NTNU har flest på topplisten over de som publiserer mest

Forskerforum har fått innsyn i listen over landets 500 mestpubliserende forskere i perioden 2017-2020. Det er forskningsregistreringstjenesten Cristin og Unit, deres mor-organisasjon, som sitter med denne oversikten.

• Se også: Her kan du lese saken til Forskerforum, og se deres oversikt

Khrono har gått gjennom oversikten og sett nærmere på de 200 forskerne som har publisert med, der publiseringspoengene for årene 2017-2020 er lagt sammen, og deretter sett på hvilke universiteter og høgskoler som dominerer listen.

149 av 200 ved universiteter og høgskoler

149 av de 200 forskerne med flest publiseringspoeng jobber ved universiteter og høgskoler.

Av de 51 andre er det mange forskere ved helseforetak, og noen forskningsinstitutter har også flere forskere representert, blant annet Sintef og Folkehelseinstituttet.

Blant helseinstitusjonene er det Oslo universitetssykehus som dominerer, med 17 forskere på topp 200-lista.

Helt på topp finner vi NTNU som har 37 forskere på topp 200-lista.

Dette er forskere som i sin publisering har oppgitt NTNU som førsteinstitusjon. 32 har bare NTNU som oppdragsgiver, mens fem også har andre som oppdragsgivere i sin registreringsinformasjon, men NTNU er førsteregistrert hos disse.

NTNU toppet også tellekantene da Khrono laget en tilsvarende topp 100-liste i 2017.

Les også fra 2017

Her er de 100 forskerne som topper tellekantene

Universitetet i Oslo har i den siste oversikten 35 tilsvarende registreringer, men er oppgitt som andreinstitusjon for en rekke forskere ved Oslo universitetsykehus.

Universitetet i Bergen har 24 registrering, hvorav 14 er kun med UiB som institusjon.

Alle landets 10 universiteter har forskere inne på topp-200 lista 2017-2020, men færrest slike forskere finner vi ved de ferskeste universitetene OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge — med 2 stykker.

Blant høgskolene har Høgskulen på Vestlandet 2 på lista, og Høgskolen i Østfold 1.

Hos de private er det Høyskolen Kristiania som gjør det best med 4 på denne topplista, mens BI er registrert med 3 og VID og MF med hver sin ene forsker.

Blant de statlige vitenskaplige høgskolene er det kun Norges idrettshøgskole (NIH) som er inne på lista med 6 forskere.

NIH er kjent for å publisere mye, og har i mange år ligget helt i toppen med tanke på snittpublisering per forsker.

NTNU-forsker mest publisert for fjerde år på rad

Målt i pubserlingspoeng er Filippo Berto den mest publiserte akademikeren i Norge.

Siden 2017 har Filippo Berto, som er professor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU, toppet listen over de forskerne som publiserer mest i Norge.

Da Forskerforum intervjuet han i forbindelse med den samme plasseringen i 2019, fortalte han at han ofte er den første som ankommer kontoret og den siste som drar.

— Jeg er svært begeistret for jobben min. Jeg ser på den også som en hobby, og prøver å bruke så mye tid på den som mulig, sa han den gang. Mellom 2017-2020 har Berto 280.13 publiseringspoeng - 88,8 av de i 2020.

Da Khrono kontaktet han for en kommentar til årets resultat, hadde ikke oppskriften på hans suksess forandret seg. Men han understreker at dette ikke er et resultat av hans arbeid alene.

— Hardt og daglig arbeid er en ting; men det er utmerkede interne samarbeidspartnere, og gode internasjonale nettverk som er nøkkelen, sier Berto i en tekstmelding. Han er for tiden på juleferie.

— Hvordan klarer du vedlikeholde produksjonsnivået og samtidig begeistringen for faget?

— Vi har blitt publisert i høythengende akademiske journaler, så det handler ikke bare om kvantitet, sier Berto.

Les også

Forskere i Norge har produsert 1000 flere artikler i 2020 enn året før

Få kvinner på topplista

Kreftforsker Elisabete Weiderpass er den eneste kvinnen blant de 30 mest publiserende forskerne i Norge. Hun er direktør for International Agency for Research on Cancer og professor i kreftepidemiologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Til Khrono forteller Weiderpass at hun har permisjon fra sine jobber i kreftregisteret i Norge og professor II-jobben ved UiT og planen er at hun skal tilbake til når hennes første, eventuelt andre, åremål ved Iarc/WHO er over.

Weiderpass er professor i kreftepidemiologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Samtidig som Weiderpass de siste tre årene har hatt en stilling med store administrative oppgaver er hun likevel helt i toppen blant de mestpubliserende forskerne registrert i det norske systemet Cristin, med sin fjerde plass. Hun er også den eneste kvinnen blant de 30 mestpubliserende sett over denne fireårsperioden.

— Helt ærlig, dine resultater er jo ganske utrolig. Hvordan får du det til, og får tid til alt?

kreftforskning

Internasjonal direktør og mestpubliserende kvinne

— Dette er resultat av et systematisk arbeid. Jeg prioriterer arbeidet med publiseringer hver dag, forteller Weiderpass. Tidligere forsket hun på heltid, når må hun bruke mye tid også på administrasjon.

— Hva synes du om slike lister som dette?

— Jeg kjenner ikke tallene bak resultatene dere presenterer, og kan ikke gå god for resultatene sånn sett. Men for egen del må jeg si at det er helt fint med positiv oppmerksomhet når man har jobbet hardt over lang tid, sier Weiderpass.

Hun trekker fram at i vår tid er kunnskapen om vitenskapelig publisering og prosess er viktigere enn noen gang.

— Pandemien har lært oss at det kan være et stor utfordring at allmenheten ikke er kjent med, og dermed heller ikke forstår, hva en vitenskapelig prosess innebærer. og at vitenskap handler om helt andre ting enn å danne en opinion og være meningsbærende, understreker Weiderpass.

Kvinnen med nest mest publiseringspoeng

Blant de 500 mest publiserende er det bare 82 kvinner, eller 16 prosent.

Professor ved UiT Norges arktiske universitet, Solveig Hofvind er på 33. plass over dem med flest publiseringspoeng, og den kvinnelige forskeren med nest mest publiseringspoeng samlet i disse fire årene.

Fra 2017-2020 har hun skaffet seg 64.32 publiseringspoeng til sammen. Hofvind leder mammografiseksjonen i Kreftregisteret, og er leder for det nasjonale Mammografiprogrammet.

— Jeg har et stort engasjement for arbeidet mitt, sier hun til Khrono.

— Det er nok som for Elisabete Weiderpass — at man kanskje får et svar på hvordan dette er mulig hvis man undersøker når jeg svarer på e-poster, legger hun til.

Hofvind drives av ønsket om å redusere dødeligheten av brystkreft.

— Jeg har et sterkt ønske om å hjelpe kvinner, sier hun.

Hun trekker også fram arbeidslaget som er rundt henne.

— Det er en veldig fin gjeng. Man klarer sjelden å gjøre sånt som dette alene. Vi gjør hverandre gode, sier hun.

— Hvor viktig er det å publisere mange artikler. Er volum viktig, mener du?

— Volum i seg selv behøver ikke å bety så mye, mener jeg. Det viktigste er at forskningen er god. Jeg vil heller publisere 10 gode artikler enn 30 dårlige. Publiseringspoeng tar også hensyn til hvilke journaler man publiserer i. Og det er klart — det er jo ønskelig at man publiserer i journaler med mye tyngde internasjonalt, sier hun.

Publisering og prioriteringer

— All tiden du bruker på forskning — går det utover noe?

— Jeg vil ikke si det for min del — men det kan nok lett det. Jeg drev mye med idrett som barn og ungdom. Noen påpekte at idretten tok veldig mye av tiden min, og at jeg dermed mistet mye av ungdomstiden min. Men vi hadde jo et samhold i idretten. Det var min ungdomstid, og jeg savner ikke noe ved den. Sånn er det nå og. På fredagskvelden kan jeg sitte og ha hyggelige venninneprater med forskerkolleger i Nederland og England på telefonen, sier hun.

Samtidig erkjenner Hofvind at hun har en tålmodig ektemann.

— Det er sikkert ikke alle som hadde funnet seg i at jeg stakk opp på loftet og jobbet hele tiden — også nå i jula. Man må enten ha en tålmodig partner, eller en som har samme interesse selv, sier hun.

— Det er fortsatt nesten ingen kvinner på denne listen. Har du noen tanker om det?

— Jeg var godt voksen da jeg begynte med forskning, og har store unger nå. Det kan blåse tøft i denne verdenen innimellom. Er man villige til å ta de kampene av og til? Jeg håper uansett kvinner kan bli inspirert til å stå på, sier hun.

Les også fra 2017

Hard kritikk mot lister over tellekanttopper

Endringslogg:

12.01.2022, kl. 8.55: Oppdatert med ferske kommentarer fra Elisabete Weierpass, og lenket til nytt intervju med henne.