene skaper så stor debatt, mens det er liten eller ingen debatt når departementet vil knytte bevilgning opp mot utviklingsavtaler, noe hun selv forøvrig synes er et godt forslag.

Kutt ut tellekantene. Ikke la målinger erstatte målene.

Svein Sjøberg refererer til det som blir kalt Campbells lov i sitt svar til Haugstad i debatten om Aarebrot og tellekanter: Når en indikator brukes som grunnlag for beslutninger, vil den korrumpere og forvrenge det den var ment å måle.

Om Aarebrot og tellekanter

Det er pussig å bruke Frank Aarebrot som et argument mot tellekantsystemet, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i dette innlegget.

Kan vi vente oss en bølge av nobelpriser til Norge?

Professor Rolf Reber mener tellekantsystemet er skadelig for vitenskapen i Norge, og skriver det er bra det er lansert rangeringer med de mestpubliserende forskerne, fordi listene synliggør svakhetene i systemet.

Hard kritikk mot lister over tellekanttopper

Verken NIFU-forsker Gunnar Siversten eller medlem av publiseringsutvalget, Jorunn Vindegg, er spesielt tilhenger av listen med 100 forskere rangert etter publiseringspoeng som Khrono har publisert.

Lærebøker og insentiver

Institusjonene må selv bidra ved å la sine beste fagfolk bruke tid på å skrive gode lærebøker, skriver Vidar Røeggen og Terje Lohndal.

— Unge forskere kan for lite om publisering

Under en forskerutdanning lærer man mye, men ikke det viktigste av alt: Publisering. Det vil professor Bodil Holst gjøre noe med.

Hvordan melke nye tellekanter

Professor Frode Eika Sandnes tror det nye tellekantsystemet kan føre til mer taktisk publisering blant forskerne. Her trekker han fram mulige strategier.

Krøllete tellekantar

Den nye metoden for å rekne ut publikasjonspoeng er morsom, men veldig gjennomtenkt ser den ikkje ut til å vere, skriv professor Steinar Vakstad i dette innlegget.

Tellekanter og perverse effekter

Bjørn Smestad spør om Mozart var en bedre komponist enn Beethoven, fordi Mozart skrev 41 mot Beethovens 9 symfonier. Rammen er tellekanter og debatt om forskning på HiOA.

Ønsker en felles løsning for kunstarbeid

Deres institutter ligger på bånn i tellende forskning, men på topp med antall kunstansatte. Nå utfordrer de høgskolens forskningsledelse til å finne et felles tellesystem på høgskolen.

Der publisering gir økonomisk uttelling

Instituttleder på Institutt for farmasi og bioingeniørfag skriver om hvordan de der bruker forskningsinsentiver i en strategisk tildeling.

Forskjellige regler når forskningstid tildeles

Den store rapporten om det norske tellekantsystemet peker på at den største utfordringen i Norge er at bruken lokalt varierer for mye. En sjekkerunde på høgskolen bekrefter inntrykket.

Utdanning - opp og fram

Det kan altså være en manglende balanse: mye vekt på FoU, mindre på nyvinning og forbedring i utdanning. Dekan Dag Jenssen har samlet inntrykk etter Nokuts jubileumskonferanse.

Tellekanter dårlig tilpasset profesjonsfag

Tord Høivik utfordrer i denne kronikken prorektor Frode Eika Sandnes på temaet tellekanter. I kommentarfeltet under saken svarer Sandnes blant annet: Å skrive en tellende publikasjon i året burde ikke være avskrekkende, eller urimelig, for en som kan håndverket.